Redigerer William Longchamp (avsnitt)

==Liv og virke==
[[Fil:Ely-071.jpg|thumb|left|[[Katedralen i Ely]].]]
Han gikk mot slutten av [[Henrik II av England|Henrik IIs]] regjeringstid i tjeneste hos kongens sønn erkebiskop [[Geoffrey av York]] som [[erkediakon]] i [[Rouen]]. Henrik II mislikte ham, og kalte ham for «en sønn av to forrædere».<ref>Brakelond, Jocelin de [https://www.gutenberg.org/files/37780/37780-h/37780-h.htm ''The Chronicle of Jocelin of Brakelond: A Picture of Monastic Life in the Days of Abbot Samson''], Project Gutenberg eBook</ref> Longchamp forlot raskt Geoffrey, og begynte i stedet i tjeneste hos [[Rikard I av England|Rikard I]], som utnevnte ham til kansler for sitt [[Hertug av Aquitaine|hertugdømme Aquitaine]]. Han viste seg der som en dyktig diplomat, noe som mest effektivt demonstreres av den ledende rollen han spilte for å vinne kongens løslatelse fra fangenskap i Tyskland i 1194.<ref>Balfour, David Bruce (januar 1996): [https://opencommons.uconn.edu/dissertations/AAI9625566/ «William Longchamp: Upward mobility and character assassination in twelfth-century England»], ''OpenCommons at UCOnn''</ref>

I 1189 fikk han for første gang virkelig vist sine evner, da han i [[Paris]] overvant Henrik IIs forsøk på å få fred med [[Filip II August av Frankrike]]. Da Rikard kom på tronen ble Longchamp utnevnt til rikskansler og biskop av Ely.

Kongen forlot England i desember 1189, og overlot da ansvaret for [[Tower of London]] til sin kansler. Han foretok da den første utvidelsen av Tower, ved å starte byggingen av en ny ringmur og vollgrav. Dette arbeidet ble først ferdig i 1199, etter Longchamps død. Han fikk også dele embetet som sjefs[[justiciar]] sammen med biskop [[Hugh de Puiset]] av [[Durham bispedømme|Durham]]. De to kom straks i krangel, og i april 1190 klarte Longchamp å presse ut de Puiset.<ref>Staunton, Michael (juni 2017): [https://academic.oup.com/book/5625/chapter-abstract/148647159?redirectedFrom=fulltext «15 Church and Government from Becket to Longchamp»], ''The Historians of Angevin England'', Oxford University Press, ISBN: 9780191822742; s. 281–307</ref>

I juni 1190 ble Longchamp [[pavelig legat]] for [[Klemens III]], og var dermed i kongens fravær øverste leder for både kirke og stat i England. Longchamps forhold til det engelske folket ble vanskeliggjort da han selv var fra Normandie, og ofte ufølsom og uforstående for engelsk kultur og sedvaner.<ref name="Barlow_352–353">Barlow (1988), s. 352–353</ref> Middelalderskribenten [[William av Newburgh]] hevdet at Longchamp var «en tvilsom utlending med uprøvde evner og lojalitet».<ref>Sitart i Gillingham (1999), s. 121</ref>For eksempel virker det sannsynlig at Longchamp ikke snakket engelsk, noe som gjorde forholdet til hans menighet vanskelig.<ref>Bartlett (2000), s. 488</ref> Når han reiste rundt måtte han ha med seg tusen [[ridder]]e, noe som ruinerte de som måtte betale regningen. Til og med [[Johan I av England|prins Johan]] ble foretrukket fremfor Longchamp.

Da Johan kom tilbake til England kom han og hans følgesvenner straks i disputt med Longchamp, som alltid kom tapende ut av stridene. I juni 1191 ble Geoffrey av York, da [[erkebiskop av York]], arrestert under voldelige omstendigheter av Longchamps menn da han steg i land i [[Dover]]. De gikk ut over sine ordrer, som var å hindre erkebiskopen i å komme inn i England før han hadde sverget en troskapsed til Rikard. Denne ugjerningen ble et påskudd for å starte et opprør mot Longchamp, som siden pave Klemens IIIs død ikke lenger var pavelig legat. Longchamps makt ble også truet av [[Walter de Coutances]], [[Rouen erkebispedømme|erkebiskop av Rouen]].

Longchamp ble snart involvert i en fornyelse av sin uenighet med erkebiskop [[Geoffrey av York]].<ref> Gillingham (1999), s. 272</ref> Richard forlot England i mai 1194, og Longchamp fulgte ham til kontinentet, for aldri mer å komme tilbake til England;<ref>Poole (1955), s. 368–369</ref> Longchamp vendte tilbake til keiserens hoff i 1195.<ref name="NationalBiography">Turner (2007)</ref> Richard fortsatte å bruke Longchamp i diplomatiet<ref name="Gillingham_290"> Gillingham (1999), s. 290</ref> – selv om det var Geoffrey som arrangerte en våpenhvile med kong [[Filip II August av Frankrike]] i 1194<ref name="Gillingham_290"/> – i tillegg til å beholde biskopen som kansler, men den fremste maktfaktoren i England var nå [[Hubert Walter]].<ref name="Barlow_385–386"> Barlow (1988), s. 385–386</ref> Longchamp tilbrakte resten av livet utenfor bispedømmet sitt, vanligvis i følge med kongen.<ref>Sharpe (2004), s. 134</ref>

Longchamp døde 31. januar 1197 i [[Poitiers]]. Han hadde da vært på vei til [[Roma]] på diplomatisk oppdrag for den engelske kongen.