Redigerer William Godwin (avsnitt)

== Tidlig liv og utdannelse ==
[[Fil:WilliamGodwin.jpg|thumb|left|William Godwin]]
[[Fil:Mary Wollstonecraft Shelley Rothwell.tif|thumb|Godwins datter Mary, den senere Mary Shelley, 1840]]
Godwin var født i [[Wisbech]] i [[Cambridgeshire]] som sønn av John og Anne Godwin. Familien var middelklasse både på mor- og farssiden, og det var antagelig en spøk da Godwin hevdet at han kunne spore sin slekt tilbake til den store [[Angelsaksere|angelsaksiske]] jarlen [[Godwin av Wessex]]. Godwins foreldre var religiøst tilsluttet en streng form for [[kalvinisme]]. Hans far, som hadde meldt seg ut av [[Den anglikanske kirke|den engelske statskirken]], døde i ung alder og han synes tilsynelatende ikke å ha vist større kjærlighet til sin sønn, men det var det alltid en skjør hengivenhet mellom mor og sønn fram til hun døde i høy alder, til tross for den store meningsforskjellen mellom dem.

William Godwin ble utdannet for sin fars profesjon ved akademiet [[Hoxton Academy|Hoxton]] hvor han studerte under biografen [[Andrew Kippis]] og [[Abraham Rees]], utgiveren av [[leksikon]]et ''[[Cyclopaedia]]''. Godwin var i begynnelsen mer kalvinistisk enn sine lærere og ble en tilhenger en streng kristen sekt grunnlagt av [[John Glas]]. Han beskrev Glas som en framstående nordlig ([[Skottland|skotsk]]) [[apostel]] som etter [[Jean Calvin]] hadde «fordømt nittini av et hundre mennesker, og som hadde tenkt ut en plan for å fordømme nittini av et hundre av Calvins tilhengere».

Han fungerte deretter som prest ved [[Ware]], [[Stowmarket]] og [[Beaconsfield]]. Ved Stowmarket kom han i kontakt med [[Frankrike|franske]] filosofer via en venn, [[Joseph Fawcet]], som hadde sterke [[republikaner|republikanske]] meninger. Godwin kom til [[London]] i 1782, fortsatt formelt som prest, for å forbedre samfunnet med sin penn. Han var en entusiast teoretiker i henhold til de premisser som han la ned; han overtok prinsippene til [[encyklopedi]]anerne, og hans mål ble at alle eksisterende institusjoner, politiske, sosiale og religiøse, måtte veltes fullstendig overende. Han mente likevel at kjølige diskusjoner var en nødvendighet ved hver eneste omgripende endring av samfunnet, og fra begynnelsen til slutten av hans karriere avviste han enhver form for vold eller voldelige endring av samfunnet. Han var en filosofisk radikal i den strengest oppfatning av begrepet.