Redigerer
Wilhelm Mohnke
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv og virke == Mohnke kom fra nordtysk [[middelklasse]]bakgrunn som sønn av en skapsnekker/kabinettmaker.<ref>[https://www.findagrave.com/memorial/28736784/wilhelm-mohnke «Wilhelm Mohnke», ''findagrave.com]</ref> Han meldte seg inn i det [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]]-partiet [[NSDAP]] i 1931 og i november samme år i [[Schutzstaffel|SS]]. Han deltok under kampene i [[Frankrike]] i [[1940]] som kompanisjef i [[Leibstandarte-SS Adolf Hitler]] og tok over kommandoen for [[bataljon]]en da lederen av denne ble skadet. Han ble etter krigen beskyldt for å stå bak [[drap]]ene på 80 engelske [[krigsfange]]r på denne tiden, men dette kom aldri for retten, da bevisene var for svake. Senere deltok han som bataljonsjef i Balkanfelttoget, hvor han mistet en fot under et luftangrep [[6. april]] [[1941]]. Legene ville amputere hele beinet, men ble nektet å gjøre dette av Mohnke. Etter dette fikk Mohnke [[Krigsordenen av det tyske kors]] i gull. Etter å ha kommet seg etter skaden, dannet Mohnke panserenheten i ''[[Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'', med blant andre [[Sepp Dietrich]] som en av sine underordnede. Etter hvert hadde han forskjellige kommandoer, blant annet fikk han [[Jernkorsets ridderkors]] under kampene i [[Normandie]] i [[1944]], da han fikk hindret de allierte invasjonsstyrkenes framrykking i perioden 10.-20. juni. Han ble også her senere beskyldt for drap på 35 kanadiske krigsfanger, men dette kunne heller ikke bevises etter krigen. [[30. januar]] [[1945]] ble han forfremmet til ''[[SS-Brigadeführer]]'' og ledet deler av forsvaret ved [[Rhinen]]. Her ble han igjen skadet under et luftangrep, blant annet ble hørselen svekket. Etter å ha kommet seg etter denne skaden, ble han satt inn i forsvaret av Berlin, hvor han ledet forsvaret av de sentrale byområdene med rester fra ulike militære enheter. === Berlins fall === 20. april 1945 rykket Mohnke inn i Hitlers rikskanselli i Berlin med sin kampgruppe på nesten tusen SS-menn,<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 33), Aschehoug, 1976, ISBN 8203084923</ref> nå som kommandant i rikskanselliet og direkte underlagt Hitler. I mai 1933 var han den første, og i april 1945 den siste vakthavende i rikskanselliet<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 72-74)</ref> som nå var som et glimt av [[helvete]]. [[Ventilasjon]]sanlegget blåste ikke lenger frisk luft inn i [[tilfluktsrom]] og [[bunkers]], men brannrøyk og ruinstøv fra gatekampene utenfor, forverret av stanken fra de tilstoppede [[toalett]]ene. Det svake lyset blafret og slo seg av og på. Mohnkes menn - presset sammen med sivilbefolkning som søkte skjul for ildgivningen - satt, stod og lå som i et [[slaveskip]], og falt i søvn stående, straks de fikk avløsning.<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 87)</ref> Russerne brøt igjennom til [[Potsdamer Platz]], 3-400 meter fra [[førerbunkeren]], og Hitler spurte: «''Mohnke, hvor lenge kan De holde stand?''» Svaret var: «''24 timer, ikke lenger.''»<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 100)</ref> Hitler tok da livet av seg rundt midnatt 30. april 1945, mens russerne nærmet seg. Om ettermiddagen 1. mai 1945 avga Mohnke rapport til [[Joseph Goebbels]] og [[Martin Bormann]] om sitt forestående utbrudd for å ta seg nordover til britisk sone. Bormann ble grov i anledning av at kabelen til russernes frontkommando var brutt, og Mohnke hadde små sjanser for å få den reparert under sluttkampene som pågikk like utenfor.<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 126)</ref> Han mislyktes også i sitt forsøk på å redde [[Goebbelsbarna|Goebbels' seks barn]] som foreldrene ønsket å ta med seg i døden. Mohnke ville forsøke å få dem ut av Berlin på en av de få panservognene som fortsatt var tilgjengelige; men Goebbels avslo og sa at russerne ville få tak i barna uansett og sende dem i en partiskole, så de en dag kanskje kom til å agitere mot Tyskland og fordømme foreldrene sine.<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 132)</ref> Mohnke fikk avtalt med [[Helmuth Weidling|general Weidling]] at Weidling utsatte kapitulasjonen til 2. mai, slik at de innesperrede i rikskanselliet fikk natten til 2. mai på seg til å bryte ut. Kl 23 1. mai begynte de ti gruppene, med 20-30 minutters mellomrom, å krysse [[Wilhelmplatz]], ta seg ned i Kaiserhof undergrunnsstasjon og deretter gå østover til [[Stadtmitte undergrunnsstasjon]], under [[Friedrichstrasse]], gjennom ''[[U-Bahn]]''-tunnelen under elven [[Spree]] til Wedding. På Stettiner jernbanestasjon ville de forhåpentlig være utenfor den russiske ringen og kunne ta seg videre nordover til [[Schwerin]] og [[Karl Dönitz|admiral Dönitz]] i [[Plön]]. Mohnke hadde med seg [[Nazi-Tyskland]]s siste statsdokumenter, med kopi av Hitlers testamenter, pakket i vanntett stoff sammen med [[juvel]]er fra krigsdekorasjonen «det gylne ekeløv med sverd og [[briljant]]er». Med voksduk ytterst la han pakken inn på brystet, og avtalte med oberstløytnant Klingemeier at denne skulle overta pakken om Mohnke omkom.<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 146-47)</ref> === Etterkrigstiden === Han ble arrestert av russerne [[2. mai]] [[1945]] ved Wedding-bryggeriet, etter at han hadde ledet en gruppe som flyktet fra [[Førerbunkeren]] to dager før. Han ble først plassert i isolat av russerne, og senere flyttet til et fengsel for høye offiserer i Woikowo. [[10. oktober]] [[1955]] ble han løslatt og arbeidet etterfølgende som forhandler av lastebiler og trailere i Barsbüttel ved [[Hamburg]] i Tyskland. Det britiske parlamentsmedlemmet Jeff Rooker prøvde forgjeves å få rettsforfulgt Mohnke for krigsforbrytelser han var mistenkt for fra krigens første del. Mohnke døde i nærheten av [[Eckernförde]] i [[Schleswig-Holstein]] i en alder av 90 år.<ref>[https://www.findagrave.com/memorial/28736784/wilhelm-mohnke «Wilhelm Mohnke», ''findagrave.com]</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon