Redigerer Wilhelm Mannhardt (avsnitt)

== Oppvekst og utdannelse ==
Mannhardt ble født i Slesvig. I femårsalderen flyttet han med sine foreldre til havnebyen Danzig (nå: Gdańsk), hvor faren, som var [[mennonitt]]prest, fikk en stilling predikant. Her var det at gutten vokste opp. Alt i barndommen var han plaget av ryggproblemer, komplikasjoner med hjertet og [[astma]]. Dette var alle sykdommer han i varierende grad led av hele livet igjennom. Mannhardt var kortvokst og svak, og lå derfor ofte i månedsvis i strekk til sengs.

I perioden 1842 til 1851 gikk han på gymnasium, men måtte på grunn av sykdom stadig motta privatundervisning. Det var også nå han tok til å interessere seg for folkelige tradisjoner, noe hans Urgroßmutter og mors sans for fortellinger sterkt bidro til. Han fattet også levende interesse for verdenslitteraturens store mytefortellinger; [[Odysseen]], [[Edda]], [[Nibelungenkvadet]] og [[Ossian]], liksom han også lot seg begeistre over [[Brødrene Grimm|brødrene Grimms]] ''Mythologie''. Dermed satte han allerede som gymnasiast i gang med å samle hva han mente var «heidnische Alterthümer», og noterte seg bøndenes muntlig meddelte kunnskaper og tanker.

Påsken 1851 ble Wilhelm Mannhardt innskrevet som student ved [[Humboldt-Universität zu Berlin]]. Her studerte han under Jakob Grimm og tok fagene germanske språk, [[sanskrit]] og historie. To år senere skiftet han universitet og ble student i [[Tübingen]], hvor han i 1854 med en avhandling over gammeltyske kongsnavn promoverte til den filosofiske doktorgrad.

Siden studietiden i [[Berlin]] regnet han seg selv som elev av [[Jacob Grimm]], og han sto nå i direkte vitenskapelig ledtog både med den store nestoren i tysk folkloristikk, og andre betydningsfulle forskere som Karl Müllenhoff, Karl Simrock, Ernst Moritz Arndt og Johann Ludwig Uhland. I 1853 ble Mannhardt kamerat med mytologen Johann Wilhelm Wolf, og publiserte flere artikler i meningsfellens ''Zeitschrift für deutsche Mythologie und Sittenkunde''. Da vennen brått døde i 1855 trådte Mannhardt selv inn i rollen som utgiver. Han fungerte som tidsskriftets redaktør frem til i 1859.

I tidsskriftet var det ikke bare arbeider over tyske gjenstander og folkeminner som fant plass, men også [[Varulv]]tro og [[vampyr]]myter. Ved siden av hadde Mannhardt litt inntekter av å være huslærer hos borgerlige og adelige familier i [[Berlin]] og [[Schleswig]].