Redigerer Wilhelm Gustloff (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Wilhelm Gustloff ble født i [[Schwerin]] i [[Mecklenburg-Schwerin|Storhertugdømmet Mecklenburg-Schwerin]]. Han fullførte middelskole og gikk så i lære som bankmann. Han hadde en [[Kronisk sykdom|kronisk]] lungelidelse og ble derfor ikke innkalt til soldattjeneste i [[første verdenskrig]]. 

I 1917 flyttet han til [[Davos]] i Sveits for å prøve å kurere sin lungelidelse. Her ble han ansatt ved det sveitsiske fysikalsk-meteorologiske forskningsinstitutt. 

=== Nasjonalsosialist ===
I 1921 ble han medlem av [[Deutschvölkischer Schutz- und Trutzbund]], og i 1929 av [[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei]] (NSDAP). Fra 1932 var han ''Landesgruppenleiter'' for [[NSDAP/AO|NSDAP-Auslandsorganisation]] (NSDAP/AO) i Sveits og samtidig også «[[Hilfskasse der NSDAP|Hilfskassen]]-Obmann». Etter at  [[Machtergreifung|nasjonalsosialistene fikk makten]] i Det tyske rike i januar 1933 forsterket Gustloff sine aktiviteter og bygde opp et nettverk av «støttepunkter» i [[Bern]], [[Glarus]], [[Lausanne]] og [[Zuoz]], og «[[NSDAP-Ortsgruppe|Ortsgruppen]]» i Davos, [[Lugano]], [[Zürich]] og [[Basel]]. I midten av 1934 var det blitt 27 støttepunkter og 14 ''Ortsgruppen''; på syv steder var det [[Hitlerjugend]]- og [[Bund Deutscher Mädel|BDM-grupper]], og det var en utviklet landsorganisasjon med sekretariat, adjutant, propagandaleder, skattmester og presseleder. Frem til 1936 hadde han blant de 100 000 utenlandstyske i Sveits klart å verve 5000 som NSDAP-medlemmer, og fant også støttespillere blant den sveitsiske nasjonale befolkning. Men målet å vinne den sveitsiske offentlighet var langt unna. 

Han hadde også som ansvar å distribuere den antisemittiske propagandaskriftet ''[[Sions vises protokoller]]'' og la meget innsats i dette, i den grad at sveitsiske jøder saksøkte bokens distributør, altså den sveitsiske NSDAP/AO, for bakvaskelse.

De sveitsiske myndigheter så med voksende bekymring på Gustloffs virksomhet, og den ble tatt opp i parlamentet. Man overveide å utvise ham. Fra tysk side ble det meldt at man hadde til hensikt å gjøre ham til [[attache]] ved ambassaden og dermed gi ham [[diplomatisk immunitet]]; sveitserne meldte tilbake at de alltids hadde muligheten å erklære ham ''[[persona non grata]].''

=== Drap, begravelse ===
I 1936 ble Gustloff  skutt og drept med revolver av den kroatiske [[jøde|jødiske]] studenten [[David Frankfurter]] (1909–1982), som oppsøkte ham i hans bolig i Davos. Gustloff var da akkurat returnert fra Berlin der han hadde deltatt på treårsjubileet for den nazistiske maktovertagelse. 

Gustloff fikk tysk statsbegravelse i [[Schwerin]].  Hans båre ble transportert med et eget tog fra Davos til Schwerin, med opphold i [[Stuttgart]], [[Würzburg]], [[Erfurt]], [[Halle (Sachsen-Anhalt)|Halle]], [[Magdeburg]] og [[Wittenberg]]. Til stede ved begravelsen var [[Adolf Hitler]], [[Joseph Goebbels]], [[Hermann Göring]], [[Heinrich Himmler]], [[Martin Bormann]] og [[Joachim von Ribbentrop]]; tusener av [[Hitlerjugend]] stod langs begravelsesprosesjonen. Gustloffs enkke, mor og bror fikk ved begravelsen Hitlers personlige kondolanser.

Gustloff ble utropt til ''Blutzeuge'' (blodvitne) for den nasjonalsosialistiske sak, og hans endelikt ble del av den propaganda som tjente til begrunnelse for pogromen ''[[Kristallnacht]]'' i 1938. Hans enke Hedwig, som hadde vært Hitlers sekretær, fikk fra Hitler personlig en månedlig «æreslønn» på 400 [[Reichsmark]].