Redigerer Wilhelm Conrad Röntgen (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han ble født i en landsby litt øst for [[Düsseldorf]], men hans mor Charlotte Constance var nederlandsk, og da Röntgen var tre år, flyttet hele familien til [[Apeldoorn]] i [[Nederland]], der han vokste opp. Han var et skolelys, men da han gikk ut fra den tekniske høyskole i [[Utrecht]] som nittenåring, fikk han dårlig karakter i ett fag – nemlig [[fysikk]], rett og slett ''zeer slecht'' («svært dårlig»). Kort tid etter ble han utvist fra skolen etter at en medelev hadde tegnet en [[karikatur]] av en upopulær lærer på tavlen, og Röntgen ikke ville si hvem den skyldige var. Dermed var muligheten for en universitetsutdannelse utelukket, inntil en venn av familien fortalte dem at ''[[Eidgenössische Technische Hochschule Zürich|Eidgenössische Technische Hochschule]]'' i [[Zürich]] opptok studenter uten formelle papirer, såfremt de bestod en [[opptaksprøve]]. I november [[1865]] begynte Röntgen sine studier ved skolen.<ref>Arnulf Skjennald: «Fra X-stråler til computere», ''P-akademiet,'' bind XXVIII (s. 163), forlaget Transit, Oslo 2003, ISBN 82-7596-151-3</ref>

=== Karriere ===
I 1875 ble han professor i fysikk i Hohenheim, fra 1876 i [[Strasbourg|Straßburg]], fra 1879 i [[Justus-Liebig-Universität Gießen|Gießen]], fra 1888 i [[Würzburg]] og endelig fra 1900 til 1920 i [[München]].

Han beskjeftiget seg med [[krystallografi]], [[termodynamikk]] og [[elektrodynamikk]].

Mens han eksperimenterte med elektrisitet, oppdaget han den 8. november 1895 en ny form for stråling som han kalte «X-stråler», siden de var ukjente. På engelsk kalles de fremdeles ''X-rays'', men på noen språk, som tysk og skandinavisk, brukes betegnelsen «[[røntgenstråling]]», enda Röntgen selv ikke ønsket navnet sitt i betegnelsen for strålingen. Det hele startet med hans forskning på [[katode]]stråler, dvs. elektriske utladninger i glassrør som inneholder fortynnet gass. Også [[Thomas Alva Edison]] og [[Kristian Birkeland]] var opptatt av dette; Birkeland la grunnlaget for sine teorier om [[nordlys]] ved hjelp av slik forskning. Röntgen på sin side eksperimenterte en kveld i et mørklagt rom med et katoderør som var pakket inn i svart papp. En plate med [[barium]] platinocyanid som lå bordet ved siden av, blusset med [[luminescens]] hver gang det kom en utladning i katoderøret. Bare [[bly]] og [[platina]] var ugjennomtrengelige for de uforklarlige strålene. Röntgen la merke til at holdt han hånden sin mellom røret og platen, kunne han se håndknoklene sine. Han studerte fenomenet i syv uker hvor han både spiste og sov i laboratoriet. Så ba han sin kone Anne Bertha om å legge hånden over en fotografisk plate. Etter bestråling med katoderøret i et kvarter, så man etter fremkalling av platen Anne Berthas hånd, knoklene inni dem og de to ringene på [[ringfinger]]en hennes.<Ref>Arnulf Skjennald: «Fra X-stråler til computere», P-akademiet, bind XXVIII (s. 166)</ref>

Det første [[røntgenrør]]et ble fremstilt i Stützerbach i [[Thüringen]] etter Röntgens anvisninger.

Röntgen dro motvillig til Stockholm for å motta prisen sin, den første nobelpris noensinne i fysikk. Nobelforedraget ville han imidlertid ikke holde, for han stod fast på at dette jo var «gammelt nytt». Han ville av moralske grunner heller ikke ta patent på sin [[oppfinnelse]] og tjene penger på den, så [[Thomas Edison]] grep sjansen i stedet og sikret seg patentet på Röntgens oppfinnelse.<Ref>Arnulf Skjennald: «Fra X-stråler til computere», P-akademiet, bind XXVIII (s. 168)</ref>

[[Grunnstoff]]et [[røntgenium]], oppdaget lenge etter hans død, er oppkalt etter ham.