Redigerer Wilfred den hårete (avsnitt)

==Liv og virke==
Wilfred stammet fra regionen [[Carcassonne]], et område som i moderne tid er del av Frankrike. Det formodes at han ble født i området rundt [[Prades (Pyrénées-Orientales)|Prades]] i [[grevskapet Conflent]].

Han ble [[greve av Urgell]] i 870, og av [[Cerdanya]] samme år, og [[karolingerne]] overdro ham i 878 grevskapene [[grevskapet Barcelona|Barcelona]], [[grevskapet Girona|Girona]] og [[grevskapet Besalú|Besalú]] fra 878, samt av [[Osona (comarca)|Osona]] i [[Marca Hispanica]] («Den spanske mark»). 

Han forente disse grevskapene og dessuten bispedømmet [[Osona]] og [[klosteret Montserrat|Montserrat]] til et rike som i stor grad var autonomt fra [[Frankerriket]], og forvaltet det fra [[Barcelona]].<ref name="Lobo">[http://www.lobo-w-j.eu/2014/01/13/graf-guifre-el-pilos-die-urspr%C3%BCnge-kataloniens/ ''Graf Guifré el Pilós – Die Ursprünge Kataloniens''] på lobo-w-j.eu</ref>

Wilfred var den siste greve av Barcelona som ble innsatt av frankerne. Fra [[Karl den skallede]] fikk han retten til å la tittel og territorier gå i arv. Fra dette tidspunkt ble dette en varig ordning, og frankerkongene vedvarte med å respektere dette. Slik ble han det første av et dynasti av grever i Barcelona, og slik ble grunnlaget for et uavhengig [[Katalonia]]skapt. (Ved hans død i 897 skulle da også hans sønn Wilfred II disse katalanske grevskapene.)
[[Fil:Origen_de_l'escut_del_comtat_de_Barcelona_de_Lorenzale.jpg|thumb|left|260px|Legenden om de katalanske farger.]]
[[Fil:Wilfredo el Velloso 01.jpg|mini|Statue av Wilfred den hårete i [[Madrid]], utført av [[Luis Salvador Carmona|L.S. Carmona]], 1750–53]]
Det var antagelig også til denne tid at den katalanske farger - som blant annet gikk igjen i dets flagg - ble til. Ifølge legenden besøkte Karl den skallede Wilfred på sykesengen etter at han var blitt såret i kamp. Der dyppet han sine fingre i den såredes blod, og strøk så fire streker over dennes foreløpig helt blanke skjold. De ble til de såkalte ''quatre barres'', som er å se på den katalanske fanes gule duk  ([[senyera]]).<ref name="111Orte">{{Literatur |Autor=Dorothee Fleischmann, Carolina Kalvelage |Titel=111 Orte an der Costa Brava, die man gesehen haben muss |Verlag=Emons Verlag |Ort=Köln |Datum=2015 |ISBN=978-3-95451-561-5 |Kommentar=81 – Wiege Kataloniens}}</ref>

Wilfred opprettet i 880 eller deromkring klosteret  [[Santa Maria de Ripoll]], senere kalt «Katalonias vugge»<ref name="111Orte" /> og i 885 det nærliggende kvinneklosteret  [[Sant Joan de les Abadesses]], der også hans krone oppbevares. Han innsatte sine barn som abbed og abbedisse i disse klosterne. Hans barnebarn  [[Oliba de Besalú|Oliva]] skulle som abbed av Ripoll som Katalonias åndelige leder.

Fra 884 var [[muslim]]ene blitt mer og mer urolige over hvordan de kristne i riker i nord ekspanderte. Wilfred hadde etablert forsvarsverker eller borger i området [[Ausona]] ved [[Cardona (Spania)|Cardona]], [[Bergueda]] og [[Vall de Lord]]; noen var til og med sønnenfor elven [[Llobregat]] i [[Vall de Cervelló]]. Wilfreds rike hadde nå ekspandert så langt sørover at muslimene ikke lenger kunne neglisjere det som foregikk.

Som svar på dette befesten den muslimske hersker [[Isma'il ibn Musa|Isma'il ibn Musa ibn Qasi]] byen [[Lleida]] (Lérida). Wilfred følte seg utfordet av dette, og angrep  Ismail ved Lleida. Angrepet var en katastrofer. historikeren [[Ibn al Athir]] beskriver hvordan byens forsvarere massakrerte angrepsstyrken fra Barcelona.<ref name="Diccionari">{{cite book|author=Jesús Mestre i Campi|title=Diccionari d'Història de Catalunya|publisher=Edicions 62|year=1998 |pages= 575, entry: "Isma'il ibn Musà"|ISBN=84-297-3521-6 }}</ref> 

Fremgangen gav Ismails etterfølger [[Lubb ibn Muhammad|Lubb ibn Muhammad ibn Qasi]] blod på tann, og i 897 rykket han frem mot Barcelona.  Wilfred døde i kamp den 11. august 897.  Han ble begravet i [[Santa Maria de Ripoll|klosteret]] i [[Ripoll]].