Redigerer Wien (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende|Wiens historie}}
I romertiden var Wien en befestet leir, [[Vindobona]]. I [[1278]] ble den sentrum i det [[habsburg]]ske rike (senere [[Østerrike-Ungarn]]), noe den var frem til slutten av [[første verdenskrig]], og som medfører at Wien i dag er mye større og mer praktfull som hovedstad enn det nåværende Østerrikes størrelse skulle tilsi. Hele den indre byen finnes på [[UNESCO]]s liste over verdens kulturarv. Den ble utsatt for store ødeleggelser under [[annen verdenskrig]], men gjenoppbygget etter krigen.

Wien spilte også en stor rolle i stridighetene mellom de europeiske maktene og [[Det osmanske riket]], og fra begynnelsen av 1500-tallet lå byen nært grensene mot Det osmanske riket. I [[1529]] ble Wien for første gang beleiret av de osmanske troppene, som imidlertid måtte heve beleiringen etter kort tid. I [[1683]] ble imidlertid Wien [[Slaget ved Wien|beleiret av osmanene for andre gang]], og først etter hjelp fra en rekke [[katolsk]]e stater, deriblant [[Polen]], klarte de keiserlige troppene å heve beleiringen. I de påfølgende krigene ble imidlertid tyrkerne jaget bort fra de ungarske slettene, og Wien ble ikke lenger en grenseby. Et varig minne fra den tyrkiske beleiringen er wienernes forkjærlighet for [[kaffe]].

I [[1809]] led [[Napoleon]] sitt første store nederlag utenfor Wien, men han holdt byen okkupert en stund. Wiens befolkning ble tidoblet fra ca. 130&nbsp;000 i [[1801]] til over to millioner i [[1910]]. Følgelig var bolignøden større enn i noen annen europeisk by. I 1910 bodde knapt 1% av Wiens befolkning i husstander på bare én familie. Bare 7% disponerte et bad. Mindre enn en fjerdedel hadde toalett. Mange var ''Bettgeher'' (= sengegåere), dvs at de ikke leide et rom, bare en sengeplass. Mange slet med [[tuberkulose]] og [[Fordøyelsessystem|tarm]]infeksjoner på grunn av den sviktende drikkevannsforsyningen. Byen var svært konservativ. Frem til [[1900]] var det forbudt å etablere [[varehus]] i Wien, ettersom mer enn halvparten av innbyggerne levde av å drive en liten forretning som neppe ville tåle for mye konkurranse. [[Telefon]]er og [[heis]]er vant svært langsomt innpass, klær ble sydd for hånd, og frem til [[1918]] var [[skrivemaskin]]er bannlyste fra offentlige kontorer.<ref>Geert Mak: ''Europa'' (s. 60-61)</ref>

===Jødisk befolkning===
På begynnelsen av 1800-tallet hadde [[Galicja]], som da tilhørte det østerrikske keiserriket, en stor og voksende jødisk befolkning, og størstedelen av jødene i [[Det østerrikske keiserrike]] bodde der (omkring 333.000 av offisielt 467.000 i 1850). [[Lemberg]] var på 1800-tallet dominerte jøder (rundt en tredjedel av innbyggerne) og etniske polakker (i overkant av 50 % av innbyggerne); etniske ukrainere utgjorde 10-20 %. Den jødiske befolkningen i Galicia var ved århundreskiftet på over 800.000, samtidig flyttet mange jøder fra Galicia til Wien. Fra 1857 til 1890 økte tallet på jødiske innbyggere i Wien fra 6000 til 146.000 slik at hovedstaden i 1890 hadde 12 % jødiske innbyggere noen som hadde stor betydning for Wiens kulturelle og politiske liv. Jødene fra Galicia slo seg stort sett ned i [[Leopoldstadt]]. Lemberg var sentrum for den jødiske opplysningsbevegelsen, [[haskalá]]. Borgerskapet i Lemberg, både jøder og etnisk polske, brukte stort sett tysk språk til daglig og i skolene, og relaterte seg i stor grad til det kulturelle livet i Wien.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Lviv: A Multicultural History through the Centuries|publikasjon=Harvard Ukrainian Studies|url=http://www.jstor.org/stable/41036810|dato=2000|fornavn=YAROSLAV|etternavn=HRYTSAK|bind=24|sider=47–73|issn=0363-5570|besøksdato=2020-06-19}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Migration of Galician Jews to Vienna, 1857–1880|publikasjon=Austrian History Yearbook|doi=10.1017/S0067237800015253|url=https://www.cambridge.org/core/journals/austrian-history-yearbook/article/migration-of-galician-jews-to-vienna-18571880/4A59DD0F874C211DF265E1C0DD6EC7AB|dato=januar 1975|forfattere=|fornavn=Anton G.|etternavn=Rabinbach|via=|språk=en|bind=11|hefte=|sider=43–54|issn=1558-5255|besøksdato=2020-06-19|sitat=The largest source of the migration was Galicia, with a vast Jewish population that increased from 448,973 in 1857 to 811,183 at the turn of the century.}}</ref><ref>Stanislawski, M. (2007). ''A Murder in Lemberg: Politics, Religion, and Violence in Modern Jewish History''. Princeton University Press.</ref>

Wien hadde i [[mellomkrigstiden]] over {{formatnum:200000}} jødiske innbyggere, nær 10 % av byens befolkning, hvorav mange bidro til byens produktive akademiske og kulturelle liv. Blant andre [[Sigmund Freud]], [[Gustav Mahler]], [[Stefan Zweig]], [[Karl Popper]] og [[Viktor Frankl]]. Nesten alle jødiske østerrikere bodde i Wien som var et viktig senter for sionisme og for jødisk kultur og utdanning.<ref>{{Kilde bok|tittel=Encyclopedia of the Holocaust|etternavn=Rozett|fornavn=Robert|etternavn2=Spector|fornavn2=Shmuel|utgiver=Routledge|år=2013|isbn=1-57958-307-5|utgivelsessted=New York|ref=Encyclopedia|kommentar=with [[David Cesarani]] og David Silberklang}}</ref><ref name="NYT1981">{{Kilde avis|tittel=Austria's Jewish Question|url=https://www.nytimes.com/1981/05/03/magazine/austria-s-jewish-question.html|avis=The New York Times|dato=1981-05-03|besøksdato=2020-02-11|issn=0362-4331|språk=en-US}}</ref><ref name="austria">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/austria|tittel=Austria|besøksdato=2020-02-11|forfattere=|dato=|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org|forlag=|sitat=In 1938, Austria had a Jewish population of about 192,000, representing almost 4 percent of the total population. The overwhelming majority of Austrian Jews lived in Vienna, the capital, an important center of Jewish culture, Zionism, and education. Jews comprised about 9 percent of the city's population. However, by December 1939 their number had been reduced to just 57,000, primarily due to emigration. … Between 1938 and 1940, 117,000 Jews left Austria.}}</ref> Ved folketellingen i 1934 var 92 % av Østerrikes {{formatnum:191481}} jødiske borgere i Wien. Videre bodde 6 % av jødene [[Niederösterreich]] som omslutter Wien og [[Burgenland]] langs grensen til Ungarn.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt9qd1cq|kapittel=Austria|verk=The Greater German Reich and the Jews: Nazi Persecution Policies in the Annexed Territories 1935-1945|redaktør=Wolf Gruner og Jörg Osterloh|forfatter=Albert Lichtblau|dato=2015|utgiver=Berghahn Books|utgave=1|sider=39-67|ref={{SfnRef|Lichtblau2015}}}}</ref>

Under [[Franz Josef]]s lange regjeringstid opplevde jødene frihet og relativ trygghet. En stor del av jødene var assimilert til tyskspråklig kultur og hadde antatt en tysk identitet. Politisk var en stor del av jødene i Wien sosialdemokratiske eller sosialliberale, og la vekt på innsats og kvalifikasjoner fremfor nedarvede privilegier. Ungdom av jødisk bakgrunn gjorde det godt i utdanningssystemet og for eksempel var opp mot 40 % av legestudentene av jødisk bakgrunn.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Leo Alexander's Blueprint of the Nuremberg Code|publikasjon=Pediatric Neurology|doi=10.1016/j.pediatrneurol.2021.10.015|url=https://www.pedneur.com/article/S0887-8994(21)00242-3/abstract|dato=2022-01-01|fornavn=Pedro|etternavn=Weisleder|språk=English|bind=126|sider=120–124|issn=0887-8994|pmid=34844134|besøksdato=2022-10-02}}</ref><ref name="Schmidt">Schmidt, Ulf (2004). ''Justice at Nuremberg: Leo Alexander and the Nazi doctors' trial.'' Springer.</ref>