Redigerer Wick (Skottland) (avsnitt)

== Historie ==
=== Middelalderen ===
[[Fil:WickCaithness.jpg|thumb|left|Utsyn mot brua Bridge of Wick]]
[[Fil:Wick Town Hall (geograph 6897593).jpg|thumb|left|Wicks rådhus]]
Det har vært menneskelig aktivitet rundt Wick fra tidlig [[jernalder]] ved en [[bygdeborg]] ved Garrywhin.<ref>Thomson, Charles (1845): [https://archive.org/stream/newstatisticala01clergoog#page/n370/mode/2up/ ''The new statistical account of Scotland'']. Edinburgh and London: W. Blackwood and Sons. s. 117–177.</ref> Aktiviteten vart inn i den førkristne norrøne perioden, som ble avdekket i 1837 da en rekke norrøne brosjer og armbånd ble gravd fram av arkeologer.<ref>Campbell (1920), s. 60.</ref> Selve stedsnavnet Wick synes å være et norrønt ord, ''vík'', «vik, bukt».<ref> [http://www.wickharbour.co.uk/history.htm «History of Wick Harbour – A Brief History»], ''Wickharbour.co.uk''.</ref>

På 700-tallet bodde en irsk misjonær ved navn sankt Fergus i Wick eller i dens umiddelbare nærhet under sin misjon til folket i området. Han er [[skytshelgen]] for Wick. En av markedene i Wick, Fergusmas, er oppkalt etter denne helgenen.<ref>Campbell (1920), s. 35.</ref> Det antas at kapellet Chapel of St. Tear i sognet Wick nær Ackergill ble grunnlagt 700-tallet av sankt [[Drostan]], hvis tjeneste var i Aberdeenshire.<ref>Myatt, Leslie J.: [http://www.caithness.org/history/articles/saintdrostan.htm «St Drostan in Caithness»], ''Caithness.org.''</ref>

Wick tilhørte [[Norge]] som norsk skattland, det samme gjorde hele Caithness, fram til kongetiden [[Vilhelm I av Skottland]] (1165–1214), da de norske jarlene underla seg kongen av Skottland.<ref> Low, Sidney J.; Pulling, F. S. (1910): ''The Dictionary of English History''. London: Cassel. s. 217.</ref>

Festningen Castle of Old Wick, ofte kjent som «The Old Man of Wick» (eller «Aul man o' Wick») antas å ha blitt bygget rundt [[1160]] av [[Harald Maddadson]], jarl av Caithness og [[Orknøyene]]. Det antas at Harald jarloppholdt seg der. Siden ble den lenge brukt av fiskere som et hjelpemiddel for navigering i [[Nordsjøen]]. ''Origines Parochiales Scotiae'' har nedtegnet disse hendelsene på 100-tallets Wick:

[[Fil:OldCastleWick.jpg|thumb|right|Castle of Old Wick]]
{{sitat|Mellom årene 1142 og 1149 dro [[Ragnvald Orknøyjarl]] inn i Katanes [Caithness] og ble der underholdt i Vik av en husbonde ved navn Svein, sønn av Roald, en meget modig mann. Da Svein Asleifson var på [[Hebridene]], overlot han oppbevaringen av Dungulsbæ, som han hadde fått av Ragnvald jarl, til Margad Grimson, hvis undertrykkelse gjorde at mange søkte tilflukt hos Roald i Vik. Dette førte til en strid mellom Roald og Margad, og sistnevnte dro like etterpå til Wik med nitten mann og drepte Roald. Mellom årene 1153 og 1156 gikk Harald Maddadson, da fellesjarl over Katanes og Orknøyene sammen med Rognvald jarl, over til Katanes og overvintret ved Vik.<ref> Innes, Cosmo (1855): [https://books.google.com/books?id=G-U9AQAAMAAJ&pg=PA777 ''Origines Parochiales Scotiae'']. Edinburgh. s. 2:777.</ref>}}

Omtrent 1330 ble Wick inkludert blant Caithness-landene som var eid av klan Cheyne. Den siste mannlige arvingen, adelsmannen Reginald de Cheyne, døde ca. 1345 og ble etterfulgt av sine to døtre, som ved ekteskap førte landene inn i klanene Sinclair, Sutherland og Keith.<ref> Lewis, Samuel (1851): [https://archive.org/details/topographicaldic02lewi ''A Topographical Dictionary of Scotland''] (2. utg.). London: S. Lewis. s. 2:603.</ref>

Mellom 1390 og 1406 ga kong [[Robert III  av Skottland|Robert III]] byen Wick i arv til Neill Sutherland med en baroni[[burgh]].<ref>''Origines''. s. 2:773.</ref> I 1464<ref>Slaget var mest sannsynlig i 1464, men årstallet også nevnt 1438, jf. [http://canmore.rcahms.gov.uk/en/site/8964/details/tannach/ ''Site Record for Tannach, Battle Of Tannach] {{Wayback|url=http://canmore.rcahms.gov.uk/en/site/8964/details/tannach/ |date=20111006193533 }}, Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland</ref> gikk klanene Gunn og Keith til kamp nær Wick på myren til Tannach, mens begge sider led store tap. Imidlertid ble fiendtlighetene mellom de to klanene ikke avsluttet på den tiden.<ref>[http://www.electricscotland.com/history/caithness/chapter5.htm «Sketch of the Civil and Traditional History of Caithness from the Tenth Century»], ''Electric Scotland''</ref>

=== Tidlig moderne tid ===
[[File:Robert Anderson - Wick's Black Saturday (1885).jpg|thumb|«Wicks svarte lørdag», maleri av Robert Anderson (1885): 1848: 800 båter hadde forlatt Wick havn til fiskefeltene. En forferdelig storm rammet den nordøstlige kysten av Skottland, og båtene ble fanget utenfor havnen og måtte vente på høyvann for å trygt farvann. Mange seile inn ibukten med det innkommende tidevannet, men ble blåst inn i steiner eller kolliderte med andre fartøyer mens skrekkslagne familier fulgt dramaet på land.
37 menn fra Wick druknet, og etterlot seg 17 enker og 63 barn. Til sammen 18 båter gikk tapt.<ref>[https://www.ambaile.org.uk/asset/548/1/ «Painting of Wick's Black Saturday by R. Anderson, 1885»], ''Am Baile''</ref>]]
I 1503 etablerte parlamentet i Skottland en [[sheriff]] for Caithness, som «skulle sitte og ha et sted for administrasjon av kontoret sitt i byen Wick».<ref> [https://books.google.no/books?id=3xhHAQAAMAAJ&pg=PA552&redir_esc=y ''Scots Revised Reports: Court of Session. First Series, Vol. 2'']. Edinburgh: W. Green and Sons. 1900. s. 6:552.</ref>

I 1583, da George Sinclair, 4. jarl av Caithness, døde i Edinburgh, ble hjertet hans brakt til Wick hvor det ble innkapslet i bly og plassert i Sinclairs midtgang ved kirken i Wick.<ref>Mackay, Robert (1829): ''History of the House and Clan of Mackay''. Edinburgh. s. 147.</ref> Imidlertid kom det inn i historien om Wick igjen i 1588 da Wick led i hendene på Alexander Gordon, 12. jarl av Sutherland, i sin kampanje mot den 5. Sinclair-jarlen av Caithness, som hadde drept slektningen hans. Mens Sinclair og hans menn skjulte seg i Girnigoe Castle i nærheten, fortsatte Sutherland med å brenne byen Wick, «en prestasjon uten store vanskeligheter, ettersom stedet på den tiden bare besto av noen få slemme hus med strå med strå». Alle bygninger i byen unntatt kirken ble brent. Under kaoset under brannen gikk en høylander inn i kirken på jakt etter verdisaker, brøt opp blykassen med hjertet til avdøde jarl av Caithness, og skuffet over at det ikke var noen skatter i kassen, kastet han hjertet fra seg.<ref name="Calder">Calder, J.T.: [http://caithness.org/history/historyofcaithness/chapter8/index.htm «History of Caithness»], ''Caithness.org''</ref>

I 1589 gjorde [[Jakob I av England|Jakob VI]] byen til en kongelig burgh til fordel for den femte jarlen av Caithness.<ref>''Originales''. s. 777.</ref>

Wick slapp ikke unna turbulensen i [[Reformasjonen i Skottland|reformasjonsperioden]] da den anglikanske erkediakonen Richard Merchiston fra Bower, utdannet ved [[University of Edinburgh|Universitetet i Edinburgh]], i 1613 ble brakt inn i Caithness av biskop Patrick Forbes. Merchiston, en ivrig [[Ikonoklasme|ikonoklast]], gjorde de [[katolsk]]e byfolket sinte da han ødela steinskulpturen til sankt Fergus, byens skytshelgen. Ved først å gi etter for bymyndighetene som prøvde å forhindre vold, fulgte en gruppe menn likevel presten da han kom hjem om kvelden, tok ham med makt og druknet ham i elven Wick. Da de ble spurt om drapet, påsto de at det hadde vært helgenens verk, som de hevdet de hadde sett over Merchiston, mens han holdt hodet under vannet.<ref>Craven, James Brown (1908): [https://archive.org/details/ahistoryepiscop01cravgoog ''A History of the Episcopal Church in the Diocese of Caithness'']. Kirkwall: Peace. s. 59</ref>

På 1700-tallet var folket i Wick gælisktalende, men ifølge en geistlig rapport fra 1707 kunne de forstå engelsk.<ref>Morrison, Donald (27. mars 2012): [https://www.bbc.com/news/uk-scotland-highlands-islands-17515935 «Census Study Shows Caithness's Gaelic Past»], ''BBC News''</ref>

=== 1800-tallet ===
På slutten av 1700-tallet hadde British Fishery Society etablert fiskehavner ved Tobermory (1787) og Ullapool (1788), men da [[sild]]stimer som det normalt var rikelig av i området flyttet bort fra vestkysten, vendte myndighetene seg mot Wick som et godt prospekt. for sildenæringen. Byggingen av havnen Wick Harbor begynte i 1803 og ble fullført i 1811. Det ble snart en travel havn med skip fra de ytre øyene, kysten av Skottland, [[Wales]], [[Shetland]] og [[Man]].<ref>[http://www.angusmacleodarchive.org.uk/view/index.php?path=%2F8.+The+Fishing+Industry+in+Lewis+and+Scotland%2F1.+Background+and+Overview%2F3.+The+Rise+and+Fall+of+the+Herring+Fishery.pdf «The Rise and Fall of the Herring Fishery»] (PDF). ''The Angus Macleod Archive''.</ref> Med økningen i fiskeriene økte størrelsen på byen, og Wick erstattet Thurso som sentrum for både skipsfart og handel i Caithness.<ref>Campbell (1920), s. 44–45.</ref>

I 1800 ble det bygget en bro ved Wick, tidligere måtte reisende fra sør bare krysse over til Wick via en gangbro på elleve søyler forbundet med planker.<ref name="Calder"/> Wicks rådhus sto ferdig i 1828.<ref> [https://portal.historicenvironment.scot/designation/LB42299 «Bridge Street, Town Hall (LB42299)»], ''Historic Environment Scotland''</ref> Pulteneytown ble grunnlagt i 1808 for å gi plass til de mange skottene som ble fordrevet grunnet [[Highland Clearance|utrenskningen av Høylandet]], og som strømmet til kysten på jakt etter arbeid i fiskeindustrien.<ref>[https://www.gov.scot/Resource/0042/00425984.pdf «Appendix: A New Vision for Wick»] {{Wayback|url=https://www.gov.scot/Resource/0042/00425984.pdf |date=20180116210823 }} (PDF). ''Scottish Government''</ref> To aviser ble etablert i Wick på 1800-tallet: ''John o' Groat Journal'' i 1836 og ''Northern Ensign'' i 1850, som begge sies å ha støttet liberale synspunkter i politikken.<ref>Calder. ''History''. s. 32.</ref> Antallet innbyggere i Wick i 1841 var på 1 333 personer.<ref>''The National Cyclopaedia of Useful Knowledge, Vol.IV'', 1848 London, Charles Knight, s. 16</ref>

I senere år har byen også hatt en forbindelse til Norge, da den lå under den [[Den katolske kirke|katolske]] [[Nordpolmisjonen]], som hadde hovedkvarter i [[Alta]]. En av de som virket som katolsk [[sogneprest]] i byen var [[Bernard Bernard]] (i [[1860]]), senere prefekt for [[Oslo katolske bispedømme|Det apostoliske prefektur Norge]].

I 1868 bodde [[Robert Louis Stevenson]] i Wick for en tid mens mens hans onkelen Alan Stevenson, en [[fyrtårn]]ingeniør, hadde tilsyn med byggingen av det nærliggende fyrtårnet på Noss Head, som åpnet i 1869.<ref>Campbell (1920), s. 29.</ref>

=== 1900-tallet ===
[[Image:Ebenezer Place.jpg|thumb|Ebenezer Place i Wick.]]
Luftfartspioneren kaptein Ernest Edmund «Ted» Fresson grunnleggeren av flyselskapet Highland Airways Limited, etablerte den første flytjenesten ved Wick, ved å bruke et gressfelt en nautisk mil nord for byen. Den 8. mai 1933 startet Fressons selskap sin første rutetrafikk mellom Inverness, Wick og [[Kirkwall]].<ref> [http://www.undiscoveredscotland.co.uk/usbiography/f/tedfresson.html «Captain Ted Fresson»], ''Undiscovered Scotland''</ref>

I 1939 ble feltet lagt under luftdepartementets myndighet og omgjort til en [[Royal Air Force|RAF]]-base. Feltet ble utbedret med harde rullebaner, hangarer og andre bygninger, og ble en av fjorten flyplasser fra [[Island]] til [[North Yorkshire]] administrert av No. 18 Group, [[RAF Coastal Command]], hvis hovedkvarter var i [[Pitreavie]], [[Fife]].<ref>Myers, P.R.: [http://www.caithness.org/history/articles/airoperationsrafwickpart1/airoperationsrafwickpartone.htm «Air Operations RAF Wick Part One – September 1939 – December 1940»], ''Caithness.org''</ref>

Piloter som fløy fra Wick engasjerte seg i rekognosering, anti-ubåtpatruljer, konvoi-eskorte, forsvar av [[Scapa Flow]], og angrep mot tyskerne i Norge og norske farvann. Flytypen som ble brukt mest var [[Lockheed Hudson]].<ref> [http://www.caithness.org/wings/ «Wings over Wick»], ''Caithness.org''</ref>

I mai 1940 kom Wick under hyppige luftangrep etter at Nederland og Danmark ble okkupert av [[Nazi-Tyskland]] og da Norge også ble okkupert, ble Wick langt mer sårbar, og deres forsvar av Scapa Flow og havneområdet gjorde dem til et mål. Det opplyses at 222 høyeksplosiver ble sluppet på Caithness, og at Wick ble angrepet seks ganger. Den første og mest alvorlige bombingen var 1. juli 1940, da en bombe falt på Bank Row på dagtid da barn lekte ute, den første bombingen på dagtid i Storbritannia. Femten mennesker ble drept, åtte av dem barn.<ref>[http://www.caithness.org/history/bankrowbombing/index.htm «The Bank Row Bombing»], ''Caithness.org''</ref> Fire butikker og fire hus ble fullstendig ødelagt i Bank Row, og i Rose Street ble flere hus skadet.<ref> [https://www.scotlandspeople.gov.uk/article/scotlands-history-bombing-wick-july-1940 «The Bombing of Wick, July 1940»], ''Scotland's History'' 14. mai 2019.</ref>