Redigerer Who’ll Stop the Rain (sang) (avsnitt)

== Historie ==
I kontrast til 1950-talls [[rock]]inspirerte «Travelin' Band» har «Who'll Stop the Rain» mer en akustisk [[folkrock]]-feeling. I likhet med mange folkrock-sanger starter den med et kimende akustisk gitarriff, selv om backingen gjennom hele sangen mer har en [[Roots (musikksjanger)|root rock]]-sound enn det som høres på mer standard folk rock-sanger.<ref>[http://www.allmusic.com/song/t3741921 «Who'll Stop the Rain» – Song Review] [[Allmusic]]</ref>

På bakgrunn av tiden sangen ble laget i og den resignasjonen og litt sinte feelingen til sangen, så mange «Who'll Stop the Rain» som en tynt skjult protest mot [[Vietnamkrigen]]. Teksten i det tredje verset og dens referanser til [[musikk]], store folkemengder, regn, folkemengder som forsøker å holde seg varm, handler om bandets opplevelser på [[Woodstockfestivalen]] i august 1969. Det er også en linje i sangens andre vers om ''«five-year plans and new deals wrapped in golden chains»'' som kan indikere en gjennomgående forakt for alle [[politiker]]e.

For sin del, da han ble spurt av [[Rolling Stone]] om tekstens mening, svarte [[John Fogerty]] følgende. Sitat:

: ''«Visst, jeg snakket om [[Washington]] da jeg skrev sangen og husker at jeg brakte med meg masterversjonen hjem og spilte den. Min sønn, Josh, var fire år gammel på den tiden, og etter at han hørte den, sa han: «Pappa, stopp regnet». Og min hustru og jeg så på hverandre og sa: «Vel, ikke helt»''

I 2007 sa han følgende om sangen på en konsert:

: ''«Vel, den neste sangen er omgitt av et stykke fabel. En rekke folk synes å tro at jeg sang denne sangen på [[Woodstock]] den gang. Nei. Jeg var på Woodstock i 1969... tror jeg. Det var en hyggelig begivenhet. Jeg er et [[California]]-barn. Jeg dro opp dit og så en hel haug med meget hyggelige unge mennesker. Hårete. Fargerike. Det begynte å regne og ble meget sølete, og så (roper): En halv million mennesker tok av seg klærne!!! (normal stemme igjen) Baby boomer-generasjonen gjorde sitt nærvær kjent, antar jeg. I alle fall så dro jeg hjem og skrev sangen».

Sangens halvt minutt lange fadeout, som gjentar det repeterende gitarmønstret fra introen, ser ut til å forsterke sangens hovedtema om regnet som fortsetter å øse ned uten ende.