Redigerer Whitby (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:WhitbyKloster.jpg|left|thumb|Klosterruinene]]
De eldste nedtegnelser av en fast bosetning på stedet er fra 656, da omtalt som ''Streanœhealh'' og stedet hvor [[Oswiu av Northumbria|Oswiu]], den [[Kristendom|kristne]] konge av [[Northumbria]], grunnla det første klosteret under abbedisse [[Hilda av Whitby|Hilda]], som ble bygget høyt over byens østlige klipper. Dette var et såkalt «dobbeltkloster», det vil si et kloster for både munker og nonner. [[Synoden i Whitby]] ble holdt her i [[664]]. I [[867]] gikk danske [[viking]]er i land noen kilometer vest for byen, og angrep bosettingene og ødela klosteret. Et annet kloster ble grunnlagt i [[1078]]. Det var i denne perioden at byen fikk sitt nåværende navn, Whitby, som er [[norrønt]] for «hvit by».

I de følgende århundrene fungerte Whitby som en fiskelandsby fram til 1700-tallet da den utviklet en havn og ble et senter for skipsbygging, hvalfangst, handel med lokalt utvunnet [[alun]], og framstilling smykker fra [[gagat]] (tett, svart rav, en beksvart, hard art av brunkull),<ref>Gagat har navn etter den antikke byen Gagas i [[Lykia]].</ref> men som på engelsk ble kalt for «Whitby jet jewellery».

Etter [[Normannernes invasjon av England]] i [[1066]] bestemte [[William de Percy]] i [[1078]] at klosteret skulle gjenetableres til ære for sankt Peter og sankt Hilda. Helt frem til [[Elizabeth I av England|Elizabeth I]]s styre var Whitby ikke stort annet enn en liten fiskerhavn. I [[1540]] var det mellom 20 og 30 hus der, med en befolkning på rundt 200 mennesker.

På slutten av [[1500-tallet]] reiste Thomas Chaloner fra [[York]] til [[Italia]] og besøkte [[Kirkestaten]]s [[alun]]verk. Han la merke til at bergartene de utvant alun fra var identiske med de som fantes i overflod på hans eiendom i North Yorkshire. Alun var på den tiden et viktig produkt som ble brukt ved garverier, til tøyfarging og til [[medisin]]sk bruk. Fram til da hadde Kirkestaten hatt så godt som [[monopol]] på produksjon og salg av alun. I hemmelighet tok Chaloner med seg noen av Pavens arbeidere til England, og i årene som fulgte utviklet han en blomstrende alunindustri i Yorkshire. Dette skal ha resultert i at prisen på alun på det internasjonale marked sank betydelig, og følgelig reduserte en tradisjonell inntektskilde for Vatikanet, med det resultat at Chaloner ble [[Ekskommunikasjon|ekskommunisert]] (bannlyst).

[[Fil:WhitbyØstPir.jpg|thumb|right|300px|Østre pir]]
Flere alunbrudd ble etablert nær Whitby, og både alunindustri og kulltransport ble viktige inntektkilder ettersom kull var nødvendig for å framstille alun.  Til dette trengtes skip, så byens visste å gjøre bruk av den lokale [[eik]] til skipsbygging. Byens velstand økte. Skatter på importerte varer over Whitby havn  finansierte havneutbygging med de to pirer, som la forholdene til rette for ytterligere handelsvirksomhet.

I [[1753]] satte det første hvalskipet seil mot [[Grønland]]. Dette var starten på en ny periode for byutviklingen, og rundt 1795 var Whitby blitt en viktig hvalindustriby.

Whitby var åsstedet for «Rohilla»-ulykken den [[30. oktober]] [[1914]], da  hospitalskipet «Rohilla» sank – enten etter å ha gått på et skjær eller en mine; det er det uenighet om – knappe 2 kilometer sør for  Whitby havn nær land. 85 mennesker mistet livet i ulykken, de fleste av dem er begravet på kirkegården i Whitby. 144 mennesker ble reddet etter at lokalbefolkningen hadde organisert en heroisk redningsaksjon som varte i over 50 timer.