Redigerer
Whataboutism
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Eksempler == Teknikken er kjent særlig fra [[Sovjetunionen|sovjetisk]]<ref>Gessen, K. (2014). What's the Matter with Russia: Putin and the Soviet Legacy. ''Foreign Affairs'', 93, 182. «When Putin wants to appeal to Russian patriotism, he invokes Stalin's triumph in World War II rather than the achievements of the less tyrannical leaders who followed Stalin. More broadly, Russian political elites have clearly decided that they will no longer beat themselves up for the sins of the past -- after all, other countries have sinned, too, they like to note, in the style of classic Soviet "whataboutism."»</ref><ref name=":0" /><ref name=":2" /> og [[Russland|russisk]] propaganda.<ref>Szostek, J. (2017). The power and limits of Russia’s strategic narrative in Ukraine: The role of linkage. ''Perspectives on Politics'', 15(2), 379-395. «Disinformation and “whataboutism” undoubtedly featurestronglyinRussianstate-sponsoredmediacontent, but from this it would be wrong to conclude that the Russian leadership has no interest in persuading international audiences and seeks only to “dismiss, distort, distract and dismay.”47 For years, a highly consistent narrative has run through the content of Russian statecontrolled media and official statements. The narrative problematizes American or Western “hypocrisy” and “interference”; blames these traits for global instability; and advocates a “multipolar” world as the optimal solution, in which non-Western states such as Russia would balance American power.48 »</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=What's the Matter With Russia? Putin and the Soviet Legacy|publikasjon=Foreign Affairs|url=https://www.jstor.org/stable/24483570|dato=2014|fornavn=Keith|etternavn=Gessen|redaktør-fornavn=William|redaktør-etternavn=Zimmerman|redaktør2-etternavn=Figes|redaktør2-fornavn=Orlando|serie=4|bind=93|sider=182–189|issn=0015-7120|besøksdato=2024-05-11}}</ref> Da det ble rettet kritikk, f.eks. fra [[USA]] mot [[Sovjetunionen]] om brudd på menneskerettighetene i landet, kunne det sovjetiske svaret være: «Hva med USA? Dere lynsjer de svarte.» («what about…»).<ref>{{Kilde www|url=http://www.economist.com/node/10598774|tittel=Whataboutism|besøksdato=2017-12-17|verk=The Economist}}</ref> [[Vladimir Putin]] er kjent for bruk av whataboutism særlig fra 2012 for eksempel ved å peke på USAs [[Irak-krigen|invasjon av Irak i 2003]]. Da en journalist i 2014 utfordret Putin om [[Russlands anneksjon av Krim i 2014|annekteringen av Krim]] svarte Putin med snakke om USAs annektering av [[Texas]] i 1845.<ref>{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2017/02/07/the-slippery-slope-of-trumps-dangerous-whataboutism-russia-putin-american-exceptionalism/|tittel=The Slippery Slope of Trump’s Dangerous ‘Whataboutism’|besøksdato=2023-10-28|dato=2017-02-07|fornavn=Jake|etternavn=Sullivan|språk=en-US|verk=Foreign Policy|sitat=When Western governments condemned Putin’s crackdown on the post-election protests, “Kremlin officials were ready with: ‘What about the United Kingdom? Breaking the law during public gatherings there could lead to fine of 5,800 pounds sterling or even prison.’”}}</ref><ref name=":2" /><ref name=":3" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Opinion {{!}} Israel, Gaza and Double Standards, Including Our Own|url=https://www.nytimes.com/2024/03/02/opinion/israel-gaza-double-standard.html|avis=The New York Times|dato=2024-03-02|besøksdato=2024-05-11|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Nicholas|etternavn=Kristof}}</ref> Putin brukte whataboutism da han 24. februar 2022 begrunnet [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|invasjonen av Ukraina]] blant annet med henvisning til at vestlige stater hadde gjort tilsvarende tidligere.<ref name=":7">Lieblich, Eliav (2024): Whataboutism in International Law. ''Harvard International Law Journal'', Vol. 65, No. 2.</ref> Whataboutism er en kjent taktikk fra diskusjoner på internett, ofte igangsatt av såkalte [[Trolling (Internett)|troll]]. Taktikken er kjent fra troll som støtter det russiske regimet under Putin og fra høyreorienterte nettverk som driver desinformasjon.<ref name=":6">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Divide and Conquer: Exploiting Political Polarization|url=https://www.jstor.org/stable/10.3998/mpub.12237294.5|utgiver=University of Michigan Press|oppslagsverk=Creating Chaos Online|dato=2022|besøksdato=2024-05-11|isbn=978-0-472-07552-2|side=81–126|doi=10.3998/mpub.12237294.5|fornavn=Asta|etternavn=Zelenkauskaitė}}</ref> {{sitat|In whataboutism the assumption is that all actions share moral equivalency. And since nobody is perfect, all criticisms are hypocritical, and everybody should be doing whatever they want.|[[John Oliver]] (2017)<ref name=":6" />}} Whataboutism er kjent fra diskusjoner som omhandler forholdet mellom [[Israel]] og palestinere. I forholdet mellom Israel og palestinere har argumentet ofte formen «ja, det er forferdelig, men dette må forstås på bakgrunn av....».<ref name=":5" /> Etter [[Angrepet på Israel oktober 2023|terrorangrepet mot Israel i oktober 2023]] var det i debatten, ifølge ''[[Los Angeles Times]]'' og ''[[The Atlantic]],'' en del argumentasjon som ikke kunne ganske enkelt konstatere at angrepet var en forbrytelse uten samtidig å peke på Netanhayu, skylde på ofrene og eller nevne Israels politikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/opinion/newsletter/2023-10-14/opinion-newsletter-hamas-attack-israel-palestinian-suffering-opinion|tittel=The disgusting 'whataboutism' after Hamas' attack on Israel|besøksdato=2023-10-28|dato=2023-10-14|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theatlantic.com/ideas/archive/2023/10/hamas-pop-intersectionality-leftism-israel/675625/|tittel=The Progressives Who Flunked the Hamas Test|besøksdato=2024-05-11|dato=2023-10-13|fornavn=Helen|etternavn=Lewis|språk=en|verk=The Atlantic}}</ref> [[Ehud Barak]] kritiserte for eksempel i en kronikk i ''New York Times'' [[Benjamin Netanyahu]] for å drive whataboutism i sin polemikk.<ref>{{Kilde avis|tittel=Opinion {{!}} We Must Save Israel From Its Government|avis=New York Times|url=https://www.nytimes.com/2017/12/01/opinion/ehud-barak-israel-netanyahu.html|besøksdato=2018-08-09|etternavn=Barak|fornavn=Ehud|dato=1. desember 2017|side=|språk=en|sitat=}}</ref> [[Donald Trump]] er kjent for å bruk whataboutismer.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Whataboutism: The Cold War tactic, thawed by Putin, is brandished by Donald Trump|url=https://www.washingtonpost.com/lifestyle/style/whataboutism-what-about-it/2017/08/17/4d05ed36-82b4-11e7-b359-15a3617c767b_story.html|avis=Washington Post|dato=2023-04-08|besøksdato=2023-10-28|issn=0190-8286|språk=en-US|fornavn=Dan|etternavn=Zak|sitat=His campaign may or may not have conspired with Moscow, but President Trump has routinely employed a durable old Soviet propaganda tactic. Tuesday’s bonkers news conference in New York was Trump’s latest act of “whataboutism,” the practice of short-circuiting an argument by asserting moral equivalency between two things that aren’t necessarily comparable.}}</ref><ref>Saresma, T., Karkulehto, S., Varis, P. (2021). Gendered Violence Online: Hate Speech as an Intersection of Misogyny and Racism. In: Husso, M., Karkulehto, S., Saresma, T., Laitila, A., Eilola, J., Siltala, H. (eds): ''Violence, Gender and Affect . Palgrave Studies in Victims and Victimology''. Palgrave Macmillan, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-030-56930-3_11</ref><ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=For the Court of Public Opinion, Trump Relies on a ‘Whataboutism’ Defense|url=https://www.nytimes.com/2023/08/02/us/politics/trump-indictment-hunter-biden.html|avis=The New York Times|dato=2023-08-02|besøksdato=2023-10-28|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Peter|etternavn=Baker|sitat=The wave of whataboutism from Trump world crested with this week’s indictment but has been building for months, a way of shifting attention from the former president’s kaleidoscopic legal troubles.}}</ref> Kinesiske myndigheter har i enkelte tilfeller brukt taktikken for å unnvike kritikk av menneskrettsbrudd i landet.<ref name=":4" /> Da [[Ungarn]] i 2023 ble kritisert av andre land for sine lover mot [[LHBT|LHBTQ]], svarte ungarske myndigheter med å vise til narkotikaproblemer i Nederland, bandekriger i Sverige og urettferdige valg i USA.<ref name=":7" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon