Redigerer Wergelandsveien (Oslo) (avsnitt)

== Utvalgte bygninger ==
Wergelandsveien nummer 1 er et forretningsbygg tegnet av [[F.S. Platou]] og reist 
for [[Norges Brannkasse]] i tilknytning til nr. 3 som var oppført for samme firma og ved samme arkitekt. Den omfatter også [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]] 25 og 27. Der bygningen ble reist, lå i perioden 1897 til 1977 [[Norges Brannkasse]]s gamle bygning, som var tegnet av [[Heinrich Jürgensen]] og [[Bredo Greve (arkitekt)|Bredo Greve]]. Inngangsportalen i klebersten fra denne bygningen er tatt vare på og gjenreist i [[Uranienborgveien (Oslo)|Uranienborgveien]] 15.<ref name="Tvedt630">''[[Oslo byleksikon]]'' side 630</ref>
 
Statens æresbolig for kunstnere, sveitserhuset Grotten, ligger i nummer 2. Det ble reist i 1841 som Henrik Wergelands hjem og er tegnet av Wergeland i samarbeid med [[Hans Ditlev Linstow]]. Villaen er lokalt listeført som [[kulturminne]].<ref name="kulturminne162793">[https://archive.today/20130628180909/http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Boligeiendom-Grotten-Wergelandsveien-2 Boligeiendom - Grotten - Wergelandsveien 2] i 
Riksantikvarens  kulturminnebase</ref>

I nummer 6 (tidligere 2b) ligger Grønnebergløkken, det eneste løkkehuset som fortsatt eksisterer i
Slottsparken. Dagens hus er fra 1808, påbygd i 1848, men det har røtter tilbake til 1700-tallet. [[Slottskommisjonen]] kjøpte mesteparten av løkken i 1845 i forbindelse med anleggelsen av Slottsparken.<ref name="Tvedt222">''[[Oslo byleksikon]]'' side 222</ref> Huset var fra 1848 til 1990-tallet bolig for Slottsforvalteren. I dag er huset [[hoffsjef]]bolig.

Nummer 5 er tegnet av [[Jørgen Berner]] og oppført som hybelhus i 1931. Grotten restaurant lå i kjellerlokalene i mange år. I 1991 ble bygningen gjort om til Slottsparken appartementshotell.

Lektorenes Hus ligger i nummer 15, bygget i 1958, arkitekt var [[Ragnar Nilsen]]. Fra 2003 til 2014 huset det Japans ambassade.<ref name="Japan">''[http://www.no.emb-japan.go.jp/ Japans ambassade i Oslo]</ref> Opprinnelig lå Hans Ditlev Linstows privatbolig på tomten. Dette var oppført rundt 1846 og ble revet i 1955 for å gi plass til Lektorenes Hus.<ref name="Tvedt631">''[[Oslo byleksikon]]'' side 631</ref>

I nummer 17 ligger [[Kunstnernes Hus]] hvor den årlige [[Høstutstillingen]] finner sted. Bygningen sto ferdig i 1930 og året etter fikk arkitektene [[Gudolf Blakstad]] og [[Herman Munthe-Kaas]] [[Houens fonds diplom]] for sitt arbeide. Bygningen er lokalt listeført som kulturminne.<ref name="kulturminne168511">[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Kulturinstitusjoner-Kunstnernes-Hus-Wergelandsveien-17 Kunstnernes Hus - Wergelandsveien 17]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} i Riksantikvarens  kulturminnebase</ref>

Wergelandsveien 21 er en bygård fra 1866 tegnet av [[Jacob Wilhelm Nordan]]. De første årene fungerte den som leiegård, senere har Diakonisseklinikken og Wergelandsveiens klinikk hatt tilhold her. [[Norges musikkhøgskole]] holdt til i bygget frem til 1989.<ref name="Tvedt631" /> Også nummer 21 er lokalt listeført som kulturminne.<ref name="kulturminne169146">[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Bygaardsanlegg-Wergelandsveien-21 Wergelandsveien 21]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} i Riksantikvarens  kulturminnebase</ref>

I 23B ligger en bygård fra rundt 1865 oppført av [[Henrik Thrap-Meyer]] som egen bolig. Huset benyttes nå som kontorlokaler av [[Det norske Skogselskap]] og [[Finsk-norsk kulturinstitutt]] (siden 2012).<ref name="Tvedt631" /> 23B er lokalt listeført som kulturminne.<ref name="kulturminne168716">[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Boligeiendom-Wergelandsveien-23-b Boligeiendom - Wergelandsveien 23 b]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} i Riksantikvarens  kulturminnebase</ref>

Nummer 25 er en bygård oppført ved [[Johan Henrik Nebelong]] i 1847 som bolig for generalløytnant Johan Georg Ræder. I 1904 ble den gjort om innvendig for hoffmarkskalk Fredrik Rustad. Fungerer nå som kontorer. Huset er lokalt listeført som kulturminne.<ref name="kulturminne168657">[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Boligeiendom-Wergelandsveien-23-og-25 Boligeiendom - Wergelandsveien 23-25]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} i Riksantikvarens  kulturminnebase</ref>

I nummer 27 ligger en bygård fra 1864 tegnet av [[Thøger Binneballe]]. Den var først privatbolig, blant annet for statsminister Frederik Stang og deretter hans sønn Emil Stang, deretter leiegård inntil det militære sykehus flyttet hit. Senere hadde [[Rikshospitalet]]s plastisk-kirurgiske avdeling tilholdt her frem til 1990.
I nyere tid har andre aktører hatt tilhold i bygningen, blant annet har administrasjonen for [[Studentsamskipnaden i Oslo]] hatt lokaler i huset.
Nummer 27 er lokalt listeført som kulturminne.<ref name="kulturminne168665">[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Boligeiendom-Wergelandsveien-27 Boligeiendom - Wergelandsveien 27]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} i Riksantikvarens  kulturminnebase</ref>

[[Litteraturhuset i Oslo]] ligger i [[Wergelandsveien 29|nummer 29]]. Det er en tidligere skolebygning tegnet av [[Henry Fearnley Coll]]. Fra 1846 lå Johan Henrik Nebelongs privatbolig her. Fra 1880 var den i [[Knud Graah]]s eie og arvingene solgte den til Den nye lærerskole i 1918. Villaen ble revet til fordel for dagens bygning. Nummer 29 er også et kulturminne.<ref name="kulturminne117594">[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Oslo-laererhoegskole Oslo lærerhøgskole]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} i Riksantikvarens  kulturminnebase</ref>