Redigerer Wenche Foss (avsnitt)

== Biografi ==
Foss debuterte i 1935 på [[Søilen Teater]] i [[Vilhelm Dybwad]]s operette ''[[Taterblod]]''. ''[[Aftenposten]]'' skrev at Foss hadde «smukke betingelser for scenen – både talestemme og sangstemme av en avgjort tiltalende beskaffenhet, et godt sceneytre, en fri og naturlig fremtreden, en god diksjon.»<ref>29. mars 1935: Søilen. «Taterblod». Aftenposten, side 4.</ref> Hun markerte seg tidlig som operette- og lystskuespiller på flere av Oslos scener. Hennes største operetterolle var som Hanna Glawari i ''[[Den glade enke]]'' i 1948. Det ble [[Centralteatret]]s største suksess. Hun kom til [[Nationaltheatret]] første gang i 1952 og var der i 15 år. Etter en periode på [[Oslo Nye Teater]] fra 1967 til 1978, avsluttet hun sin karriere som fast ansatt skuespiller, på Nationaltheateret fra 1978. Hun spilte 55 roller.

Hun begynte tidlig å spille inn film. I 1940 debuterte hun i ''[[Tørres Snørtevold]]'' og hun ble også kjent for sin rolle i ''[[En herre med bart]]'' i 1942. Foss huskes også for samspillet med [[Per Aabel]] i teaterstykket ''[[Soloppgang i Riga]]'' (1979).

Hennes senere filmer omfatter blant annet stemmen til tekannen i [[Disney]]-filmen ''[[Skjønnheten og udyret (1991)|Skjønnheten og udyret]]'' og hovedrollen i ''Gull og grønne skoger'', en kortfilm og svart komedie i [[Harald Zwart]]s regi, om eneboersken som blir gal i møte med media.

Hun mottok [[Aamot-statuetten]] i [[filmåret 1959|1959]], og i 1988 ble hun utnevnt til kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]]. Hun ble i 1963 utnevnt til ridder av [[Dannebrogordenen]].<ref>''VG'', 25. februar 1963, s. 21.</ref> Foss var også ridder av den franske [[Æreslegionen]]. Hun mottok [[St. Hallvard-medaljen]] fra Oslo by i 1991.<ref>{{Kilde www|tittel=Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen |url=http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html |utgiver=Oslo kommune |besøksdato=2017-01-30 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140110175540/http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html |arkivdato=2014-01-10 |url-status=død }}</ref> I september 2007 ble det avduket en bronsestatue av Wenche Foss, utført av [[Per Ung]], på [[Johanne Dybwads plass (Oslo)|Johanne Dybwads plass]] i [[Studenterlunden]] rett ved Nationaltheatret.

Hun var åpen om forhold omkring sin egen helse, som selvmordsforsøk og at hun overlevde brystkreft både i 1971 og ved senere tilbakefall.<ref name=":0" /> I forbindelse med utdelingen av [[Wenche Foss' ærespris]] i desember 2010 offentliggjorde hun at hun var alvorlig syk.<ref>{{Kilde avis|tittel=– Jeg er alvorlig syk|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/kultur/jeg-er-alvorlig-syk/64330865|besøksdato=2018-05-01|etternavn=|fornavn=|dato=2010-12-02|side=|språk=no|sitat=}}</ref> Foss var rammet av [[anemi]] og [[benmarg]]ssvikt, noe som førte til at hun var avhengig av jevnlige blodoverføringer. Hun døde av sykdommen 28. mars 2011.<ref>{{Kilde avis| tittel=Wenche Foss er død| avis=banett.no| url=https://www.banett.no/article442448.ece| besøksdato=2018-05-01| etternavn=Strøm| fornavn=Petter| dato=2011-03-28| språk=nb-NO| arkiv-dato=2018-05-01| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180501230332/https://www.banett.no/article442448.ece| url-status=død}}</ref>

4. april 2011 ble hun bisatt fra [[Oslo domkirke]] på statens bekostning. Hun hadde regissert bisettelsen selv.<ref>{{Kilde avis|tittel=Wenche Foss får begravelse på statens bekostning|avis=VG Nett|url=https://www.vg.no/rampelys/i/d6rOA/wenche-foss-faar-begravelse-paa-statens-bekostning|besøksdato=2018-05-01|forfattere=Øystein David Johansen og Lars Joakim Skarvøy|dato=2011-03-29|språk=nb-NO}}</ref>

Foss' sønn, [[Fabian Stang]], var ordfører i Oslo i 2007–2015.