Redigerer Walther Nernst (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Nernst var sønn av Gustav Nernst (1827-1888) og Ottilie Nerger (1833-1876).<ref>[http://www.deutsche-biographie.de/sfz71086.html]</ref> Faren var fylkesdommer. Nernst hadde tre eldre søstre og en yngre bror. Den tredje søsteren døde av [[kolera]].{{Tr}}

=== Studier ===
Etter artium ved gymnasiet i [[Graudenz]] studerte han i Zürich, [[Humboldt-Universität zu Berlin|Berlin]] og [[Universität Graz|Graz]]. Nernst bedrev studier under flere berømte forskere, blant annet med [[Svante Arrhenius]] i [[Graz]] under [[Ludwig Boltzmann]] og [[Albert von Ettingshausen]].{{Tr}}

=== Karriere ===
Han tok doktorgraden i 1887 under veiledning av [[Friedrich Kohlrausch (fysiker)|Friedrich Kohlrausch]] i [[Universität Würzburg|Würzburg]]. I 1889 [[habilisasjon|habiliterte]] han under veiledning av [[Wilhelm Ostwald]] i [[Universität Leipzig|Leipzig]]. 1889 ble han assistent og privatdosent for [[Eduard Riecke]] i [[Universität Göttingen|Göttingen]].

I 1892 ble han gift med Emma Lohmeyer, datter av en medisinprofessor og kirurg fra Göttingen. I ekteskapet fikk han døtrene Hildegard, Edith og Angela og sønnene Rudolf og Gustav. I 1899 anskaffet Nernst seg den første privatbilen i Göttingen.{{Tr}} En lidenskap for Nernst var jakt.{{Tr}} 

Etter at par år å ha virket i [[Göttingen]] som ekstraordinær professor ble Nernst ordinær professor i 1894. Her innrettet han det nye fysikalsk-kjemiske instituttet. Fra mange land strømmet studenter, og med dem utførte Nernst et tett samarbeid med rike frukter.{{Tr}} I sine første år her utarbeidet han sin ''Theoretische Chemie'' (1893), som kom til å innta en dominerende stilling og utkom i flere opplag.{{Tr}} I Göttingen-tiden skrev han også sammen med [[Arthur Moritz Schoenflies]] ''Einführung in die mathematische Behandlung der Naturwissenschaften''. De viktigste undersøkelsene fra disse år vedrører fordelingssatsen, dielektrisititetskonstanten og elektrostrisjonen. I 1897 løste han et teknisk problem idet han konstruerte den såkalte ''Nerstlampen''. I en rekke år redigerte han det av [[Wilhelm Borchers]] utgitte ''Zeitschrift für Elektrochemie''.

Nernst ble i 1905 kalt til [[Berlin]] som professor i fysikalsk kjemi. Nernst og hans skoles undersøkelser kom her å konsentreres på det termodynamiske område. Det viktigste resultatet ble oppdagelsen av den såkalte ''Nernste varmesats''. Denne sats kom Nernst med sine elever å utprøve i et antall svært nøyaktige eksperimentalundersøkelser. En stor del av disse gjelder atomvarmer ved lave temperaturer og gav resultater som stred mot den klassisk-kinetiske teori, men stemte med de på kvanteteorien baserte beregninger foretatt av [[Albert Einstein]] og [[Peter Debye]]. Derved bidro de til kvanteteoriens gjennombrudd.{{Tr}} 

En sammenfatning av sine 1906 påbegynte arbeider over dithørende spørsmål gav Nernst i ''Die theoretischen und experimentellen Grundlagen des neuen Wärmesatzes'' (1918).

Krigsårene under [[første verdenskrig]] betegnet han som år av ''nød og dysterhet''.{{Tr}} Begge hans sønner falt som offiserer. Selv tjenestegjorde han ved en kjemisk fabrikk. Etter krigen fortsatte han sitt vitenskapelige arbeid. I 1920 fikk han [[Nobelprisen i fysikk]], og i 1922 overtok han presidiet for Physikalisch-technische Reichsanstalt, men forlot det allerede i 1924 for istedet å etterfølge [[Heinrich Rubens]] som professor i fysikk ved [[Humboldt-Universität zu Berlin|Universitetet i Berlin]]. I 1922 kjøpt han riddergodset Ober-Zibelle ved [[Bad Muskau|Muskau]], hvor han trakk seg tilbake etter at han ble pensjonert.

Et termodynamisk postulat med stor gyldighet som ble formulert av Nernst sier at det ikke er mulig å med hjelp av noen som helst anordning å senke temperaturen hos et system til [[det absolutte nullpunkt]].{{Tr}}