Redigerer Walter Gyssling (avsnitt)

== Biografi ==
Gysslings far var ingeniør og forsikringsdirektør, og hans mor operasanger. Han ble født i et protestantisk hjem, og erklærte seg siden for konfesjonsløs.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://hls-dhs-dss.ch/articles/028022/2007-03-19/|tittel=Gyssling, Walter|besøksdato=2023-07-05|språk=de|verk=hls-dhs-dss.ch}}</ref>

Gyssling var beistret over [[novemberrevolusjonen]] og tilsvarende skuffet over [[Den bayerske rådsrepublikken|Den bayerske rådsrepublikkens]] fall. Han startet på en karrierevei som offiser, men brøt med denne. I studietiden var han medlem av pasifistiske og republikanske foreninger. Da inflasjonen spiste opp familieformuen måtte han i 1923 avbryte studiene sine. Han begynte deretter som journalist på frivillig basis, og var aktiv i sine advarsler mot nasjonalsosialismen.<ref name=":0" />   

I 1928 engasjerte ''Sentralforeningen for tyske statsborgere av jødisk tro'' (''[[Central-Verein deutscher Staatsbürger jüdischen Glaubens]]'') Gyssling som journalist til å undersøke hvorfor nasjonalsosialistenes propaganda var så vellykket rundt om i Tyskland. Sentralforeningen ble stiftet i 1893 og hadde i 1916 70 000 medlemmer. Foreningen kjempet for jødenes statsborgerlige rettigheter og bekjempet antisemittisme. Den var grunnlagt på lojaliteten til den tyske stat.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/kaiserreich/antisemitismus/centralverein.html|tittel=Central-Verein deutscher Staatsbürger jüdischen Glaubens|besøksdato=2023-07-05|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref><ref name=":0" /><ref name=":2" />

På vegne av Sentralforeningen reiste Gyssling til nasjonalsosialistenes høyborger over hele landet, og rapporterte tilbake til sine oppdragsgivere. Informasjonen som Gyssling og andre samlet inn, ble oppbevart i det såkalte ''Büro Wilhelmstrasse'' i Berlin, en skjult propagansasentral mot nasjonalsosialistene. Med grunnlag i dette materialet utga han håndboken ''Der Anti-Nazi'' (''Anti-nazisten'')''.''<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/koepfe/4774|tittel=Walter Gyssling|besøksdato=2023-07-05|språk=en|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=http://library.fes.de/fulltext/afs/htmrez/80607.htm|tittel=Archiv für Sozialgeschichte|besøksdato=5. juli 2023|dato=1985|verk=library.fes.de}}</ref>

Gyssling gikk i 1929 inn i [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]], og var medlem av [[Reichsbanner Schwarz-Rot-Gold]]. Han var overbevist om at nasjonalsosialismen ikke over lengre tid kunne bekjempes bare med argumenter, men også ved å vekke følelser. Hans eget propagandamateriell kunne med hensyn til stil og form sammenliknes med det til motstandernes. Gyssling gikk ikke av veien for grovt språk og å avsløre meningsmotstanderne for deres skjulte feil og mangler.<ref name=":0" />

Dette var en strategi som ikke falt i god jord i SPD. I 1933 reiste han først til Basel i Sveits og deretter Paris. Etter krigsutbruddet i 1939 ble han flere ganger internert. Fra utlandet drev han propaganda mot nasjonalsosialismen i internasjonale aviser. Han fyttet i 1940 til Zürich og arbeidet for avisene ''Volksrecht'' og ''Basler National-Zeitung''.  Han var aktiv i det sveitsiske SPD og den sosialdemokratiske fagforeningen. Fra 1946 til 1958 var han Paris-korresponden for avisen ''Tages-Anzeigers''.<ref name=":1" />

Gyssing regnes av [[Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte|Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte]] som en av de viktigste personer de siste 200 år, for dannelsen av demokratiet i Tyskland.<ref name=":0" />