Redigerer Walter Dexel (avsnitt)

== Liv og virke ==

Som maler var han [[autodidakt]]. Han studerte [[kunsthistorie]] ved universitetet i München mellom 1910 og 1914, og tok privattimer i tegning parallelt. De første kjente bildene er datert til 1912-13, da han var på studietur i Italia. Tidlig i kunstnerkarrieren finnes trekk som både knytter bildene inn i [[Cézanne]]-tradisjonen, og med noen trekk fra [[kubisme]] og [[impressjonisme]]. I 1914 stilte han ut på Galerie Drexel med nærmest ren kubisme.

Etter [[første verdenskrig|krigen]] flyttet han til Jena. Hans virksomhet der var flersidig. Han interesserte seg for de fleste sider av livet og prøvde seg både som designer og [[scenograf]].

I 1916 fikk han stilling som utstillingsleder av [[kunstforening]]en i [[Jena]]. (Stilling tilsvarer sjefs[[konservator]] i dag.) Han var uten fast tilknytning til noen av tidens kunstretninger, men hadde sans for hva som rørte seg i tiden. Han arrangerte både [[Dadaisme|dada]]kvelder og utstilling med [[ekspresjonisme|ekspresjonister]], [[Bauhaus]], [[Realisme (kunst)|realisme]] og [[konstruktivisme]]. Seks år senere ba han om utvidede lokaler som kunne dekke større prosjekter innen [[arkitektur]], romutforming (interiører), kunstfag og «forbilledlige industrielle og håndverksmessige frembringelser». Dette var ment ut fra en tanke om at det hele var større enn elementene, og burde vises så reelt som mulig. Sammen med folkehøyskolestyrer (tilsvarer mere folkeuniversitetet/friundervisningen slik denne kjennes i dag) ''Adolf Reichwein'' fremmet han en plan om å bruke kunstforeningen som et ledd i folkeopplysningen. Dexel hevdet i den sammenheng at: «Tyngdepunktet i dag ligger ikke lengre på bilder på en vegg, men på utformingen vi gir våre omgivelser». Han var derfor opptatt av utforming av reklame, typografi, saklig design av møbler og bruksgjenstander, bygg til bolig og nytte.

Hans typografiske grep kom også en begrenset kunstforeningskasse til gode: Trykksaker skulle være knappe og saklige. Hans brosjyrer var eksempler på lavbudsjettdesign.

Han lanserte begrepet forbrukersuverenitet allerede før 1930, noe som kom inn i handelsstandstenkning ca. 1970-årene. Kravet til reklame var korte meldinger og minst mulig tidsspille for den som ikke hadde behov for varen. For ham var typografi og reklame så tett sammenvevd, at de nærmest var synonyme og sto for et slag [[brukskunst]] uten store kunstnerfakter i tillegg. Han så klart at byrom og ferdselsårer ble fylt opp med reklame, og mente at det burde kreves et estetisk minstemål, slik at sansene ikke ble overkjørt.