Redigerer Wales (avsnitt)

== Etymologi ==

=== ''Wales'' ===
De engelske ordene «Wales» og «Welsh» stammer fra det samme [[Vestgermanske språk|vestgermanske]] ordet ''Walh'' (entall) ''Walha'' (flertall) - ''[[velsk]]'',  som har en betydning i retning av  «annerledes» (på samme måte som områdene [[Vallonia]], [[Valakia]] på [[Kontinentet]] har fått via [[gammelkirkeslavisk]].<ref name="Wales Hist 71">John Davies: ''A History of Wales'', side 71 London: Penguin. ISBN 0-14-014581-8.</ref><ref>Albert Henry, ''Histoire des mots Wallons et Wallonie'', Institut Jules Destrée, Coll. «Notre histoire», Mont-sur-Marchienne, 1990, 3. utgave. (første gang utgitt 1965), fotnote 13 s. 86. Henry skrev det samme om [[Valakia]].</ref><ref name="Tolkien 1">{{Cite book|last=Tolkien|first=J. R. R. |authorlink =J. R. R. Tolkien|title=Angles and Britons: O'Donnell Lectures|publisher=University of Wales Press|year=1963|location=Cardiff|pages=English and Welsh, en forelesning på Oxford 21. oktober 1955|nopp=true}}</ref><ref name="Gilleland">{{Cite web| last = Gilleland| first = Michael| title = Laudator Temporis Acti: More on the Etymology of Walden| work = Laudator Temporis Acti nettside| publisher = Michael Gilleland| date = 12. desember 2007| url = http://laudatortemporisacti.blogspot.com/2007/12/more-on-etymology-of-walden.html| accessdate=23. juni 2014}}</ref> 

[[Angelsaksere|Angelsakserne]] snakket [[gammelengelsk]] og benyttet uttrykket ''Wælisc'' når de omtalte de [[Keltere|keltiske]] [[Britonere|britonerne]] og omtalte deres landområder som ''Wēalas''.<ref name="Wales Hist 71" /> Historisk har en ikke i [[Storbritannia]] begrenset bruken av disse ordene til det området vi i dag kaller Wales eller walisere, men til alt angelsakserne kunne forbinde med britonerne, herunder andre områder på [[De britiske øyer]], som [[Cornwall]]) og germanske områder som ble forbundet med de keltiske britonerne som [[Walworth]] i [[Durham (grevskap)|grevskapet Durham]] og Walton i [[West Yorkshire]]),<ref>{{Cite book|last=Rollason|first=David|author-link=David Rollason|year=2003|contribution=Origins of a People|title=Northumbria, 500–1100|publisher=Cambridge University Press|publication-date=2003|location=Cambridge|page=60|isbn=978-0-521-04102-7}}</ref> samt gjenstander forbundet med ikke-germanske europeere, slik som ''walnut'' («[[valnøtt]]»).

=== ''Cymru'' ===
Dagens walisiske navn for walisere er ''Cymry'' og ''Cymru'' er det walisiske navnet for Wales. Disse ordene, som begge uttales ''kəm.rɨ'', stammer fra det [[Brytoniske språk|brytonske]] ordet ''combrogi'' som betyr «felles landsmenn».<ref name="Hist Wales 69">Davies (1994) s. 69</ref> Bruken av ordet ''Cymry'' som en beskrivelse av en selv, stammer fra [[Sub-romersk Britannia|tiden etter at romerne hadde trukket seg ut]] og beskriver forholdet mellom waliserne og de brytonsk-talende folkene i det nordlige England og det sørlige Skottland, folkene av ''[[Hen Ogledd|Yr Hen Ogledd]]'' («Det gamle nord»). Det legger vekt på forestillingen om at waliserne og «mennene fra nord» var et folk, som skilte seg ut fra andre folk.<ref>{{Cite journal
|last=Lloyd
|first=John Edward
|author-link=
|year=1911
|contribution=Note to Chapter VI, the Name "Cymry"
|contribution-url=http://books.google.com/books?id=NYwNAAAAIAAJ&pg=PA191
|title=A History of Wales from the Earliest Times to the Edwardian Conquest
|volume=I
|edition=andre
|publisher=Longmans, Green, and Co.
|publication-date=1912
|publication-place=London
|pages=191–192
|url=
}}</ref> Denne betegnelsen ble illustrerende nok ikke benyttet om folk fra [[Cornwall]] eller [[Bretagne (historisk region)|Bretagne]], til tross for at disse hadde samme kulturelle og språklige bakgrunn som både waliserne og «mennene fra nord». Ordet ble tatt i bruk som en selvbeskrivelse sannsynligvis før [[800-tallet]].<ref>{{Cite book|last=Phillimore|first=Egerton|year=1891|editor-last=Phillimore|editor-first=Egerton|contribution=Note (a) to The Settlement of Brittany|contribution-url=http://books.google.com/books?id=M35QO0vor-EC&pg=PA97|title=Y Cymmrodor|volume=XI|publisher=Honourable Society of Cymmrodorion |publication-date=1892|location=London|pages=97–101}}</ref> Det er referert til dette i hyllingsdiktet til [[Cadwallon ap Cadfan av Gwynedd]] (''Moliant Cadwallon'' av Afan Ferddig), ca. 633.<ref>Davies (1994) s. 71, diktet har følgende linje: 'Ar wynep Kymry Cadwallawn was'.</ref> I [[walisisk litteratur]] ble ordet ''Cymry'' benyttet gjennom [[middelalderen]]  for å beskrive waliserne, mens også det eldre ordet ''Brythoniaid'' fortsatt ble brukt for å beskrive enhver [[Britonere|britoner]], inklusive waliserne, og dette var vanlig i litteraturen fram til rundt [[1100]]. Deretter fortsatte bruken av ordet ''Cymry'' som er henvisning til waliserne. Fram til rundt [[1560]] ble ordet stavet ''Kymry'' eller ''Cymry'', uavhengig av om det ble vist til landet eller folket.<ref name="Hist Wales 69" />

De [[Latin|latinske]] formene ''Cambrian'', ''Cambric'' og ''[[Cambria]]'' overlevde som mindre brukte alternative former Wales, walisisk og walisere. Eksempler på dette er [[Cambrian Mountains]] (som dekker det meste av Wales og ga navn til den [[Geologisk tidsskala|geologiske perioden]] [[Kambrium]]), avisen ''[[Cambrian News]]'', samt virksomheter som [[Cambrian Airways]], [[Cambrian Railways]], [[Cambrian Archaeological Association]] og [[Royal Cambrian Academy of Art]]. Utenfor Wales eksisterer den beslektede formen [[Cumbria]] i [[Nordvest-England]], som var en del av ''Yr Hen Ogledd''. Denne formen opptrer også i blant i litterære sammenhenger, hvor den mest kjent er kanskje den [[Pseudohistorie|pseudohistoriske]] ''[[Historia Regum Britanniae]]'' av [[Geoffrey of Monmouth]], hvor den fiktive personen [[Kamber]] er framstilt som konge av Cymru.