Redigerer Waldemar Brøgger (avsnitt)

== Liv og virke ==
Waldemar Brøgger var sønn av [[arkeolog]]en [[Anton Wilhelm Brøgger]], bror til forfatteren og oversetteren [[Niels Christian Brøgger]] og far til antropologiprofessoren og skribenten [[Jan Brøgger]]. Han var gift tre ganger. Forfatter og skuespiller [[Margit Lindegård Solem|Margit Lindegård]] var hans andre kone.

På 1930-tallet arbeidet Brøgger som journalist i [[avis]]en ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens tegn]]''. Han bodde flere år på [[Capri]] takket være en avtale med [[Aschehoug forlag]]; siden bodde han en stund i [[Paris]] og flyttet i 1937 videre til [[Berlin]], men dro hjem til Norge noen måneder senere pga utviklingen i [[Nazi-Tyskland]].<ref>Tveterås, Egil: «Waldemar Brøgger» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 14. september 2022 fra [https://nbl.snl.no/Waldemar_Br%C3%B8gger]</ref> Under [[Andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] ble han arrestert av tyskerne, og satt i [[Grini fangeleir]] fra september [[1941]] til mars [[1942]]. I [[1943]] flyktet han til [[Sverige]].  

Han skrev også [[kriminalroman]]er, historiske romaner, historie, filosofi, [[dokumentar]] og fagbøker. På slutten av [[1950-tallet]] oppnådde han suksess med en serie kriminalromaner i en periode da norsk kriminallitteratur var en sjeldenhet. Han skrev også [[hørespill]] for [[NRK]] radio i samarbeid med [[André Bjerke]], [[Torolf Elster]], [[Arild Feldborg]] og [[Odd Eidem]]. Brøgger var en ansett oversetter, kanskje mest kjent for den hittil eneste tilnærmet fullstendige norske [[oversettelse]]n av ''[[Tusen og en natt]]''. Han var også redaktør for flere av [[Cappelen]]s [[leksikon|leksika]], blant andre ''Skikk og bruk'' (1960), ''Combi'' (1968-70) og ''[[Media (leksikon)|Media]]'' (1977-79).

=== Andre verdenskrig ===
I september [[1941]] ble Brøgger arrestert av okkupasjonsmakten, og kom så på Grini. Der satt også hans far. Brøggers mor fikk slag og døde i begynnelsen av desember 1941, men bare hans far fikk permisjon fra Grini for å delta i hennes [[begravelse]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Frå fengselstida på Grini|etternavn=Aase|fornavn=Reidar|år=1945}}</ref>

I mars [[1942]] signerte Brøgger en kontrakt med [[Gestapo]] om å opptre som [[angiver]] dersom de slapp ham ut fra Grini. Han ble gitt agentnummer ''S48.'' Brøgger benektet at han oppfylte avtalen med Gestapo. Under politietterforskningen etter frigjøringen fant man at Brøgger ved minst en anledning hadde mottatt kr 50,- fra [[Sicherheitspolizei|Sipo]], samt at han hadde sendt minst to rapporter til Sipo.<ref>{{Kilde avis|tittel=Waldemar Brøgger erkjenner|avis=Friheten|dato=13.10.1947}}</ref>

Brøgger flyktet, sammen med sin hustru, til Sverige i slutten av januar [[1943]].<ref>Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor,  Kjesäterkartoteket</ref> En del av Brøggers bøker ble skrevet på svensk mens han var [[flyktning]] i Sverige, og foreligger ikke på norsk. Blant disse er [[kriminalroman]]en ''Inom tolv timmar'' som handler om [[drap|likvidering]]en av en Gestapo-offiser i [[Stockholm]], og ble filmatisert av [[Ingmar Bergman]] i 1950 under tittelen ''[[Sånt hender ikke her]]''. 

Bergman har riktignok omgjort handlingen til en politisk [[allegori]] rettet mot [[Sovjetunionen]], med agenten Atkä Natas som spionerer på flyktninger i Sverige. Bergman skjemtes senere over å ha laget filmen.<ref>[https://www.ingmarbergman.se/verk/sant-hander-inte-har ''Sånt händer inte här'', 1950]</ref> 

Brøgger utga også ''Den osynliga fronten'' (1943), et kampskrift med [[analyse]] av motstandskampen i Norge, utgitt under [[pseudonym]]et «Carsten Frogner». Uheldigvis ble den også oversatt til blant annet tysk, en utgave utkom i [[Sveits]]. Dette vakte oppstandelse i hjemmefrontkretser fordi boken kunne gi tyskerne opplysninger til stor skade for motstandsarbeidet. Etter krigen ble Brøgger derfor tiltalt for saken, men frifunnet da saken kom for retten. Likevel ble han utsatt for sterk kritikk i [[Forfatterforeningen]]s interne oppgjør.<ref>Tveterås, Egil: «Waldemar Brøgger» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 14. september 2022 fra [https://nbl.snl.no/Waldemar_Br%C3%B8gger]</ref> 

I begynnelsen av desember 1945 ble det utstedt arrestordre på Brøgger med bakgrunn i mistanke om [[spionasje]] til fordel for Gestapo. Brøgger lå da på [[Oslo universitetssykehus, Ullevål|Ullevål sykehus]] grunnet et nervøst sammenbrudd.<ref>{{Kilde avis|tittel=Arrestordre mot Waldemar Brøgger|avis=Østlandsposten|dato=11.12.1945}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Arrestordre mot forfatteren Waldemar Brøgger|avis=Bergens arbeiderblad|dato=10.12.1945}}</ref> 

Rettssaken gikk høsten 1947. Aktor la ned påstand om seks måneder fengsel, samt ti års tap av [[statsborger]]lige rettigheter. I [[Oslo tingrett|Oslo byrett]] den 17. oktober 1947 stemte fagdommeren mot frifinnelse, mens de to [[lekdommer]]ene stemte for. Dommen trakk frem at Brøgger, uten tidligere militær trening, hadde meldt seg til frivillig krigstjeneste til fordel for okkupasjonsmakten. Han hadde så arbeidet en tid som vakt i [[Vinje]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Waldemar Brøgger ble frifunnet|avis=1ste Mai|dato=17.10.1947}}</ref> 

Etter at han flyktet til Sverige, livnærte han seg ved å skrive, og brukte pseudonymer som «Carsten Frogner» og «Peter Valentin». Flere kritiserte ham for å røpe for mye om [[Hjemmefronten|motstandsarbeidet]], og for å ha kritisert [[Hjemmefronten]] og [[Johan Nygaardsvolds regjering|eksilregjeringen Nygaardsvold]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Waldemar Brøgger kalte London-regjeringen emigrantregjering!|avis=Telemark arbeiderblad|dato=23.04.1947}}</ref>  

I september 1945 vant Brøgger førstepremie i en dansk forfatterkonkurranse utlyst av Skandinavisk bogforlag i [[Odense]]. Prisen var kr 25.000. Forfatteren var [[anonym]] frem til vinneren ble kåret.<ref>{{Kilde avis|tittel=Waldemar Brøgger vant|avis=Moss avis|dato=20.09.1945}}</ref> I kjølvannet av dette skrev [[Hans Heiberg]] i ''[[VG]]'' om beskyldningene om angiveri, som frem til da ikke hadde vært kjent for publikum. Som følge av beskyldningene og den påfølgende arrestasjonsordren besluttet danskene å ikke utgi hans vinnerbidrag før [[politi]]ets [[etterforskning]] var fullført.<ref>{{Kilde avis|tittel=Stygge rykter om Waldemar Brøgger|avis=Sandefjords blad|dato=14.11.1945}}</ref> Vinnerbidraget ''Tre ganger dronning'' ble utgitt i 1948, og handler om en uektefødt norsk kongedatter.<ref>[https://www.buzzsprout.com/38390/240412 Podkast om ''Tre ganger dronning'', Ås bibliotek]</ref>

Brøgger var i valgperioden 1952-1956 innvalgt i Tjøme herredstyre.<ref>Stavanger Aftenblad: "NAVN OG NYTT FRA DAG TIL DAG", 4. desember 1961  s.4.</ref> Han representerte [[Arbeiderpartiet]].<ref>Tønsbergs Blad: "Kommunevalget i Vestfold", 11. oktober 1951  s.2.</ref>