Redigerer Vsevolod I av Kyiv (avsnitt)

==Tidlig liv==
Han var den femte sønn, og favorittsønn, av [[Jaroslav I den vise]] av [[Ingegerd Olofsdotter|Ingigerd Olafsdottir]]. Han ble født rundt 1030.{{sfn|Raffensperger|2012|p=99}} På hans segl fra hans siste år av var han navngitt som «Andrei Vsevolodu» på gresk, noe som tyder på at hans fornavn var Andreas.{{sfn|Raffensperger|2012|pp=36, 99}}

For å støtte opp en våpenhvile signert med Det bysantinske rike i 1046 giftet hans far seg med den bysantinske Anastasia (død 1067), som tradisjonen holder fast ved at var keiser [[Konstantin IX Monomakhos]]' datter gjennom hans andre kone (han fikk keisertittel gjennom sitt tredje ekteskap), men ingen troverdig kilde har kunnet bevise dette. Derimot bar parets sønn [[Vladimir II Monomakh|Vladimir Monomakh]] den romersk/bysantinske keisers familienavn, noe som støtter opp om historien.

Ved sin fars bortgang i 1054 fikk han i apanasje byene [[Perejaslav]],{{sfn|Vernadsky|1948|p=83}} [[Rostov]], [[Suzdal]], og landsbyen [[Beloozero]] som ville forbli i hans etterkommeres eierskap frem til slutten av middelalderen. Sammen med sine eldre brødre [[Iziaslav I av Kyiv|Iziaslav]] og [[Svjatoslav II av Kyiv|Svjatoslav]] dannet han en form for fyrstelig [[triumvirat]], som sammen erklærte krig mot [[steppe]]nomadene, [[polovtsy]], og samlet sammen [[Russkaja pravda|den første østslaviske lov]]. I 1055 lanserte Vsevolod en ekspedisjon mot [[torkene]], som hadde i tidligere år fordrevet [[Petsjeneger|petsjeneg]]ene fra [[De pontiske stepper]].{{sfn|Martin|1993|p=54}} Han gjorde også fred med [[kumanere|kumanene]], som dukket opp i Europa for første gang samme år.{{sfn|Martin|1993|p=54}} Kumanene invaderte hans fyrstedømme i 1061, og drev Vsevolod i flukt.{{sfn|Martin|1993|p=54}} Vsevolod overtalte sin bror, Iziaslav, og deres fjerne fetter, Vseslav, til å bli med ham, og sammen angrep de torkene i 1060.{{sfn|Martin|1993|p=54}}

I 1067 døde Vsevolods greske kone, og han giftet seg snart med [[kiptsjak]]prinsessen Anna. Hun bar ham en ny sønn, som druknet etter [[slaget ved elven Stugna]], og to døtre, hvorav en ble nonne, og den andre, [[Eupraxia av Kyiv]], giftet seg med [[keiser Henrik IV]].

Kumanene invaderte igjen kyivruserne i 1068.{{sfn|Martin|1993|p=55}} De tre brødrene forente seg mot de, men kumanene vant i et slag ved [[Alta (elv i Ukraina)|elven Alta]].{{sfn|Martin|1993|p=55}} Etter deres tap trakk Vsevolod seg tilbake til Perejaslav.{{sfn|Vernadsky|1948|p=86}} Derimot gjorde dets innbyggere opprør, fjernet Iziaslav fra tronen, og befridde og erklærte Vseslav deres storfyrste.{{sfn|Martin|1993|pp=31, 55}} Vsevolod og Svjatoslav gjorde ingen forsøk på å fordrive tilriveren fra Kyiv.{{sfn|Martin|1993|p=31}}

Vsevolod støttet Svjatoslav mot Iziaslav.{{sfn|Martin|1993|p=33}} De tvang deres bror til å flykte fra Kyiv i 1073.{{sfn|Martin|1993|p=33}} [[Teodosius av Kyiv|Feodosyj]], den helgenaktige ''[[hegumen]]'' eller overhodet til [[Grotteklosteret]] i Kyiv forble lojal mot Iziaslav, og nektet å ha spise et måltid med Svjatoslav og Vsevolod.{{sfn|Raffensperger|2012|p=99}}

Iziaslav gav Svjatoslavs tidligere fyrstedømme til Vsevolod, men Svjatoslavs sønner anså [[Fyrstedømmet Tsjernigov]] som deres eget arvegods, eller ''[[otsjina]]''.{{sfn|Martin|1993|p=33}} Oleg Svjatoslavitsj opprettet en allianse med kumanene og invaderte Tsjernigov.{{sfn|Martin|1993|p=57}} Iziaslav kom til Vsevolods unnsetning, og de tvang Oleg til å slå retrett, men Iziaslav ble drept i slaget.{{sfn|Martin|1993|p=57}}{{sfn|Vernadsky|1948|p=87}} 
[[Image:bilibin justice.jpg|thumb|left|270px|En kyiviansk domstol i Vsevolod Is tid]]