Redigerer Vrakene ved Sælør (avsnitt)

==Seløyene==
Seløyene var et meget viktig havneområde for ferdene langs kysten, ettersom Norges sørligste fastlandspunkt, [[Lindesnes]], i eldre tid hindret skip og båt som trafikkerte strekningen langs [[norskekysten]] ved dårlig vær. Mellom Seløyene og delvis Markøy kunne sjøfarende finne ly mot sjø og vind underveis til eller fra havner i Skagerrak, Kattegat og Østersjøen, eller for skip som skulle nordover. Som en ''naturhavn'' kunne Seløyene fungere som et midtertidig oppholdssted for besetninger ombord på handelsfartøyer og krigsskip som seilte opp og nedover norskekysten.

Ved Norges sydspiss møttes den viktige kystleia med de oversjøiske forbindelsene, seilskipene som skulle ta seg ut og inn Skagerrak søkte opp under norskekysten ved Neset som den [[landkjenning]]en, med flere naturlige havner å søke tilflukt i mot vær og vind. Farvannet omkring Lindesnes var fryktet, ettersom to hav møtes; [[Skagerrak]] og [[Nordsjøen]], hvor kraftige vinder og havstrømmer oppstår. Strekningen mellom Lindesnes og [[Lista]] i vest er av sjøfartshistorikere blitt omtalt som et "et klassisk forlisdistrikt". Seløyene er nevnt flere steder i sagaene fra vikingtiden og middelalderen, blant annet [[Olav den hellige]] som lå lenge der med tretten skip.

I et temmelig begrenset område mellom øyene ble flere skipsvrak lokalisert, blant annet hele tre vrak fra [[senmiddelalderen]] som blir kalt «Selør 2», «Selør 3» og «Selør 4». I den nære regionen ble det også oppdaget flere vrak av historisk verdi, men farvannet rundt Selør ble fredet i 1987, og siden har det vært forbud mot [[sportsdykking]] rundt øyene. Flere vrak har siden blitt internasjonalt kjent som «Tønnevraket» og «Flisevraket» etter deres last.