Redigerer Voyager 2 (avsnitt)

== Ferden ==
=== Bakgrunn ===
På slutten 1970-tallet var de fem ytterste planetene (inkludert [[Pluto]] som fremdeles var ansett som en planet på dette tidspunktet) posisjonert på en slik måte at romsonder fra Jorden kunne besøke alle fem i løpet av én ferd. Denne "oppstillingen" inntreffer omtrent hvert 175. år, og NASA lanserte på slutten av 1960-tallet en plan der fire sonder skulle besøke Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun og Pluto. Oppskytingsvinduet var mellom 1976 og 1980, og planene fikk arbeidstittelen "Grand Tour" - eller på norsk: "storslagen reise". Programmet fikk grønt lys for prosjektering, men senere omprioriteringer i 1971-budsjettet (av Nixon-administrasjonen) gjorde at planene ble nedskalert til å omfatte to sonder som skulle fly forbi Jupiter og Saturn. Noe av årsaken til omprioriteringene var at NASA trengte store ressurser til sitt nylig vedtatte [[Romfergeprogrammet|romferge-program]]. Det nedskalerte "Grand Tour"-programmet ble startet som en fortsettelse av [[Mariner-programmet]] og fikk navnet ''Mariner Jupiter-Saturn'' (MJS), og sondene fikk navnene Mariner 11 og Mariner 12. Snaut seks måneder før oppskyting ble programmet omdøpt til Voyager-programmet, og de to sondene fikk sine nåværende navn.

=== Formål ===
[[Fil:Animation of Voyager 2 trajectory.gif|thumb|Voyager 2s bane gjennom solsystemet.<br/>{{legend2|magenta|''Voyager 2''}}{{·}}{{legend2|Royalblue|Jorden}}{{·}}{{legend2|Lime|Jupiter}}{{·}}{{legend2|Cyan|Saturn}}{{·}}{{legend2|Gold|Uranus}}{{·}}{{legend2|OrangeRed|Neptun}}]]
Voyager 1 og 2s primære mål var opprinnelig forbiflyvning av Jupiter og Saturn. NASA hadde hele tiden «i bakhodet» at dersom bevilgninger og budsjett på et senere tidspunkt åpnet for det, så skulle én av Voyager-tvillingene ha en bane som muliggjorde besøk av Uranus og Neptun - som i ''Grand Tour''. Voyager 1 fikk en mer direkte og raskere bane til Jupiter, og forbiflyvningen av Saturn-månen [[Titan (måne)|Titan]] medførte en kursendring nordover - og ut av [[ekliptikk]]-planet der planetbanene ligger. I februar 1981 - før Voyager 2s forbiflyvningen av Saturn - fikk NASA de nødvendige økonomiske midlene til å forlenge Voyager 2s ferd til å også omfatte forbiflyvninger av planetene Uranus og Neptun. Pluto var ikke innefor rekkevidde på dette tidspunktet.

=== Jupiter ===
[[Fil:Voyager2 1977-2019-skew.png|miniatyr|Voyager 2s ferd (hvit) til og med 2019]]
Voyager 2 ble den fjerde romsonden som fløy forbi [[Jupiter]] i juli [[1979]]. [[9. juli]] 1979 var sonden på det nærmeste, og var da bare {{formatnum:570000}} km over Jupiters skytopper.<ref name="skytopper" /> De to Voyager-sondene gjorde flere viktige observasjoner av Jupiter og dens måner. De mest oppsiktsvekkende var oppdagelsen av [[vulkan]]sk aktivitet på månen [[Io (måne)|Io]], noe som ikke hadde vært observert tidligere - hverken fra Jorden eller romsondene ''[[Pioneer 10]]'' og ''[[Pioneer 11|11]]''.

=== Saturn ===
Forbiflyvningen av Jupiter var en suksess, og Voyager 2 fortsatte videre for å fly forbi [[Saturn]]. Voyager 2 ble dermed også den andre romsonden som passerte Saturn-systemet. Sonden fløy forbi Saturn i august [[1981]]. Romsonden foretok målinger av temperaturen på Saturn, og fant at den høyeste temperaturen er 70 Kelvin (-203 C). Voyager 2 har bidradd til å oppdage flere måner rundt gasskjempen som tidligere var ukjent, blant disse er [[Pan (måne)|Pan]] (oppdaget på bilder fra romsonden i [[1990]]).

=== Uranus ===
Voyager 2 ble den første romsonden som besøkte [[Uranus]]. Voyager 2 fløy forbi planeten 24. januar 1986. Romsonden oppdaget ti ukjente måner (blant annet [[Puck (måne)|Puck]]), og oppdaget to nye ringer i ringsystemet rundt planeten. Uranus' magnetfelt ble også registrert, og målingene viste at det var kraftigere enn Saturns, og at det var 55 grader forskjøvet i forhold til Uranus' rotasjonsakse. I 2019 ble ytterligere merkverdige avvik i Uranus' [[magnetosfære]] oppdaget da data fra Voyager 2s forbiflyvning ble grundigere analysert. De viste uventede raske variasjoner i magnetfeltets styrke, noe som kan tyde på en plasma-boble skapt av et ustabilt magnetfelt.<ref>[https://agupubs.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1029/2019GL083909 AGU: Voyager 2 constraints on plasmoid-based transport at Uranus ''(publisert 9. august 2019)''] Besøkt 18. november 2022</ref>

=== Neptun ===
Voyager 2 ble også den første romsonden som besøkte [[Neptun (planet)|Neptun]]. Voyager 2 passerte 5&nbsp;000 km over planetens skytopper den 25. august 1989.<ref name="Neptun" /><ref name="Nardo2002" /> Romsonden oppdaget fem ukjente måner ([[Naiad (måne)|Naiad]], [[Thalassa (måne)|Thalassa]], [[Despina (måne)|Despina]], [[Galatea (måne)|Galatea]] og [[Proteus (måne)|Proteus]]) og [[Neptuns mørke flekker]]. Da romteleskopet [[Hubble Space Telescope|Hubble]] tok bilder av Neptun fem år senere, var flekkene forsvunnet. Voyager 2s målinger viste at Neptuns måne [[Triton (måne)|Triton]] var den kaldeste kloden i vårt solsystem, og at den hadde vulkaner av flytende [[nitrogen]].

=== Interstellar ferd ===
[[Fil:Voyager 1 entering heliosheath region.jpg|thumb|250px|Voyager 1 og 2 sine baner inn i det ytre delene av solsystemet]]
Etter at Voyager 2s forbiflyvning av Neptun i 1989 var ferdig, ble Voyager-programmet omdøpt til ''Voyager Interstellar Mission'' (VIM). Det er anslått at begge Voyager-romsondene vil ha tilstrekkelig elektrisk kraft til at i alle fall noen instrumenter fungerer tilfredsstillende helt fram til 2025.

Både [[Voyager 1]] og Voyager 2 har forlatt [[heliosfæren]], en «boble» i verdensrommet som Solen dominerer. 30. august 2007 passerte Voyager 2 området som kalles «termination shock», et område der solvinden raskt sakter farten fra snittet på 300&ndash;700&nbsp;km/s, og blir tettere og varmere. 9. september 2012 var sonden 99,1&nbsp;[[Astronomisk enhet|AU]] fra jorden og 99,5&nbsp;AU fra Solen, og den forflytter seg med 15,436&nbsp;km/s (relativt til Solen). I løpet av ett år forflytter den seg omtrent 3,256&nbsp;AU.<ref name="Peat-20120909" />

I desember 2018 forlot Voyager 2 vårt solsystem og befinner seg nå i det interstellare rom. Neste gang den kommer i nærheten av et kjent objekt er om cirka 40&nbsp;000 år da stjernen [[Ross 248]] passeres i en avstand av omtrent 1,7 [[lysår]]. Om 296&nbsp;000 år vil Voyager 2 passere 4,3 lysår fra stjernen [[Sirius]].<ref>[https://voyager.jpl.nasa.gov/mission/interstellar-mission/ NASA Jet Propulsion Laboratory: Voyager - Interstellar Mission] Besøkt 15. november 2022</ref>

=== Nåværende posisjon ===
Per {{#timel:j. F Y|}} er avstanden mellom Solen og Voyager&nbsp;2 omtrent {{formatnum:{{#expr:({{Voyager2}}* 0.149598) round 3}}}}&nbsp;milliarder [[kilometer]] - eller {{formatnum:{{Voyager2}}}}&nbsp;[[astronomisk enhet|astronomiske enheter]] (AU).<ref name = HelioWeb/>
Per 13. november 2022 var ''Voyager 2s'' tilsynelatende posisjon på himmelen −58° 45 min 30 sek [[deklinasjon]] og 20 timer 5 min 58,65 sekunder [[rektascensjon]],<ref>[https://ssd.jpl.nasa.gov/horizons/app.html#/ NASA JPL: Horizons System] Besøkt 13. november 2022</ref> noe som ga den en plassering i [[stjernebilde]]t [[Påfuglen]].