Redigerer Vossebanen (avsnitt)

== Historikk ==
[[Andreas Tanberg Gløersen]] skrev et leserbrev i ''Bergensposten'' i 1871 der han foreslo en jernbane ikke bare til [[Voss]], men helt til [[Kristiania]]. Han så for seg at dette kunne gjøre Bergen til Norges svar på [[Liverpool]], og alt et par måneder etter gikk et enstemmig bystyre inn for å utrede en slik jernbaneforbindelse som ble anslått å ville koste ti millioner kroner. Gløersens forslag til rute ble i stor grad fulgt da Bergensbanen ble bygget.<ref>Alf H. Madsen: ''Det om en gang et tog'' (s. 11-12), utgitt av ''[[Bergens Tidende]]'' og J.W. Eides boktrykkeri i 1978</ref>

I en tidlig fase ble det foreslått å anlegge kanal mellom [[Bolstadøyri]] ved fjorden og [[Vangsvatnet]] (som bare er 50 meter over havet) slik at dampbåten kunne gå helt til Vossevangen.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Ivar J. Gubberud | redaktør=  | utgivelsesår= 1983 | tittel= Vossebanen 1883–1983. En beretning om Vossebanens tekniske og politiske historie gjennom hundre år | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Norsk jernbaneklubb | side= | isbn= 82-90286-05-8 | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061708043}}</ref> Bortsett fra Bolstadøyri har ikke Voss direkte adkomst til sjøen. Fra 1854 gikk det [[dampskip]] mellom Bergen og Bolstadøyri, og da tok turen 5–6 timer. Før Vossebanen gikk det en periode også dampbåt på Evangervatnet. Vossebygdene var rike på folk og ressurser, og før utbygging ble vedtatt, ble det fremholdt at transporten til byen var besværlig med fire kjøre- og tre båtstrekninger. Bergen hadde 35.000 innbyggere, og bygdene langs den planlagte jernbanen 25.000.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Broch, Just | utgivelsesår = 1932 | tittel = Av Bergensbanens historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121201048 | side = }}</ref><ref name="Bolstadbok">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Bolstadboka: frå fjell til fjord | isbn = 8299234905 | utgivelsessted = Bolstadøyri | forlag = Studieringen i lokalsoge | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112208048 | side = }}</ref>

Billettprisene på 3. klasse var ved åpningen i 1883 20 øre Bergen-[[Fjøsanger]], 35 øre fra Bergen til Hop og [[Nesttun]], 70 øre til Haukeland, og kr 3,85 om man skulle helt til Voss. For 2. klasse var prisene doblet. Fra Bergen var det avgang kl 7 og kl 16, med ankomst på Voss kl 11:23 og 20:23.<ref>Alf H. Madsen: ''Det om en gang et tog'' (s. 16)</ref> og to tog også i motsatt retning. I tillegg var lokaltoget «Garnesen» Garnes–Bergen som startet tidlig om morgenen og returnerte fra Bergen om kvelden.<ref>''Bergens Tidende'', 4. juli 1979, side 22</ref>

Vossebanen ble bygget ut fra datidens standard for innenlandsk [[sporvidde]] på 3,5 fot, tilsvarende 1,067 meter. Da Bergensbanen ble vedtatt bygget med europeisk standard for sporvidde på 1,435 meter, måtte Vossebanen ombygges. Dette arbeidet ble sluttført natten mellom 10. og 11. august 1904. Dermed fulgte fremdeles vossatoget den opprinnelige linjen til Bergen da Bergensbanen åpnet i 1909, hvor innkjøringen til Bergen gikk fra [[Minde stasjon]] til [[Solheimsviken stasjon]], videre over [[Nygårdsbroene|jernbanebroen]] og i tunnel under [[Nygårdshøyden]] frem til jernbanestasjonen som den gang lå ved [[Lille Lungegårdsvannet]].<ref>Tom Hjertholm: «Historisk spor gjemt og glemt», ''[[Bergensavisen]]'' 21. juni 2021</ref>

Vossebanen gikk langs [[Bolstadfjorden]]s sørside gjennom flere kortere tunneler. Bergensbanen ble med [[Trollkona tunnel|Trollkona-tunnelen]] i 1987 flyttet langt inn i berget, og en del gamle jernbanetunneler ble utvidet til veitunneler da hovedveien Bergen-Voss ([[E16]]) ble lagt langs Bolstadfjorden i 1992. Veien ble til dels lagt i rettere linje enn Vossebanen, og veitraseen krysset den gamle jernbanetraseen flere ganger. [[Kluftafjellstunnelen]] går i fjellet like innenfor Kløftefjell jernbanetunnel som ble tatt ut av bruk. [[Kvålsåsen tunnel]] på Bergensbanen ble åpnet i 1990 og erstattet en svingete strekning langs Vangsvatnet. Traseen langs Vangsvatnet ble brukt til E16.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aspenberg, Nils Carl | utgivelsesår = 1999 | tittel = Fra Roa til Bergen: historien om Bergensbanen | isbn = 8291448280 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Baneforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042203014 | side = }}</ref><ref name="Norgeskart">[http://www.norgeskart.no/#11/1226/6757137 Bolstadfjorden] på Norgeskart.no fra [[Statens kartverk]]</ref>

Frem til 1960-tallet var flere bygder langs Vossebanen mellom [[Trengereid]] og Bulken uten veiforbindelse. Mellom [[Vaksdal]] og [[Dalekvam|Dale]] var det bare jernbane, slik at kjørende fra Dale eller [[Stanghelle]] til Bergen måtte reise om Voss og [[Hardanger]] - en strekning på over 200 km sammenlignet med 40 km med toget.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aspenberg, Nils Carl | utgivelsesår = 1999 | tittel = Fra Roa til Bergen: historien om Bergensbanen | isbn = 8291448280 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Baneforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042203014 | side = }}</ref>

Jernbanen førte til oppsving for bygdene langs traseen, med bedre samferdsel og aktivitet i anlegg og drift av banen. I anleggstiden var det særlig stor aktivitet på Bolstad, der et stort [[grustak]] forsynte banelegemet til rundt 1950. Ved Bolstad lå også Norges til da tre største tunneler.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Bolstadboka: frå fjell til fjord | isbn = 8299234905 | utgivelsessted = Bolstadøyri | forlag = Studieringen i lokalsoge | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112208048 | side = }}</ref>

Vossebanen forenklet tilgang til markedet i Bergen for mange varer fra Voss, blant annet [[skifer]]heller til tak.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Helleve, Aslak T. | utgivelsesår = 1995 | tittel = Under helletak | isbn = 8299382505 | forlag = Voss skiferbrud | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081508270 | side = }}</ref> Strekningen [[Trengereid stasjon|Trengereid]]–[[Evanger stasjon|Evanger]] ble de første årene bare trafikkert i dagslys vinterstid på grunn av skredfaren. Jernbanen førte til stor omstilling i Vossebygdene ved at fersk melk kunne selgest i Bergen, [[skifer]] til tak kunne lett selges ut av bygda, og tømmer, som tidligere måtte fløtes ned til fjorden, kunne skjæres til ferdige planker og bord før videre salg.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016031148123|tittel=Fortsett Bergensbanens elektrifisering|forlag=Bergensbanens interkommunale elektrifiseringsnemnd|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1951}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101607019|tittel=Norges land og folk. Bind 12. Søndre Bergenhus amt|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Kristiania|side=|utgivelsesår=1921}}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907726|tittel=Kulturhistorisk vegbok for Hordaland|forlag=Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst|isbn=8273260267|side=|utgivelsesår=1993}}</ref>
===Kulturhistorisk sykkeltur på nedlagt strekning===

Det pågår per 2024 et arbeid for å få laget en [[Sykkelvei mellom Trengereid-Vaksdal-Stanghelle]]. Ønske om sykkelvei har blitt offentlig gjennom innlegg i aviser, og er dokumentert med video ved hjelp av drone. På strekningen er det nedlagte skifergruver, klebersteins-gruve, gamle jernbanetunneler, og en bro der det var krigshandlinger under andre verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/vil-laga-spektakulaer-sykkelveg-pa-gammal-togtrase-bergen-vaksdal-1.16729474|tittel=Vil laga spektakulær sykkelveg på gammal togtrasé Bergen-Vaksdal|besøksdato=2024-09-16|dato=2024-02-09|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

====Gjenværende, ubrukt strekning: Mjølnersporet==== 
Den eneste gjenværende biten av Vossabanen i dag er det såkalte «Mjølnersporet» som pr 2021 er å finne på en [[parkeringsplass]].<ref>[https://docplayer.me/108605000-Statens-vegvesen-region-vest-sykkelvei-minde-bergen-kommune-kulturminnegrunnlag-dato.html] [[Bergen kommune|Bergen kommunes]] kulturminnegrunnlag på [[Minde]]</ref> Etter at den nye [[Kronstad stasjon]] åpnet i 1913, gikk det gamle sporet ut av bruk i daglig trafikk, men ble fra 1914 brukt som sidespor til verkstedsfirmaet Mjølner A/S, etablert i [[Fabrikkgaten (Bergen)|Fabrikkgaten]] 5 i 1915.<ref>Tom Hjertholm: «Historisk spor gjemt og glemt», ''Bergensavisen'' 21. juni 2021</ref>
[[Fil:Oversigtskart over Vossebanen - no-nb krt 00940.jpg|thumb|300px|«Oversigtskart over Vossebanen og dens Omgivelser» 1886.{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]s kartsamling.}}]]
;Nedlagt og revet strekning:
* [[Nesttun stasjon|Nesttun]] – 31,2 moh., nedlagt som stasjon (sidelinje til [[Osøyro]] 1894–1935)
* [[Fjøsanger stasjon|Fjøsanger]] – 8,2 moh., nedlagt som stasjon
* [[Minde stasjon|Minde]] – 18,3 moh., passasjertrafikk nedlagt 1965, godstrafikk til 2020.
 
;Ny strekning fra Minde til Bergen nye stasjon, åpnet 1913:
* [[Kronstad stasjon|Kronstad]] – 21,5 moh., passasjertrafikk nedlagt 1965, godstrafikk til ca. 2000. 
* [[Bergen stasjon|Bergen]] – 3,9 moh., nåværende stasjon, åpnet [[1913]].

=== Vossebanevisen ===
[[Rallar]]nes prøvelser ble beskrevet i ett av versene i Vossebanevisen:
:''For blant de høye fjell hvor banen snor seg frem''
:''i skjæring og tunneler, hvor døden herjet slem.''
:''Der brektes av båd' arm og ben,''
:''og ofte knustes ledd og lem.''
:''Og mangen må som krøpling sin fremtid slite hen.''<ref>Alf H. Madsen: ''Det om en gang et tog'' (s. 13)</ref>