Redigerer Vor Frue kirke (Vordingborg) (avsnitt)

== Historie ==
Fra kirkegården kan man se Gåsetårnet mot syd. Dette har vært en del av et større borganlegg oppført under [[Valdemar Atterdag]] på midten av 1300-tallet. Borganlegget hadde en ringmur med ni vakttårn hvorav Gåsetårnet er bevart. 

Under dette borganlegget har man funnet fundamenter til et tidligere borganlegg fra ca. 1160 som var oppført av [[Valdemar den store]]; [[Vordingborg slottsruin]].

I borgområdet er det også funnet fundamenter til en Andreaskirke hvor Valdemar Atterdag ble gravlagt. Hans jordiske levninger ble senere flyttet til [[Sorø klosterkirke]] hvor de fortsatt er oppbevart i en sarkofag. Om denne sarkofagen har stått i Vordingborg er uvisst. 

Det er en del usikkerhet rundt dateringen av den tidligere kirken under Vor Frue kirke og borganleggets kirke. Enkelte kilder opplyser at Andreaskirken ble oppført på 1200-tallet og at det var i denne kirken [[Kristoffer II av Danmark|Kristoffer II]]s datter [[Margrethe av Danmark (markgrevinne av Brandenburg)|Margrethe]], storesøster til Valdemar Atterdag, ble gift med den tyske keisersønnen markgreven av Brandenburg i 1324. I 1361 skriver Valdemar Atterdag til paven om anleggelse av et kapell i Vordingborg. Det menes ikke å ha vært Vor Frue kirke, men Andreaskirken som muligens har fått bygget et kapell eller lignende i tilknytning til kirken. I 1364 fikk kirken tilsendt relikvier fra paven. 

I 1375 døde Valdemar Atterdag og hans datter [[Margrete I|Margrete]] overtok regjeringsmakten på vegne av sønnen [[Olav Håkonsson|Olav]] og etter hans død på vegne av [[Erik av Pommern]]. Sistnevnte kom til makten da Margrete døde i 1412. Alle krigene under Valdemar og pesten hadde forarmet landet, men det rike sildefisket på slutten av 1300-tallet fikk brakt landet på fote igjen.

På hvilket tidspunkt Valdemars jordiske levninger ble flyttet til Sorø vet man ikke, men Margrete ble gravlagt i Sorø i 1412, så på det tidspunkt har Valdemars sarkofag stått i Sorø. Erik av Pommern kunne ikke komme overens med adelen og oppga tronen, som ble overtatt av [[Kristoffer av Bayern]] som styrte landet frem til 1448, da [[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]] overtok tronen frem til sin død i 1481.

Koret med tresidet avslutning mot øst ble sannsynligvis oppført på slutten av 1300-tallet som avløsning for det tidligere koret. Formodentlig har man planlagt en større ombygning, men byggingen har gått i stå og det nåværende koret har fungert som kor for det tidligere langhuset. Kirken må ha forfalt, for i 1432 ga paven tillatelse til at inntektene fra [[avlat]] kunne brukes til renovering av kirken. I 1434 nevnes det at erkebispen av Nidaros satt foran høyalteret i Vor Frue kirke som på det tidspunkt må ha vært ferdigrenovert.

Over korets nåværende hvelv ses ansatser til et tidligere hvelv noe som kunne antyde at koret enten ikke er blitt ferdigbygget i slutten av 1300-tallet, eller at hvelvet har falt ned. Etter renoveringen av koret har man formodentlig revet ned det gamle skipet og oppført det nåværende langhuset med tre skip under samme tak. Det nåværende skipet skal ha blitt ferdigbygget i år 1470.  Denne bygningen hadde ikke tårn mot vest, men en fornem gavlutsmykking som fremdeles kan sees på skipets vestmur rundt det noe smalere tårnet som ble oppført i 1600. Man kan også se et tidligere vindu over den nåværende vestinngangen fra tårnrommet til kirken. 

Det tidligere våpenhuset mot syd ble oppført ca. år 1500. Syddøren og en tidligere norddør er nå lukket og inngangen er nå fra vest gjennom tårnrommet, hvorfra den spissbuede portalen i skipets vestgavl fører inn til kirkerommet. Sakristiet mot syd er oppført i 1700, sakristiet har en fornem gavlutsmykking. 

Historien om Vor Frue kirke i Vordingborg og borganleggets kirke er stadig uavklart. Men Margrete må ha stått for den første ombyggingen av Vor Frue kirke i slutten av 1300-tallet. Den kan muligens ha vært tenkt som gravkirke for Valdemar og Margrete. Planen må ha blitt oppgitt for Margrete ønsket senere å bli begravet i Sorø ved siden av sin far hvis sarkofag må ha blitt flyttet til Sorø under Margrete. 

Kalkmaleriene i Vor Frue kirke er utført av [[Helligtrekongersmesteren|Helligtrekongerverkstedet]] som smykket ut Helligtrekonger-kapellet i [[Roskilde domkirke]] under Christian I. Christian I må derfor ha hatt en viss interesse i Vor Frue kirke, dels ferdigstillelsen av det store skipet og dels utsmykkingen av kirken. Hvilken forbindelse han har hatt til Vor Frue kirke er uklart.

Skipet er innvendig tredelt, men står under samme tak. Koret har to hvelvingsfag, skipet har fire fag krysshvelv, over korets nåværende hvelv er det spor etter tidligere hvelv, formodentlig er de nåværende hvelvene bygget inn i forbindelse med renoveringen i 1432. De tre skipene adskilles av åttekantede søyler som bærer spissbuede arkader. Krysshvelvene i midtskipet og nordre sideskip har profilerte ribber og gjordbuer. Midtskipets østlige gjordbue er formet som en korbue til et høyereliggende kor, som aldri er blitt realisert. Gjordbuen lukkes av en blendingsmur som hviler på korhvelvets vestlige gjordbue.