Redigerer Vor Frelsers kirke (København) (avsnitt)

==Lambert van Havens kirke==
Femte forslag til en kirke på Christianshavn kom fra Lambert van Haven og var det største og flotteste av dem alle – i virkeligheten alt for stort til den lille nye byen. Akkurat når forslaget ble fremlagt vites ikke, men regnskapene starter i 1681, da de forberedende arbeidene var godt i gang. Man valgte en tomt til bygningen, like vest for den midlertidige kirken, som denne hadde brukt som [[Gravlund|begravelsesplass]].

===Byggeprosessen===
Det første året eller mer gikk med til å forberede den lavtliggende, sumpaktige grunnen til å kunne bli byggeplass. Det ble kjørt jord til, det ble lagt [[drenering]]sgrøfter og man hentet fundamentsteinene fra de tidligere forsøkene på å få bygget en kirke. I denne perioden var det ikke mye å gjøre på byggeplassen for arkitekten og det daglige arbeidet ble ledet av presidenten for Københavns [[magistrat]] [[Peder Hansen Resen]]. Resen fant en mann med sans for det praktiske, [[Johannes Christensen Meller]] og satte han til å organisere byggeprosessen, fra [[1682]] med tittelen [[kirkeverge]]. Meller skulle senere stige i gradene og ende opp med selv å bekle posten som byens president. Meller har etterlatt seg et stort antall regnskapsbøker fra byggeperioden. De er ført med en usedvanlig detaljert nøyaktighet og setter en i stand til å følge hvordan byggeperioden skred frem. Hva regnskapene imidlertid ikke avslører er hvorfor arbeidet tok så lang tid som det gjorde.

[[Fil:Vor Frelsers Kirke Copenhagen plan.png|thumb|Grunnplan.]][[1681]] gikk med på å fylle jord på tomten og fra vår og sommer [[1682]] meddeles det bare at grunnen dreneres. Først utpå høsten ble bygningens plassering utpekt og det ble slått påler ned der den skulle stå. Det ble gravd fundamentsgrøfter og den [[19. oktober]] kunne Christian V legge ned grunnsteinen til kirken. Det ble i den anledning slått en medalje, hvor man kan se kirken med det spiret i barokk som det var meningen at den skulle ha. Samme dag godkjente kongen offisielt van Havens tegninger til kirken.

Etter vinterpausen gikk murerarbeidet i gang våren 1683, i første omgang med grunnvollen. Av murermestrenes utregning kan man slutte seg til at ved utgangen av 1684 må murene ha vært ca. 3 [[alen]] høye. Arbeidet fortsatte gjennom 1685 og 1686 og ved arbeidets start i 1687 var man 15 alen opp på de murene som skulle ende opp med å være 30 alen høye (cirka 19 meter). I mars 1687 skrev kongen til magistraten at han gjerne så kirken under tak samme år eller neste. Tar man i betraktning det trege byggetempoet må det sies å ha vært et optimistisk ønske og kongen måtte da også vente 5 år på at det kom tak på bygningen.

1687 var også året da [[Nicodemus Tessin den yngre|Nicodemus Tessin]] besøkte byggeplassen. Man vet at Tessin var kritisk overfor van Haven, men man vet ikke i detalj hva kritikken gikk ut på. Antakelig syntes Tessin, som hadde studert i [[Roma]], at van Havens [[nederland]]sk-inspirerte barokkstil var gammeldags, sammenlignet med den romerske, som han kjente fra sine reiser. Det er ting som tyder på at van Haven tok noe av kritikken til etterretning. Det er ujevnheter i murverket, noe som indikerer at det opprinnelig har vært planen å lage [[Hvelv (arkitektur)|hvelvingene]] i sideskipene lavere enn i midtskipet og at dette underveis ble endret til samme høyde. Tessins synspunkter syntes å ha gjort inntrykk på kongen, da det var han og ikke van Haven, som senere ble bedt om å tegne altertavlen.

I løpet av 1687 og [[1688]] ble murene ferdige og deretter var det mest de tre steinhuggerne som figurerer i regnskapene. De laget baser og [[Kapitél (arkitektur)|kapitéler]] til pilarene og gikk derpå i gang med hoved[[gesims]]en. Arbeidet tok sin tid og først i [[1690]] avregnes det for det siste arbeidet, utført i mai måned. Samtidig murtes de fire store pilarene inne i kirken. De var av [[tegl]] nederst, da denne delen skulle kles med panel og øverst av [[sandstein]]sblokker rundt en teglkjerne. I 1691 var man åpenbart blitt usikker på underlagets stabilitet, for her berettes det om at det ble gravd dype graver rundt pilarene og at gravene ble fylt med kampestein. Ved utgangen av 1691 var muringen av buene mellom pilarene og veggene startet.

Fra våren til høsten 1692 ble takets [[tømmer]]konstruksjon av [[Pommern|pommersk]] furu reist. Murerne gikk i gang med å mure tårnet og steinhuggerne leverte sandsteinsdetaljene til dette. Det følgende år murtes de mindre hvelvene i kirkerommet, mens de store måtte vente, da murerne først skulle dekke taket med glasert [[nederland]]sk taksten. Noe av taket ble dekket med [[kobber]], som man kan se på bildet. Ved utgangen av [[1693]] var kirken endelig under tak, nå hadde også tårnet fått et spir, selv om den lille teglbekledde, [[pyramide]]formede hetten ikke minnet mye om van Havens planlagte store barokkspir.

I 1694 ble hvelvingene murt ferdig og steinhuggeren [[Christian Nerger]] kunne begynne på [[stukkatur]]en. Andre steinhuggere arbeidet i denne perioden på vestportalen under tårnet, som ble bygget opp i november. Maleren [[Hans Jørgen Drost]], som malte og forgylte portalen, dekorerte også de 25 taklukene på kirkens tak med bilder av [[Jesu apostler|apostlene]], patriarkene, evangelistene og de fire store profetene. Bildene er dessverre forlengst gått tapt. Under muringen av veggene hadde man satt inn vinduenes jernrammer, men ikke tatt høyde for hvor mye murverket ville tåle. Trykket ble så stort på rammene at jernrammene sprakk. En smed fikk midt i 1694 som oppgave å ta alle vindusrammene ut og rette dem ut igjen.

Det var mest innredningen av kirkerommet det ble arbeidet på i 1695. Det ble satt opp stukkatur (en blanding av [[gips]], marmorstøv og [[kalk]]), det ble malt, lagt gulvfliser og kirkebenkene ble satt opp. I starten av 1696 var man travel med å få de siste detaljer på plass, slik at kirken endelig kunne innvies den 19. april, med kongelig deltakelse og en stor seremoni, 14 år etter at man begynte å klargjøre tomten.

===Laurids de Thurahs spir===
Selv om kirken nå var offisielt [[navn]]gitt og ble tatt i bruk, så var den ikke ferdig. De sentrale inventardelene, som alter og prekestol, var av klart midlertidig karakter og fremfor alt manglet det et skikkelig spir på tårnet. I [[1732]] fikk kirken et alter, som kunne sammenlignes med bygningen; så storslått var det (se nedenfor), men i starten av 1740-årene, hvor [[Laurids de Thurah|Thurah]] i sine arkitekturbøker betegnet kirken som den prektigste i København, manglet den stadig prekestol og spir.

I 1744 skrev Københavns magistrat, via [[Danske Kancelli|Kancelli]]et, til [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] og foreslo diplomatisk, at kongen burde fullføre sin forfaders prosjekt, ved å bygge van Havens spir. Det ble imidlertid ikke iverksatt noe, for kongen døde i 1746. Magistraten forsøkte igjen i 1747, og den nye kongen, [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]], skjenket 5&nbsp;000 [[riksdaler]] til oppføringen av spiret og man skulle bruke den tidligere godkjente modellen som nå ble oppbevart i [[Rådhuset|Rådstuen]].

====Spiralspiret====
[[Fil:Vor Frelsers Kirke Copenhagen savior.jpg|thumb|left|«Frelsermannen».{{byline|Ib Rasmussen}}]]
På dette tidspunktet ble Thurah involvert i prosjektet. Han uttalte seg positivt om van Havens prosjekterte spir, men det er ingen tvil om at han egentlig ikke hadde lyst til bygge 50 år gammel arkitektur. Det gikk i hvert fall ikke lenge før han påsto at kongen heller ville ha noe mer moderne og foreslo sitt eget prosjekt, som kongen straks godkjente. Magistraten var ikke glad for denne endringen, da prisen på det nye prosjektet ble anslått til å komme på 25&nbsp;857 riksdaler mot 15&nbsp;500 riksdaler for det gamle, og han reelt sett ikke hadde annet enn de ovennevnte 5&nbsp;000 riksdaler til rådighet. Man fornemmer også på ordvalget i hans klagebrev til Kancelliet, at han ikke brydde seg nevneverdig om Thurahs nymotens idéer.

Thurah var inspirert av [[Francesco Borromini|Borromini]]s lanterne på [[Sant'Ivo alla Sapienza]]<ref name=Stilling239>[[#refStilling|Stilling]], s. 239</ref> og hans første prosjekt var for en lavere spiral, utført i bremersandstein, som gikk opp fra en åttekantet [[vektergang]]. På grunn av vekten av spiret ville han kutte ut den øverste etasjen på van Havens tårn. Før bygningsarbeidet kom i gang, endret han imidlertid dette til en mye lettere kobberkledd tømmerkonstruksjon, slik at det ikke var nødvendig å fjerne noe av tårnet og samtidig mulig å lage spiralen enda høyere.

Det nye prosjektet ble stadfestet av kongen i februar 1749. Det omfattet et åttekantet stokkverk oppå van Havens tårn, toppet med en vektergang, hvor spiraltrappen starter fra. Trappen løper fire omganger og toppes av en balustradefot, «vasen», som bærer globusen, hvor [[Messias|kristus]]figuren, «Mannen», står. Byggingen startet i mars 1749 og bortsett fra noen mindre detaljer ble spiret utformet etter planen.

På de fire hjørnene rundt det åttekantede [[stokkverk]]et ble det plassert statuer av de fire evangelistene, utført av [[Johann Friedrich Hänel|J. F. Hännel]]. «Mannen» på toppen ble utført av kobbersmeden Jacob Høvinghof og er blitt betegnet som det styggeste stykke skulptur i København, men det skyldes at den med vilje er utformet med overdrevne proporsjoner, ettersom den er beregnet på at man bare skal se den på stor avstand.

Reisingen av tømmerkonstruksjonen gikk fort og den 26. april 1750 kunne «Mannen» og kulen settes på plass på toppen. Arbeidet med kobberbekledningen og byggingen av trappen varte til slutten av 1752 og først den 28. august kunne kongen besiktige det ferdige resultatet. 3. september ble det avholdt en takke[[gudstjeneste]] i kirken.
[[Fil:Vor Frelsers Kirke Copenhagen portal north.jpg|thumb|Norddøren.{{byline|Ib Rasmussen}}]]
Det verserer en seiglivet [[myte]] som forteller at da spiret sto ferdig, gikk det opp for arkitekten at spiralen gikk feil vei rundt. Han skulle da ha begått selvmord ved å kaste seg ut fra toppen av spiraltrappen. Åpenbart skulle enten Frederik V eller arkitekten selv ha ønsket at trappen snodde motsatte vei.
Ettersom det er et historisk faktum at Thurah døde av sykdom syv år etter ferdigstillelsen av spiret, skulle selvmordsdelen av myten være tilbakevist, men var det noe galt med spiralen? Hvis kongen hadde tenkt seg den i motsatt retning, så ville nok det ha kommet frem allerede ved godkjennelsen av tegningene. Det ville også ha vært en dårlig arkitekt som først oppdager hvordan hans verk ser ut når det er ferdigbygget. Dessuten dreier spiralen samme vei som på Sant'Ivo-lanternen, som Thurah selv nevner som sin inspirasjonskilde. Det er heller ikke noe som tyder på at hverken kongen eller Thurah var annet enn tilfreds med byens nye kjennemerke.

===Kirkens historie etter 1752===
Med ferdigstillelsen av spiret hadde Vor Frelsers Kirkes eksteriør fått sin endelige form, som det ikke er endret vesentlig ved siden. Det er utført reparasjoner og vedlikehold opp gjennom århundrene, men ingen grunnleggende endringer. Den største forskjell i kirkens ytre i dag i forhold til det opprinnelige, er at sandsteinsdetaljene og vestportalen var forgylt og marmorert. Denne utsmykkingen ble vedlikeholdt opp gjennom 1700-tallet, men siden har fasaden fått lov å stå med sitt naturlige utseende.

Da Tessins alter ble bygget opp i 1720-årene (se nedenfor), ble de to sidevinduene i korets østgavl murt igjen, etter Tessins ønske, for at altertavlen ikke skulle stå i motlys, men belyses harmonisk fra vinduene i korets sider. Midtvinduet i østgavlen, som opprinnelig var rundbuet, som de øvrige vinduene, er på et senere tidspunkt – kanskje 1890 – blitt endret til et mindre sirkulært vindu.

Opprinnelig var det planlagt at nord- og sørdøren også skulle ha sandsteinsportaler, akkurat som vestdøren, men det ble det aldri noe av. Sørdøren er blitt skiftet ut på 1700-tallet, mens norddøren skal forestille å være den originale. En dør i korets sørside ble gjenmurt i 1747 (antakelig). Alle innganger var forsynt med vindfang frem til 1780-årene. Tårninngangens vindfang har sannsynligvis vært innvendig, men på de andre inngangene var det utvendige 'skur' av tre med kobberinndekking.

I 1744 ble det foretatt en istandsetting av mur- og tømmerverk, men man kjenner ikke til detaljene. Ettersom [[Didrick Gercken|Diderik Gercken]] var involvert, har den sikkert også omfattet sandsteinsarbeider. I 1772 ble det foretatt en hovedreparasjon, men igjen er det ikke overlevert noen detaljer. I 1791-93 ble det foretatt reparasjoner av taket.

Statsbyggmester [[Peder Malling]] ledet en hovedreparasjon i 1813-15 av tårn, kirke og [[gjerde]], «hvortil den høiligen trængte», som det står på minnetavlen som fremdeles henger i kirken. Fra 1850 og fremover ble det reparert på sandsteinsgesimsen og fra 1863-68 foresto [[N.S. Nebelong]] reparasjonsarbeider på de øverste delene av muren og de nederste delene av taket. Ved denne anledningen ble det også bygget et [[lik]][[kapell]] på østsiden av tomten. I 1890 ble spiret reparert. Deler av tømmeret ble skiftet ut og det meste av kobberbekledningen ble fornyet og forgyllingene frisket opp. Sandsteinsfigurene ved spirets fot ble nyhugget av Hans Christian Petersen.
[[Fil:Vor Frelsers Kirke Copenhagen portal west.jpg|thumb|left|Hovedinngangen{{byline|Ib Rasmussen}}]]
I begynnelsen av 1900-tallet ble det foretatt reparasjoner på kransgesimsen, et arbeid som først ble meldt ferdig i 1913. I 1933 ble Nebelongs likkapell fjernet igjen. I 1944 ble trappene i vestportalen fornyet. I 1949 konstaterte man at murene i prinsippet var i ferd med å falle fra hverandre. De kraftige jernankrene som var murt inn over vinduene, rustet og rusten spaltet murverket. Reparasjonsarbeidet varte frem til 1955-56 og man sikret ved denne anledningen også hvelvingssystemet med en armert [[betong]]konstruksjon, anbragt på loftet over hvelvingene. Kirken ble gjenåpnet 15. mars 1957.

I 1991 ville man reparere vektergangen under spiret, men da man undersøkte tingenes tilstand, viste det seg nødvendig med en gjennomgripende renovering av hele spiret. Kobberplatene var i ferd med å blåse av, og det var gått råte i treverket, så spiret nærmest var livsfarlig å gå opp i. Store deler av treverket ble skiftet ut, kobberbekledningen fornyet og de forgylte delene nyforgylt, inklusive globen og «Mannen» på toppen. [[Wohlert Arkitekter]] sto for arbeidet, som ble 10 ganger dyrere enn først antatt. Spiret ble åpnet igjen for offentligheten i mars 1996, men de siste arbeidene var først ferdige på slutten av 1997.

I september 2006 ble kirken stengt for en større renovering. Den sumpaktige byggegrunnen hadde alltid gitt problemer og nå var det igjen nødvendig å rette opp gulvet. Vinduene vil også bli ettersett og forsynt med forsatsruter. Man benyttet samtidig anledningen til å etterse inventardelene, hvitte vegger og hvelvinger samt å modernisere bygningens tekniske fasiliteter.