Redigerer Volund smed (avsnitt)

== Kildene og tradisjonene ==
Volund er bevitnet i norrøne kilder som ''[[Volundkvadet]]'' (norrønt ''Volundarkviða''), et dikt i ''[[Den eldre Edda]]'' («Poetiske Edda»), og «Velent-tåtten» i ''[[Saga om Didrik av Bern]]''. Legenden om Volund smed er også avbildet på den største av de [[gotland]]ske [[runestein]]er.<ref>Ardre billedstein VIII, jf [http://www.gotmus.i.se/1engelska/bildstenar/engelska/ardre.htm The Picture Stone from Ardre]  {{Wayback|url=http://www.gotmus.i.se/1engelska/bildstenar/engelska/ardre.htm |date=20080913072958 }} & [http://www.catshamans.se/0bildst.htm Guldålderns bildsten Gotland] {{Wayback|url=http://www.catshamans.se/0bildst.htm |date=20080919171113 }}</ref>

I [[Angelsaksere|angelsaksiske]] kilder opptrer han i gammelengelske dikt som ''[[Deor]]'', ''[[Waldere]]'' og ''[[Beowulf]]'', og legenden er også avbildet på hvalbeinkisten ''[[Franks Casket]]'' som ble tilvirket en gang på [[650-tallet]]. Det eneste tyske kilden er en omtale i ''Den store rosehagen'' (''Der grosse Rosengarten''), ett av diktene i ''Das Heldenbuch'' (eller ''Buch der Helden'', «Heltenes bok»), en gruppe heltedikt fra [[1200-tallet]] med motiver av historisk eller legendarisk opprinnelse.
[[Fil:Völund on ardre 01.png|thumb|right|Volunds [[smie]] i midten, Niduds datter Bodvild til venstre, og Niduds døde sønner skjult til høyre for smia. Mellom Bodvild og smia kan Volund bli sett avbildet som en [[ørn]] som flyr sin vei. Fra runesteinen på Gotland, Ardre VIII.]]
I [[Frankrike]] var Volund kjent som Galans, Galant eller Galland, og på [[latin]] som Guielandus eller Galannus. Ifølge [[Gaston Paris]] testet [[Karl den store]] ut tre [[sverd]] fra Volund (''Galant d’Angleterre'') mot [[stål]]. Sverdet Cortain bet i stålet, men spissen knakk, og [[Holger Danske|Ogier]] fikk dette. De to andre sverdene, Almace og Durendal, ble gitt til Turpin og [[Roland (greve)|Roland]].<ref>[https://www.spectator.co.uk/article/cortana Dot Wordsworth: «Cortana»] ''the [[Spectator]]'' 19. november 2016</ref>

Den germanske legenden om den kunstneriske smeden har også paralleller i andre legender og [[mytologi]]er. Den finnes i [[Antikkens Hellas|antikkens greske]] gud [[Hefaistos]] (i [[romersk mytologi]] het han [[Vulkan (gud)|Vulkan]]), en populær gud, hjelpsom og rettferdig, den som smidde gudenes [[våpen]], deriblant [[lyn]] for [[Zevs]]. Innenfor samme tradisjon er det greske sagnet om [[Daidalos]] (navnet betyr «dyktig arbeider», av [[verb]]et δαίδαλλειν = å arbeide<ref>[https://www.wordsense.eu/%CE%94%CE%B1%CE%AF%CE%B4%CE%B1%CE%BB%CE%BF%CF%82/ δαίδαλλειν = å arbeide]</ref>), en håndverker så hendig at bildene hans ble levende. Daidalos lagde [[vinge]]r til seg selv og sin sønn [[Ikaros]], slik at de kunne flykte fra [[Kreta]].

Volunds nådeløse hevn på kongen Nidud minner om den greske [[myte]]n om [[Tantalos]] som stjal gudenes [[gull]] og ble slengt ned i [[underverdenen]]. Hans dyktighet som håndverker og gullsmed gjør ham til en parallell til [[Seppo Ilmarinen]], mestersmeden i det [[Finland|finske]] nasjonaleposet ''[[Kalevala]]'', født en natt av [[møy|jomfruen]] Iro, men allerede samme morgen en utlærd smed.