Redigerer Volsungesaga (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Forfatteren eller skriveren av ''Volsungesaga'' er en ukjent [[Island|islending]] som har komponert sagaen ved å støtte seg på tidligere sykluser av heltekvad og lagt inn i prosaen et antall poetiske vers og et nær fullstendig dikt som også er nedtegnet i ''Den eldre Edda''. Sagaen har blitt beskrevet som «i alt væsentlig en omskrift til prosa av Eddadigtningen om Sigurd Fåvnesbane, om Gjukungerne, Atle og Jormunrekk»<ref name="FP">[[Fredrik Paasche]]. ''Norsk litteraturhistorie. Bind 1: Norges og Islands litteratur indtil utgangen av middelalderen''. Aschehoug, 1924. Kapitlet «Foraldersagaen» s 461ff</ref> og «hovedsakelig med grunnlag i heltedikt som er overlevert i Den eldre Edda.»<ref name="SNL"/> 

Men sagnkretsen er langt eldre enn som så. I sagnene blir han satt i forbindelsen med fyrstene i [[Burgundere|Burgunderriket]] som levde på [[400-tallet]]. Sagnene om Sigurd Fåvnesbane har vært kjent i hele den germanske kulturkretsen, inkludert det norrøne området i vikingtiden, [[Norden]], [[Island]], og vesterhavsøyene. Særlig kjent er det tyske ''[[Nibelungenlied]]''. Om det skjuler seg en historisk skikkelse bak sagnene er uvisst, men noen av hendelsene som omtales er historiske nok. I [[tysk]] tradisjon heter han Siegfried [uttales 'Siigfriid']. I Eddadiktene er det skikkelser fra denne tradisjonen, det samme i det [[Gammelengelsk|angelsaksisk]]e heltediktet ''[[Beowulf]]''. 

Et anslag er at 75 % av Volsungesagaen bygger på Eddadikt, og at prosateksten følger diktene nøye, noen ganger slik at også ordlyden skinner gjennom.<ref name="KHNM">E.F. Halvorsen. «Volsunga saga» i ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder|KLNM]]''. Gyldendal, 1956-78</ref> Noen steder er det tydelig at prosaforfatteren har basert sin fortelling på en sammenredigering av opplysninger fra flere heltedikt. Forfatteren har valgt en skrivestil som minner om [[islendingesaga]]er fra 1200-tallet, «det virker som forfatteren ønsker å skrive historie.»<ref name="KHNM"/>

De delene av sagaen som ikke har grunnlag i Eddadiktene er kapittel 1-7 om volsungenes eldste generasjoner, kapittel 11-13 om Sigmunds siste kamp og Sigurds fødsel, kapittel 15 («Regin lager Gram»), kapittel 17, 23-31 og 42. Kapittel 23 er trolig et lån fra [[Didrikssagaen]], og Didrikssagaen har ellers både mye fellesstoff med Volsungesaga og noen avsnitt hvor fremstillingen avviker.<ref name="MR"/> Sigurdmyten gjengis også i [[Tåtten om Norne-Gjest]].

Det er ulike oppfatninger om hvorvidt det har eksistert en eldre prosafortelling, en ''Sigurds saga'', som både Eddakvadene og Volsungesagaen bygger på. [[Finnur Jónsson]] mente at «foruden eddadigte er også uden tvivl en saga om Sigurd fafnisbane benyttet»<ref name="FJ">[[Finnur Jónsson]]. [http://www.heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.2_-_V%C3%B6lsungasaga ''Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2'']. København, 1898/1923</ref>, og han viser også til andre sagatekster som synes å bekrefte eksistensen av en slik saga. Halvorsen, i ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder]]'', er avvisende.<ref name="KHNM"/>