Redigerer Voidkoeffisient (avsnitt)

== Forklaring ==
En [[kjernefysisk fisjon]] drives av en [[kjernereaksjon]]er, der hvert [[atom]] som spaltes frigir varme og [[nøytron]]er. Hvert nøytron kan kollidere med andre kjerner og forårskae at disse også blir spaltet. [[Hastighet]]en til disse nøytronene påvirker dets mulighet til å ytterligere spalting, som da er grunnen til at det benyttes en nøytronabsorberende materialer. Spesielt {{ikkerød|trege nøytroner}} blir absorbert lettere enn {{ikkerød|raske nøytrone|raske nøytroner}}, så en [[nøytronmoderator]] som senker farten på nøytronene vil øke reaktiviteten til en kjernereaktor. På den andre siden, vil nøytronabsorberende materiale senke reaktiviten for en kjernereaktor. Disse to mekanismene blir brukt for å kontrollere den [[termisk energi|termiske]] utgangseffekten for en kjernereaktor.

For å holde en kjernereaktor i stand, få den til å fungere, og for å ta ut nyttig kraft, må det benyttes et kjølesystem. Noen reaktorer sirkulerer vann under trykk, noen bruker flytende metall, som feks. [[sodium]], {{ikkerød|NaK}}, [[bly]] eller [[kvikksølv]], mens noen bruker [[gass]]. Dersom kjølevæsken er flytende, kan den begynne å koke dersom temperaturen i reaktoren stiger. Denne kokingen fører til voider på innsiden av reaktoren. voider kan også oppstå dersom kjølevæsken forsvinner fra reaktoren på grunn av en eller annen ulykke. Noen reaktorer opererer med konstant kokende kjølevæske, og de bruker da den genererte dampen til å spinne [[turbin]]ene.

Den flytende kjølevæsken kan opptre som en nøytronabsorberer eller som en nøytronmoderator. Uansett, så vil mengden av void i reaktoren påvirke reaktorens reaktivitet. Endringen i reaktivitet på grunn av endring i void på innsiden av reaktoren er direkte [[proporsjonalitet|proporsjonal]] med voidkoeffisienten.

En positiv voidkoeffisient betyr at reaktiviteten øker etter hvert som innholdet av void i reaktoren øker på grunn av økt koking eller tap av kjølevæske, feks. dersom kjølevæsken opptrer som en nøytronabsorberer. Dersom voidkoeffisienten er stor nok, og kontrollsystemet ikke reagerer raskt nok, kan skape en ''«positiv feedback loop»'' som fort kan koke all kjølevæske i reaktoren. Det var dette som skjedde under [[Tsjernobylulykken|ulykken i Tsjernobyl]]. Bygging av reaktorer med en positiv voidkoeffisient er ulovlig i [[USA]].

En negativ voidkoeffisient betyr at reaktiviteten avtar etterhvert som innholdet av void i reaktoren øker – men det betyr også at reaktiviteten øker dersom innholdet av void avtar i reaktoren. I reaktorer med kokende vann, med stor negativ voidkoeffisient, vil en plutselig trykkøkning (forårsaket av feks. brudd på en ventil til damprørene) føre til en plutselig avtagning i voidkoeffisient Det økte trykket vil føre til at noe dampboblene [[kondensere]]r (''kollapser''); og den termiske utgangseffekten vil muligens øke helt til den blir stanset av sikkerhetssystemer. Ved økt voiddannelse på grunn av høyere effekt, eller på grunn av feil i komponenter som kontrollerer effekten, kan innholdet av void øke, og effekten synke. Alle reaktorer med kokende vann er utformet for å håndtere denne type hendelser, noe som er påkrevd. På den andre siden, dersom en reaktor er disignet for å operere uten voider, kan en stor negativ voidkoeffisient fungere som et sikkerhetssystem. Tap av kjølesystem i en slik reaktor senker den termiske utgangseffekten, men den genererte varmen blir ikke lengre fjerner, så temperaturen kan stige dersom alle andre sikkerhetssystemer feiler.

Derfor, for stor voidkoeffisient på den ene eller den andre måten, kan være et designproblem, og kan kreve mer forsiktighet og raskere fungerende kontrollsystemer. Gasskjølte reaktorer har ikke problemer med dannelse av voider.