Redigerer Vivipari (avsnitt)

==Definisjoner==
[[Fil:Aphid-giving-birth.jpg|thumb|right|Historisk har begrepet blitt brukt om [[pattedyr]], men også andre dyr slik som [[bladlus]] med [[ukjønnet formering]] føder levende unger.]]
===Historie===
Historisk har uttrykkene vivipari, [[ovovivipari]] og [[ovipari]] vært brukt om pattedyr til å beskrive henholdsvis [[morkakedyr]], [[pungdyr]] og [[kloakkdyr]]. Disse uttrykkene var imidlertid dårlig definerte, og med et utvidet fokus på andre dyregrupper ble det klart at definisjonen av disse begrepene, særlig ovovivipari, inneholdt mange forskjellige og sprikende [[Livshistorieteori|livshistoriestrategier]]. En mer moderne forståelse deler fenomenet i to: Hvor langt [[fosterutvikling|fosteret er utviklet]] ved fødselen, og hvor fosteret får næringen fra i fostertiden. Normalt brukes vivipari om dyr der fosteret fødes ganske velutviklet, og der all eller nesten all næring i fostertiden kommer fra moren, ikke fra [[eggeplomme]]n.<ref>Blackburn, D. G. (2000). [http://www.researchgate.net/publication/233720323_Classification_of_the_reproductive_patterns_of_amniotes Classification of the reproductive patterns of amniotes]:" Herpetological Monographs", side 371-377.</ref>

===Næring i forstertiden===
Siden levendefødende dyr får begrenset med næring fra plomme, må de ha andre næringskilkder i fostertiden. Morkakedyrene får fosteret næring via en [[placenta]], men det fines andre måter fosteret kan få næring.

Hos mange dyr får fosteret næring gjennom næringsrike substrater fra morens livmor, såkalt «livmormelk». Dette systemet finnes godt utviklet hos pungdyr.<ref>{{cite book|last1=Norris|first1=D.O.|last2=Carr|first2=J.A.|title=Vertebrate endocrinology.|url=https://archive.org/details/vertebrateendocr0000norr_w4h3|date=2013|isbn=978-0123948151|page=[https://archive.org/details/vertebrateendocr0000norr_w4h3/page/349 349]|edition=Fifth edition|accessdate=20. juli 2015}}</ref> Hos enkelte levendefødende [[fisk]] vil ynglene bite seg fast i livmorveggen hos hunnen og ta opp næring derfra, via en såkalt «munn-placenta».<ref>{{cite book|last1=McMillan|first1=Donald B.|title=Fish histology female reproductive systems|date=2007|publisher=Springer Verlag|location=Dordrecht, the Netherlands|isbn=978-1-4020-5715-1|page=391|edition=Online-Ausg.|accessdate=20. juli 2015}}</ref> Hos enkelte haier vil fosteret skaffe næring ved å spise ubefruktede egg eller til og med sine søsken, et fenomen som kalles [[livmorkanibalisme]]. I alle tilfeller brukes imidlertid vivipari utelukkende om dyr der det ikke er noe eggstadium utenfor morens kropp. [[Bladlus]] som formerer seg [[Ukjønnet formering|ukjønnet]] føder levende unger som får næring via en egen bakteriekultur som omgjør morens proteinfattige diett til en mer proteinholdig blanding som er bedre egnet for et foster som skal vokse.<ref>{{Kilde www|forfatter=Blackman, R.|tittel=Eggs and embryos: how aphids develop without sex|url=http://www.aphidsonworldsplants.info/Cloning_Experts_3.htm|verk=Aphids of the World's Plants|utgiver=Natural History Museum, London|besøksdato=2015-07-21}}</ref>

===Utviklingsstadie ved fødsel===
Normalt brukes begrepet vivipari om der fosteret gjennomgår en [[fullstendig utvikling]] i morens liv, slik at de nyfødte dyret er relativt stort i forhold til moren og har de fleste av artens typiske bygningstrekk. Dyr der ungene fødes på et tidlig stadium slik som hos pungdyrene, eller er vesensforskjellig fra det voksne har et [[larve]]stadie og regnes normalt ikke som levendefødense. Unntak finnes, for eksempel føder [[tsetsefluer]] en enkelt, stor larve i siste stadiet som har levd av livmorsekret. Selv om larven ikke har gjennomgått [[metamorfose (biologi)|metamorfosen]], betegnes dette både som vivipari og ovovivipari, avhengig av forfatter.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Pollock, J.N.|tittel=Comparative Notes on Adaptations for Viviparity Shown by ''Dyscritomyia'' (Calliphoridae, Diptera) of Hawaii, and ''Glossina'' (Glossinidae, Diptera)|publikasjon=Procedings of the Hawaiian Entomological Society|utgivelsesår=1974|bind=21|side=447-55|url=http://scholarspace.manoa.hawaii.edu/bitstream/handle/10125/11033/21_447-455.pdf?sequence=..|besøksdato=2015-07-20}}</ref>

En del krypdyr føder godt utviklede unger, men hos arter der disse kommer omgitt av en fullstendig fosterhinne betegnes de som ovovivipare heller enn virkelig levendefødende. Dette gjelder for eksempel [[huggorm]] og [[nordfirfisle|firfisle]]. Det er bare hos noen får arter av krypdyr der avkommet både er høyt utviklet ved fødsel og samtidig mottar næring direkte fra moren og ikke via plommen. Dette systemet har utviklet seg hos flere [[skinker]], og finnes fullt utviklet hos ''Mabuya''.<ref name="Stewart"/>