Redigerer Vittighetsblader (avsnitt)

==Historie og arvtakere==
De første vittighetsbladene oppstod på 1700-tallet og økte i popularitet og antall mot slutten av 1800-tallet. Blant de fremste var ''[[Simplicissimus]] '' som kom ut i München i Tyskland og utmerket seg med svært høy kvalitet på [[illustrasjon]]ene. Av andre betydningsfulle vittighetsblader kan nevnes det satiriske ''[[Krokodil]]'' som har blitt utgitt i Moskva i Russland siden 1922. Tross streng [[sensur]] og statlig styring i det kommunistiske Sovjetunionen fram til 1991, inneholdt Krokodil forsiktig kritikk også av hjemlige byråkrater og samfunnsforhold. Magasinet var dermed en kjærkommen sikkerhetsventil for folkelig frustrasjon over systemet. Bladet hadde på det meste et opplag på 6 millioner.

I USA startet [[Harold Ross]] i 1925 det ambisiøse ukemagasinet ''[[The New Yorker]]'' som hadde både noveller og kommentarstoff om kunst og kultur, men som også ble kjent for sine satiriske innslag og vitsetegninger. Tegningene der skapte et eget, sofistikert, amerikansk bildespråk og vitsene inneholdt enda mer understatement enn hos britene. Tidsskriftet hadde sin gullalder fra 1925 til 1955 med toneangivende «cartoonister», det vil si vitsetegnere, som den naivistiske [[James Thurber]] (1894&ndash;1961), den makabre [[Charles Addams]] (1912&ndash;1988), de elegante [[Peter Arno]] (1904&ndash;1968) og kanadieren [[Richard Taylor]] (1902&ndash;1970) og den intellektuelle [[Saul Steinberg]] (1914&ndash;1999). Siden overtok TV, tegneserier, [[Disney]] og andre underholdningstilbud og -sjangre, og vittighetsbladene ble færre og opplagene gikk nedover.

I utlandet eksisterer fremdeles enkelte humorblader og satiremagasiner. Blant annet har den franske ''[[Le Canard enchaîné]]'' fortsatt som en illustrert politisk ukeavis. Likevel er den tradisjonelle vittighetspressen i stor grad blitt utkonkurrert av annen [[underholdning]] etter den annen verdenskrig. Bladene er isteden blitt erstattet av nyere medier der politisk satire forekommer, f.eks. humoristiske TV-programmer og politiske karikaturer i vanlig dagspresse. I etterkrigstida har det også kommet en lang rekke reine humorblader, særlig [[tegneserier]], f.eks. norske ''[[KOnK]]'' og ''[[Stupido]]''. Amerikanske eksempler er ''[[Mad]]'', ''[[CRACKED Magazine]]'' og ''[[National Lampoon]]''. Vittighetspressen har fått etterfølgere på Internett, så som amerikanske ''[[The Onion]],'' tyske ''[[Der Postillon]]'' og norske ''[[5080 Nyhetskanalen]]''. I disse har videoer, [[Mem|memer]] og foto tatt over rollen til karikaturtegninger.