Redigerer Vistahm av Persia (avsnitt)

== Bakgrunn og tidlig liv ==
Vistahm og hans bror [[Vinduyih]] var sønner av Sjahpur og tilhørte Ispahbudhan-familien, en av de sju [[Parta|partiske]] aristokratiske familiene i Sasanideriket («De sju hus»). Ispahbudhan-familien nøt særlig stor respekt og hadde nærmest status som partnere til sasanidene, kongefamilien. Vistahms far Sjahpur innehadde den viktige posisjonen som «spahbed» (hærsjef) for Sawad-regionen, imperiets sørvestlige region (området ved [[Mesopotamia]]). Sasanideriket hadde totalt fire spahbed.{{Sfn|Encyclopædia Iranica}} En søster av Vistahm ble gift med kong [[Hormizd IV av Persia|Hormizd IV]] (regjerte 579-590), og hun ble mor til den etterfølgende kong Khosrau II.{{Sfn|Justi 1895|s. 306}}{{Sfn|Pourshariati 2008|s. 106-108}}

På slutten av Hormizd IV’s regjeringstid forverret forholdet seg mellom kongen og adelsfamiliene, og det førte til at Sjahpur ble drept og Vistahm arvet farens embede som spahbed. Hormizds forfølgelse av adelen førte til en oppstand under ledelse av general Bahram Chobin som marsjerte mot hovedstaden [[Ktesifon]].{{Sfn|Pourshariati 2008|s. 122}} Vistahm flyktet, hans bror Vinduyih ble fengslet, men klarte åpenbart også å flykte. Kort tid etter, i 590, ledet de to brødrene et palasskupp hvor kong Hormizd ble blindet og deretter drept. Hans sønn Khosrau II ble så utropt til konge.{{Sfn|Pourshariati 2008|s. 127-128, 131-132}} De nye makthaverne klarte imidlertid ikke å stoppe Bahram Chobin som inntok Ktesifon. Vistahm og Vinduyih organiserte en flukt for Khosrau til [[Iransk Aserbajdsjan]] (en nordlig provins i daværende Perserriket).

Tidlig i 591 returnerte Khosrau med en stor militær styrke bestående av tropper fra [[Østromerriket]] supplert med 12 000 armenske kavallerister og 8 000 mann fra den iransk-aserbajdsjanske provinsen organisert av Vistahm. Hæren gikk mot Ktesifon og påførte Bahram Chobin et knusende nederlag i et slag ved Blarathon. Khosrau ble deretter gjeninnsatt på kongetronen.{{Sfn|Pourshariati 2008|s. 127-128}}{{Sfn|Martindale 1992|s. 232}}