Redigerer Visekonge (avsnitt)

== Norge ==
Under unionen mellom [[Sverige]] og [[Norge]] fantes begrepet ''visekonge'' i den norske [[Grunnloven]]. Dette var ingen permanent institusjon, idet den blei oppretta av kongen ved hans ønske og behov. Visekongen leda [[statsrådet]] (dersom kongen ikke befant seg i Norge), og han hadde [[dobbeltstemme]] ved stemmelikhet. For øvrig hadde han ikke vesentlig myndighet.

Det var bare [[kronprins]]en eller dennes eldste sønn som kunne utnevnes til visekonge. Grunnloven fastsatte at denne i så fall måtte bo i landet, og dette var en restriksjon som førte til at stillinga bare var besatt fem ganger, og bare en gang lenger enn noen få måneder.

I utgangspunktet hadde en i Norge sett på bestemmelsen om visekonge som en fordel for landet, men etter hvert blei den alminnelige oppfatninga at dette gav Norge en underlegen posisjon. Muligheten til å oppnevne visekonge blei derfor avvikla i [[1891]].<ref>Moseng, Ole Georg; Opsahl, Erik; Pettersen, Gunnar I.; Sandmo, Erik (2007): ''Norsk historie 750-1537'', 2. utg., Universitetsforlaget, s. 382-384, 386, 393</ref>

Under [[Kalmarunionen]] var også [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]] visekonge fra 1506 til 1512.