Redigerer Virologiens historie (avsnitt)

== Pionerer ==
[[Fil:Adolf Mayer 1875.jpg|thumb|Adolf Mayer, 1875.]]
[[Fil:Martinus Willem Beijerinck in his laboratory.jpg|thumb|alt= En gammel mann i drakt sitter ved en benk ved et stort vindu. Benken er dekket med små flasker og prøverør. På veggen bak er en stor gammeldags klokke under fire små hyller der det er mange nøye merkede flasker.|[[Martinus Beijerinck]] i sitt laboratorium, 1921.]]
I 1876 undersøkte [[Adolf Mayer]] (1843–1942) en ny sykdom som angrep tobakksplanter. Mayer kalte sykdommen «[[Tobakksmosaikkvirus|tobakksmosaikk]]» ettersom den gav flekkede mønstre på tobakksplantenes blader. Mayer viste, som den første forsker, at sykdommen var smittsom. Han viste dette ved å gni inn en frisk plantes blad med sevje som han hadde fått fra en syk plante. Mayers konklusjon ble at en svært liten bakterie eller en gift hadde forårsaket sykdommen.<ref name="A">{{bokref |titel=Kort om virus |efternamn=Crawford |förnamn=Dorothy H. |författarlänk= |medförfattare= |år=2013 |utgivare=Fri tanke |utgivningsort=|isbn=978-91-86061-65-4|sid=13–15}}</ref>

I 1881 gjennomførte og publiserte en kubansk lege, [[Carlos Finlay]] (1833–1915), forskning som tydet på at [[mygg]] var årsak til [[gulfeber]],<ref name="pmid2684378">{{Cite web |författare=Chiong MA |titel=Dr. Carlos Finlay and yellow fever |tidskrift=Canadian Medical Association Journal |volym=141 |nummer=11 |sid=1126 |datum=december 1989 |pmid=2684378 |pmc=1451274}}</ref> en teori ble bevist i 1900 av en kommisjon ledet av [[Walter Reed]] (1851–1902). I 1901 og 1902 organiserte [[William Crawford Gorgas]] (1854–1920) en utryddelse av mygg på [[Cuba]], noe som dramatisk minsket forekomsten av sykdommen.<ref name="pmid11482006">{{cite web |doi=10.1353/pbm.2001.0051 |författare=Litsios S |titel=William Crawford Gorgas (1854–1920) |tidskrift=Perspectives in Biology and Medicine |volym=44 |nummer=3 |sid=368–78 |år=2001 |pmid=11482006}}</ref> Gorgas organiserte senere utryddelse av mygg i [[Panama]], noe som gjorde at [[Panamakanalen]]  kunne åpnes i 1914.<ref name="pmid2673502">{{cite web |författare=Patterson R |titel=Dr. William Gorgas and his war with the mosquito |tidskrift=Canadian Medical Association Journal |volym=141 |nummer=6 |sid=596–7, 599 |datum=september 1989 |pmid=2673502 |pmc=1451363}}</ref> Viruset ble til slutt isolert i 1932 av [[Max Theiler]] (1899–1972), og han fortsatte å utvikle en effektiv vaksine.<ref name="pmid20589188">{{cite web |författare=Frierson JG |titel=The yellow fever vaccine: a history |tidskrift=Yale Journal of Biology and Medicine |volym=83 |nummer=2 |sid=77–85 |datum=juni 2010 |pmid=20589188 |pmc=2892770}}</ref>

I 1892 forsket den russiske [[biolog]]en [[Dmitrij Ivanovskij]] (1864–1920) på tobakksmosaikksyken uten å kjenne til Mayers eksperiment. Ivanovskij filtrerte sevje fra en syk tobakksplante med et filter som ikke slapp igjennom bakterier og så at sevjen forble smittsom mot friske tobakksplanter likevel. Ivanovskij kalte sykdommen «løpeild». Ivanovskij anså, likesom Mayer, at det dreide seg om en gift, antagelig produsert av bakterier.<ref name="A"/><ref name="Ackerman p3"/>

Noen år senere, i 1898, gjorde [[Martinus Beijerinck]] (1851–1931), som var lærere i [[mikrobiologi]] i [[Wageningen]], eksperiment med filter, og fant også han et stoff som kunne filtreres. Beijerinck gikk ett steg lengre enn Mayer og Ivanovskij, og hevdet at smittestoffet levde og hadde [[celle]]r som delte seg. Han forstod at det på et vis var levende, og han gav det navnet «virus», som var [[latin]] for 'gift', 'skadelig stoff' eller 'slamvæske'.<ref name="A"/>

Samme år som Beijerinck gjorde sine eksperimenter beskrev tyskeren [[Friedrich Loeffler]] (1852–1915) hvordan et smittestoff hos dyr, viruset som forårsaker [[munn- og klovsyke]], kunne filtreres på samme måte.<ref name="A"/> I 1935 kunne [[Wendell Stanley]] vise at tobakksmosaikkviruset (TMV) hadde krystallform. I 1939 kunne de tre forskerne [[Gustav Adolf Kausche]], [[Edgar Pfankuch]] og [[Helmut Ruska]] se virus i et elektronmikroskop.<ref name="Nationalencyklopedin">{{bokref |titel=Nationalencyklopedin. Bd 16 |efternamn= |förnamn= |författarlänk= |medförfattare= |år=1996 |utgivare=Bra böcker |utgivningsort=Höganäs |isbn=91-7024-619-X |sid=521–522, "virologi"}}</ref>       
    
På 1950-tallet gjorde [[Alfred Hershey]] og [[Martha Chase]] viktige oppdagelser om [[replikasjon]] av DNA under sine studier på en [[bakteriofag]] som heter [[Enterobacteria phage T2|T2]]. Dette eksperiment kalles [[Hershey-Chase-eksperimentet]].<ref name="Ackerman p3"/> De viste i 1952 at nukleinsyren alene i et bakterievirus (en [[bakteriofag]]) som inneholdt [[DNA]] var det som gjorde at all informasjon ble viderefør for produksjon av nya viruspartikler.<ref name="A"/> Sammen med [[Max Delbrück (biofysiker)|Delbrück]] fikk de 1969 [[Nobelprisen i fysiologi eller medisin]] ''«for sine oppdagelser angående replikasjonsmekanismen og den genetiske struktur hos virus»''.<ref>[https://www.nobelprize.org/prizes/medicine/1969/summary/ Nobelprize.org, Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1969]</ref>

Siden da har studiene av bakteriofager gitt innsikter om hvordan man slår på og stenger av gener, en brukbar mekanisme for å innføre fremmede gener i bakterier og mange andre grunnleggende mekanismer for [[molekylærbiologi]]<ref name="Ackerman p3"/> – det vitenskapelige studiet av virus og infeksjoner som de forårsaker.