Redigerer Viola d’amore (avsnitt)

== Oppbygging og lyd ==
En viola d'amore er noe lengre og bredere enn en [[bratsj]], og er liksom instrumenter i fiolinfamilien uten tverrbånd på [[gripebrettet]]. Konstruksjonen er derimot nærmere [[Gambe|viola da gamba]]-familien: sverdformede eller C-formede lydhull, hengende skuldre og vanligvis en flat klangbunn (kan være buet på noen instrumenter). Hodet er rikt utskåret, og til forskjell fra gambene gjerne utstyrt med et bind for øynene som et symbol på blind kjærlighet.

De fem til syv overstrengene lages ofte av sauetarm, de dypeste strengene er som regel omspunnet. I tillegg har den resonansstrenger av [[messing]] eller [[stål]] som ligger under stolen og klinger med på samme måte som hos [[Hardingfele|hardingfela]]. Selv om resonansstrengene er det viktigste kjennetegnet ved en viola d'amore manglet disse på de tidligste instrumentene.

En viola d'amore har en lys og varm klang, først og fremst takket være resonansstrengene. På 1600- og 1700-tallet kunne man beskrive klangen slik:
:''«Jeg har aldri hørt et mer sødmefylt eller overraskende instrument enn den nye viola d'amore med fem metallstrenger. Jeg hørte den spilt av en tysker som brukte en bue som på en fiolin, men holdt den som en lyra…<ref>Sannsynligvis gambevarianten lyra, et akkordinstrument som ikke var kjent utenfor England.</ref><ref>''«for its swetenesse & novelty the Viol d'Amore of 5 wyre-strings, plaid on with a bow, being but an ordinary violin, play'd on Lyra way by a German, than which I never heard a sweeter Instrument or more surprizing...»''</ref><ref>John Evelyn's dagbok (20. november 1679).</ref>

:''«Den amorøse viola d'amore, fr. viole d’amour, bærer sitt vakre navn med rette, og kan uttrykke mye lengsel og ømhet. ... Dens klang er argentin eller sølvskimrende og derigjennom overordentlig behagelig og elskelig...»''.<ref>''„Die verliebte Viola d’Amore, Gall. Viole d’Amour, führet den lieben Nahmen mit der That / und will viel languissantes und tendres ausdrücken ... Ihr Klang ist argentin oder silbern / dabey überaus angenehm und lieblich ...“''.</ref><ref>Johann Mattheson i ''Das neu-eröffneten Orchestre'' (1713)</ref>

:''«Det er en egen type fiolin som spesielt i stille aftener klinger riktig vakkert»''.<ref>''„Es ist eine besondere Art der Geigen, die, sonderlich bey der Abendstille, recht lieblich klinget.“''</ref><ref>Leopold Mozart, ''Versuch einer gründlichen Violinschule''</ref>

En viola d'amore ble vanligvis stemt for det stykket som skulle spilles, se [[skordatur]]. Mot slutten av 1700-tallet ble den normale stemmingen D-dur: A-d-a-d’-fiss’-a’-d’’.