Redigerer Vinskvetten (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Florn.jpg|thumb|Dette ombygde fjøset i Salhus var i mange år Vinskvettens øvingslokale.]]

=== Forsiktig start (1975–1986) === 
Kimen til det som skulle bli Salhus Vinskvetten startet i miljøet rundt fotballaget til [[Norna-Salhus]] i 1975. Dette var første år idrettslaget stilte med et fotballag, og dette spilte i [[6. divisjon fotball for herrer|daværende 6. divisjon]]. Det hadde lenge vært tradisjon med en årlig revy i Salhus, ''Salhusrevyen'' (Nornarevyen (Salhus Revy og Teater)), og Bjørn Jensen, Finn Langeland og Karl Atle Knappskog foreslo for de andre på laget at fotballaget skulle delta i revyen. Rett før jul i 1975 deltok laget i ''Salhusrevyen'' under navnet «Fotballgutta» med sang på [[engelsk]].

To år senere meldte en gruppe fra fotballaget seg igjen på revyen, nå under navnet «Salhus Vinskvetten Vodka Cinzano», en [[parodi]] på navnet til [[Salhuskvintetten Olkabilamo]]. På revyen fremførte de blant annet sangen «Fiskarlåt» av Salhuskvintetten samt deres første egenskrevne, «Gråtetid», en norsk oversettelse av [[Buck Owens]]' låt «Crying Time» Denne opptredenen ble et vendepunkt for Salhus Vinskvetten som gruppe. Mange av spillerne fra fotballaget hoppet av, mens sju personer – Steinar Toft, Knut Langeland, Bjørn Ivar Rusten, Stein Langeland, Karl Atle Knappskog, Bjørn Jensen og Jarle Farestveit – ville være med videre. Disse begynte å jobbe med eget materiale, delvis selvskrevet og delvis oversatt fra engelsk. Fra og med revyen i 1978 hadde gruppen som regel å stille med fire nye numre i hver revy.<ref name="tjueseks"/>

Utover 1979 utviklet gruppen seg til å bli en mer stabil revygruppe. I mai opptrådte de for første gang utenfor Salhus, da på en basar på [[Mjølkeråen]]. Samme år ble øvingene mer regelmessige og de arrangerte også et eget juleshow. Showet fikk navnet «Stjernedryss» og ble holdt i Salhushallen. På programmet stod blant annet sangen «I fyr'n» som var den første sangen gruppen fremførte med [[koreografi]]. Sangen ble en del av gruppens repertoar i mange år. Vinskvetten ble hyret inn for en konsert under [[UKEN|Uken]] på [[Handelshøyskolen]] i 1980. Dette bidro til å gjøre dem kjent utenfor Bergen, og samme sommer fikk de i oppdrag å holde åtte konserter på Måløydagene, noe de fikk 3&nbsp;500 kroner for.<ref name="tjueåtte"/>

Våren 1981 ble Bjørn Jensen kontaktet av Torbjørn Morvik som jobbet i [[NRK]] Hordaland. Programmet «[[Halvsju]]» skulle lage et program om [[dialekt]]er, og Jensen ble invitert til å være med. Han fikk også med seg resten av Vinskvetten i programmet, og de sang «Halda på målet» som senere skulle bli med på deres første plate ''[[Platå (album)|Platå]]''. Opptredenen i «Halvsju» gjorde at de ble kontaktet for å være med i programmet «Strandhogg» da det hadde sending fra [[Fedje]]. I programmet sang Vinskvetten sangen «På Fedje e' da godt å vera» på melodien til «I fyr'n». Gruppen var nå blitt lagt merke til i NRK og ble i 1983 invitert til å lage et helaftens program sammen med Knut Midttun i NRK. Innspillingen tok ti dager og var det dyreste programmet NRK Hordaland hadde laget til da, men det ble ikke særlig godt mottatt på [[Marienlyst]] der man mente det var for mye bruk av dialekt. Programmet ble først sendt 30. april 1984. Da hadde det fått kommentarer på [[Bergensk dialekt|bergensdialekt]] i stedet for [[strilamål]] som gruppen bruker, og programtittelen var endret til «Livet i Rothåla» i stedet for Rothålå slik stedet heter i gruppens tekstunivers.<ref name="tjueni"/><ref name="tre siste"/>

I kjølvannet av TV-produksjonen spilte gruppen inn sin første [[Singel (musikk)|singel]]. Den kom ut i 1984 og inneholdt sangene «Data-Dagros» og «I fyr'n». Gruppen hadde ikke trommeslager på dette tidspunktet og måtte leie inn Tor Stokke og Tormod Kayser for å spille på platen.<ref name="trettito"/>

Det hadde på dette tidspunktet skjedd en del endringer i sammensetningen av gruppen. Bjørn Ivar Rusten sluttet i 1984. Han stod oppført som medlem i «Livet i Rothåla», men var ikke med da innspillingen ble gjort, for han måtte øve til eksamen akkurat da. Knut Langeland sluttet også i 1984, mens broren hans, Stein Langeland, hadde sluttet i 1982. Karl Atle Knappskog hadde sluttet i 1981, mens Kjell Østerbø deltok sporadisk fra 1981 og tok over Bjørn Ivar Rustens plass i 1982 og frem til han gikk ut av gruppen i 1986. Da ble hans bror Øyvind Østerbø medlem. Fra 1984 til 1985 var Roald Tellevik med i gruppen som trommeslager. Han ble i 1985 etterfulgt av Arild Totland som var medlem av gruppen frem til den ble oppløst.<ref name="tjuefire"/>  Fra 1986 til 1987 stabiliserte gruppen seg med de medlemmene som skulle bli med helt til slutt: Bjørn Jensen, Jarle Farestveit, Gunnar Låstad, Arild Totland, Gunnar Polden og Øyvind Østerbø.<ref name="nrk"/>

For innsatsen de gjorde for å utbre dialekten sin fikk Vinskvetten i 1985 «Målrockprisen» av [[Mållaget|Hordaland Mållag]].<ref name="trettifem"/> Samme år deltok de også i to revyer: en jubileumsrevy for Norna-Salhus og sin egen revy kalt «Potefeber». Sangene fra denne revyen skulle senere danne grunnlaget for debutalbumet deres, ''Platå'', som kom i 1988. Allerede i 1985 ble det også diskutert om man skulle kutte ut «Salhus» fra navnet og bare hete «Vinskvetten», men dette ble avvist etter at enkelte av medlemmene truet med å forlate gruppen.

=== Plateutgivelser (1987–2008) ===
[[Fil:Grasdal ungdomshus.jpg|thumb|Sangen «Dans på Grasdal» fra ''På nye eventyr'' er blitt en av Vinskvettens mest kjente sanger, og den gav også tittelen til showet ''No kjem dei tre siste...''. Sangen omhandler en såkalt «striladans» på ungdomshuset på Grasdal.]] 
I 1987 startet arbeidet med gruppens debutalbum. De hadde på dette tidspunktet over 40 sanger som kunne være aktuelle for en plate. Av disse ble 14 plukket ut for videre arbeid, men to av disse ble strøket før platen ble spilt inn. Innspillingen ble preget av mange problemer, og dro derfor ut i tid. Dette førte også til at folk rundt gruppen lurte på hva som skjedde med platen og spurte «Kor vært da av denna platå?», noe som skal ha gitt navn til albumet; ''[[Platå (album)|Platå]]''. ''Platå'' ble lansert [[20. oktober]] 1988, samme dag som [[Sportsklubben Brann|Brann]] spilte cupfinale. For å få oppmerksomhet i Bergen rundt lanseringen gikk de fra Salhus til Bergen sentrum med en 180&nbsp;cm stor utgave av platen i en handlevogn. Salget av platen gikk tregt i starten, særlig på grunn av problemer med distribusjonen, men det tok seg opp høsten 1989 da Vinskvetten fikk en radiohit på [[Vestlandet]] med «Fergebilletøren».<ref name="trettiseks"/> Tilsammen solgte ''Platå'' nok til [[gullplate]].<ref name="ba"/>

Suksessen de opplevde med «Fergebilletøren» gav giv til arbeid med en ny plate, og arbeidet med denne begynte i 1990, både med å lage stoff til en revy og plate. Først bestemte man seg for å gi ut en singel for å utnytte suksessen med «Fergebilletøren». «Ein heit ekkel sommarhitt» kom ut 22. juni 1990. Den var laget som en slags parodi på bergensbandet [[Franklin (gruppe)|Franklin]]s sommerhit «Bombadilla Life» fra året før, men slo aldri an, tross mye spilling på radio på Vestlandet.<ref name="førtini"/> Albumet ble spilt inn over nyttår i 1991 og fikk navnet ''[[På helså laus]]''. Også denne platen fikk problemer med distribusjonen etter utgivelsen, men dette ordnet seg relativt raskt og platen ble en suksess. Den lå i 54 uker på Hordalandstoppen og solgte 20&nbsp;000 eksemplarer de første to årene den var i handelen,<ref name="femtien"/> noe som gjorde at også denne platen solgte nok til at den ble utmerket med en gullplate.<ref name="ba"/>

I 1994 startet gruppen arbeidet med neste plate som skulle få navnet ''[[På nye eventyr (Vinskvetten-album)|På nye eventyr]]'' og kom ut i september samme år. Platen solgte ikke like bra som ''På helså laus'', men inneholder mange av gruppens mest kjente sanger og er ifølge Vinskvetten selv den platen de er mest fornøyd med.<ref name="tre siste"/> Etter utgivelsen av denne platen hadde Vinskvetten fått et stort publikum på Vestlandet, og [[Eide Forlag]] gav i 1996 ut boken ''Helselaust - historien om Salhus Vinskvetten''. Boken var skrevet av [[Bård Ose]] og [[Arne Ristesund]].<ref name="ballade"/> [[TV 2]] hadde også blitt interessert i revygruppen og Vinskvetten lagde en prøveepisode av ''Jul på Ullaloftet'' i 1995. Dette var en [[adventskalender]] etter modell av ''[[The Julekalender]]''. Med seg hadde de [[Wenche Foss]] som forteller. TV 2 satset ikke på serien, men to sanger fra prosjektet har senere blitt gitt ut på plate; «Julapresangen» og «Tjo Hei Og Duddeli Dei.»<ref name="tre siste"/>

I 1997 kom gruppens største suksess. De hadde på dette tidspunktet kuttet «Salhus» fra navnet, og het nå offisielt bare «Vinskvetten». De hadde hatt relativt stor lokal suksess med revyer og plater fram til da, men nådde et større publikum med platen ''[[Rånnyen og Kveitebollen]]'' som solgte over 35&nbsp;000 eksemplarer i hovedsak på Vestlandet<ref name="tre siste"/> og gav dem deres tredje gullplate.<ref name="ba"/> Platen gjorde at [[EMI]] ble interessert i gruppen og gav dem platekontrakt. På EMI gav de ut platen ''[[Dei Beste]]'' i 2000. Dette er den eneste platen de gav ut på EMI. Etter dette gikk de tilbake til sitt eget plateselskap Pilkapala Radio. ''Dei Beste'' er som navnet tilsier en samleplate, men inneholdt også to nye sanger.<ref name="ballade"/>

Tilbake på sitt eget plateselskap gav de ut albumet ''[[Du sa det va forbi Bi Bi...]]'' i 2002. Platen ble best kjent for tittelsporet som var en parodi på [[danseband]]-sjangeren, uten at dette gjorde at salget ble særlig bra. Heller ikke neste, og siste, plate ''[[Stapp-mett]]'' som kom i 2005 solgte særlig bra. Imidlertid solgte DVD-en som også het ''Stapp-mett'' ganske bra, til tross for at også denne var rammet av kluss i forbindelse med utgivelsen.<ref name="nrk"/><ref name="nettavisen"/> Denne kom i 2006 og inneholdt hele revyshowet som ble laget i forbindelse med platen, samt en del dokumentarstoff om prosessen rundt platen og showet.

=== Avslutning (2008–2009) ===
Høsten 2008 var det premiere på Vinskvettens avslutningsshow ''No kjem dei tre siste'' som gikk på Rick's Teater i Bergen i flere måneder og solgte over 30&nbsp;000 billetter.<ref name="allkunne"/> Interessen for showet var så stor at perioden det gikk ble utvidet flere ganger før gruppen til slutt dro på en liten turné på Vestlandet.<ref name="farvel"/> Showet ble utgitt som en dobbel-DVD i 2009. Utgivelsen var produsert i samarbeid med NRK Hordaland og inneholdt også mange av de gamle opptakene gjort av NRK og TV 2 i forbindelse med TV-programmer. Tittelen ''No kjem dei tre siste''» er hentet fra sangen «Dans på Grasdal», som er en av Vinskvettens mest kjente sanger.

Da Vinskvetten ble oppløst i 2009 ble de regnet som en av de mest etablerte revygruppene på Vestlandet. De solgte rundt 20&nbsp;000 eksemplarer av hver av platene sine<ref name="ballade"/> og hadde tilsammen solgt rundt 141&nbsp;000 plater<ref name="nrk"/> og 10&nbsp;000 DVD-er da de gav seg.<ref name="farvel"/> Tekst- og musikkmessig gikk de inn i en [[visesang|visetradisjon]] ledet av Salhuskvintetten og [[Ivar Medaas]] med sanger på strilamål om tematikk fra nærområdet. Gruppen ble i utgangspunktet navngitt som en godhjertet parodi på Salhuskvintetten, og før utgivelsen av ''På Helså laus'' fikk Salhus Vinskvetten sangen «Å!! Før ei suppa» til fri bruk av Salhuskvintettens frontfigur [[Monrad Holm Johnsen]]. Sangen er med på platen uten andre endringer enn at teksten er skrevet om til dialekt.<ref name="nrk"/><ref name="femtini"/>

=== Comeback (2012) – ===
I november 2012 gjorde Vinskvetten comeback med showet ''Me gjer oss aldri''.<ref>[http://www.bt.no/bergenpuls/Hjertelig-gjensyn-2794433.html#.UvjSk2JdVu4 Hjertelig gjensyn] - bt.no. Lest 10.02.2014</ref> Dette ble en stor suksess, og det ble spilt ekstraforestillinger våren og høsten 2013.<ref name="aldri"/> I forbindelse med førtiårsjubileet i 2015 satte gruppen opp en jubileumsforestilling som fikk navnet ''Livet i Råthåla''. Forestillingen hadde premiere 14. oktober 2015.<ref>[http://www.billettservice.no/event/vinskvetten-livet-i-rothala-billetter/459343 VINSKVETTEN - Livet i Rothålå]{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }} - Billettservice. Lest 20. mai 2015</ref>

=== Nytt studioalbum, og revyoppsetting ved Ricks, Bergen (2019) ===
I 2019 ble albumet ''[[Dei fem UimotSlåelige]]'' utgitt, samtidig som showet ''Mysteriet på ullalåfte'' fikk sin premiere på Rick's i Bergen.

=== Tekstunivers ===
[[Fil:Nordre Salhus.JPG|thumb|[[Salhus Tricotagefabrikk]] danner bakteppet for svært mye av Vinskvettens tekstunivers.]]
De fleste av Vinskvettens tekster finner sted i det samme tekstuniverset. Dette er i svært stor grad basert på bygden [[Salhus]] som ligger helt nord i Bergen kommune. Salhus er en av de gamle industribygdene rundt Bergen. Som i mange andre av disse bygdene var det tekstilindustrien som holdt til i Salhus. [[Salhus Tricotagefabrikk]] ble etablert i 1859 og [[Salhus Væverier]] noen år senere. Disse fabrikkene samlet mange innflyttere i en bygd som hadde dårlige veiforbindelser inn til byen og med mange små bygdesamfunn på øyene rundt seg. Dette skapte et særegent miljø i bygden. I en parodiert form er det dette bygdemiljøet som er bakgrunnen for Vinskvettens tekstunivers.<ref name="ballade"/><ref name="tretten"/>

Flere av gruppens tekster har politiske og samfunnssatiriske undertoner. Særlig er gruppen opptatt av vestlandskultur og forholdet mellom storbyen Bergen og småstedene på strilelandet. Dette kommer til uttrykk i tekstene, men også i en bevisst bruk av dialekt i alt gruppen har gjort. Kampen mellom by og land finner man tydelig i sanger som «Halda på målet» og «Kunstnar'n» mens for eksempel «Vestland, Vestland, kor e' du hen», «Takk før i dag» og «Kvinnekampens sex-symbol» kommenterer samfunnet rundt.<ref name="allkunne"/><ref name="ti"/>

=== Rothålå ===
Rothålå skal være en reell plass som ligger bak fabrikken i Salhus.<ref name="femten"/> I denne bygden, eller med innbyggere fra bygden, utspiller de fleste av Vinskvettens sanger seg. I revyer og sangtekster har universet utviklet seg og Rothålå har for eksempel fått sin egen [[bunad]] i fargene rødt, grønt og svart. Den har musefeller på skoene fordi det er tradisjonelt har vært dårlig med mat i Rothålå og ulik lengde på buksebeinene siden det er så bratte bakker i bygden. Bunaden har også en stor, flat hatt for å beskytte bæreren mot snøballer fra Miladalen.<ref name="seksten"/> Bygden skal også ha svært gamle kortradisjoner<ref name="rånny"/>

{{Sitat|Rothåla finst faktisk, det er ikkje noko vi har funne på. Det er namnet på ein plass like bak fabrikken i Salhus, nedanfor ein stor fjellskrent|Bjørn Jensen sitert i tekstheftet til ''No kjem dei tre siste...''}}

=== Miladalen ===
Over Rothåla ligger Miladalen. I denne dalen er det alt det skumle skjer. Den skal være befolket av utflyttere, utskuddene, fra Rothålå og er plaget med innavl,<ref name="seksten"/><ref name="rånnyb"/> og dalen ligger i en konstant bygdekonflikt med Rothåla. I Miladalen holder også den såkalte «Balubastammen» til, uten at man vet så mye om denne. Bunaden i dalen er lik bunaden til Rothåla, bortsett fra at Miladalsbunaden har en lang lue med dusk til å vifte vekk fluer eller tørke støv.<ref name="seksten"/> Vinskvetten har gitt ut på plate både «Folketone frå Miladalen» (på ''Rånnyen og Kveitebollen''), «Miladalspringar'n» (på ''På helså laus») og «Miladalsongjen» (på ''Platå'').

=== Fabrikken ===
Fabrikken har en stor plass i Vinskvettens tekster. En av de første sangene de skrev var «I fyr'n» som finner sted i fyrrommet på Salhus Tricotagefabrikk og ble utgitt som bonusspor CD-utgaven av ''Platå''.<ref name="platå"/> På samme plate blir også fabrikken bakgrunnen for teksten på «Frakkjen» uten at navnet på fabrikken blir oppgitt. Senere har fabrikken fått navnet «Ullaloftet» som for eksempel i «Belbert'n sin tale». Livene til mange av karakterene man møter i Vinskvettens tekster sentrerer seg rundt Ullaloftet og arbeidet der, og også i gruppens avslutningsshow er Fabrikken sentral, da som ansvarlig for eldrehjemmet showet finner sted i.

=== Belbert ===
Belbert kom inn i tekstuniverset med «Diktet» som ble utgitt på ''På helså laus''.<ref name="tre siste"/> Han blir spilt av Arild Totland og har blitt en fast figur i sangene til Vinskvetten. På ''Rånnyen og Kveitebollen'' kommer det fram at han er tillitsvalgt på Ullaloftet. Belbert opptrer alltid i de samme klærne; en frakk, lue, en gammel studieveske og en sneip i munnviken og i flere sanger fremstår han som mindre begavet som for eksempel i «Da e'godt å ha forsikring» og «Takk før i dag».<ref name="femtiåtte"/>

=== Bertel ===
Bertel er en sentral figur i Vinskvettens tekstunivers. Figuren spilles av Bjørn Jensen, og er blant annet hovedpersonen i sangene «Takk før i dag» (på ''På helså laus'') og «Takk for endå ein dag» (på ''På nye eventyr'') samt i showet ''No kjem dei tre siste'' som finner sted på sykehjemmet der Bertel ligger. Han er også en av to figurer som fremfører «Troppeblues», en sang som omhandler alt som kan gi en person «the blues» i Rothålå.<ref name="søttitre"/>