Redigerer Vinmonopolet (avsnitt)

== Historie ==
Vinmonopolet ble etablert som et privat aksjeselskap under statlig kontroll [[30. november]] [[1922]]. Etableringen skjedde som en konsekvens av reglene i den norske [[forbudstiden]] ([[brennevinsforbudet]]), og navnet har sin opprinnelse i at det på etableringstidspunktet bare var tillatt å selge vin i Norge.

Etter hvert kjøpte staten ut de private eierne, og siden 1939 har Vinmonopolet vært et fullt ut statlig foretak.

I 1938 overtok Vinmonopolet all aktiva og passiva i de norske [[samlag]]ene, og har siden hatt enerett på salg av vin og brennevin over disk.

Under [[andre verdenskrig]] ble Vinmonopolets varer [[Rasjonering|rasjonert]]. Importen av [[alkohol]] var sterkt begrenset, og myndighetene forsøkte å dele ut det som var. Hadde Vinmonopolet fått inn bedre varer, ble det køer som strakte seg rundt kvartalet. Velstående folk betalte andre for å stå i kø for seg, hvilket vakte så mye forargelse at det kom forbud mot å handle på [[fullmakt]]. De velstående omgikk dette ved å betale noen for å holde plass i køen, slik at kjøperen etter noen timer kunne overta stedfortrederens plass. Også denne praksisen vakte slik forargelse at det kom forbud mot å stille seg i kø foran Polet før kl 7:30.<ref>[[Ingar Sletten Kolloen]]: ''Under krigen'' (s. 262), forlaget Gyldendal, Oslo 2021, ISBN 978-82-05-51381-5</ref> Etter hvert ble det bestemt at importerte originalvarer bare skulle selges på [[torsdag]]er, og køene begynte allerede i tretiden om morgenen. Den tyske okkupasjonsmakten hadde derimot sine egne kvoter og egne skjenkesteder unntatt norske lover og regler.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Christine Myrvang, [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1729-rasjonering-og-kamp-om-polvarer-under-andre-verdenskrig «Rasjonering og kamp om polvarer under andre verdenskrig»]. Hentet 9. mar. 2017.</ref> 

I 1999 startet Vinmonopolet med selvbetjente butikker og i 2011 er det åpnet for at Vinmonopolet også skal få starte med vinauksjoner.

=== Utvikling av utsalgssteder for Vinmonopolets varer===
{{Se også|Polpakke}}
I 1960 var det 59 vinmonopolutsalg (hvorav 3 var rene vinutsalg) i 33 byer og i 1993 var det 110 butikker i 76 kommuner. Og mens det i 1960 var 1 785 steder hvor det enten ble skjenket brennevin, vin eller øl, var tallet i 1993 steget til 4 793. I 1993 var det 26 kommuner uten noe salg av øl, vin eller brennevin, og i disse 26 kommunene bodde bare 3,1 prosent av befolkningen. Det samme året var det bare 18 kommuner hvor det ikke ble skjenket alkohol, og i disse kommunene bodde 1,5 prosent av det norske folk.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Alkoholpolitisk utvalg|tittel=NOU 1994: 25: Alkoholpolitikken i endring?)|utgivelsesår=1995|forlag=Sosial- og helsedepartementet|side=32|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031300010}}</ref> I 1991 fikk det siste polløse fylket, Sogn og Fjordane, 3 polutsalg. Etter det har alle fylker i Norge hatt egne polutsalg.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hamran, Olav, Christine Myrvang og Vinmonopolet|tittel=Fiin gammel: Vinmonopolet 75 år|utgivelsesår=1998|forlag=Tano Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|isbn=8251837383|side=333|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092200001}}</ref>

{| class="wikitable sortable"
|+Vinmonopolutsalg i Norge i perioden 1930-1980<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hamran, Olav, Christine Myrvang og Vinmonopolet|tittel=Fiin gammel: Vinmonopolet 75 år|utgivelsesår=1998|forlag=Tano Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|isbn=8251837383|side=447|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092200001}}</ref> 
|-
! By - tettsted !! 1930 !! 1950 !! 1960 || 1970 || 1980 
|-
|Oslo || 14 || 14 || 14 || 19 || 21 
|-
| Bergen || 6 || 6 || 6 || 5 || 6 
|-
| Trondheim || 4 || 4 || 4 || 4 || 5 
|-
| Tromsø || 1 || 1 || 1 || 1 || 2 
|-
| Gjøvik || 1 || 1 || 1 || 1 || 1 
|-
| Drammen || 2 || 2 || 2 || 2 || 2 
|-
| Kongsberg || 2 || 2 || 2 || 2 || 1 
|-
| Horten || 1 || 1 || 1 || 1 || 1 
|-
| Moss || 1 || 1 || 1 || 1 || 1 
|-
| Fredrikstad || - || 3 || 2 || 2 || 2 
|-
| Hamar || - || 1 || 1 || 1 || 1 
|-
| Tønsberg || - || 1 || 1 || 1 || 1 
|-
| Larvik || - || 1 || 1 || 1 || 1 
|-
| Arendal || - || 1 || 1 || 1 || 1 
|-
| Kristiansand || - || 1 || 1 || 1 || 1 
|-
| Sarpsborg || 1 || 1 || 1 || 1 || 1 
|-
| Lillehammer || - || - || 1 || 1 || 1 
|-
| Hønefoss || - || 1 || 1 || - || 1 
|-
| Sandefjord || - || - || 1 || 1 || 1 
|-
| Skien || - || - || 1 || 1 || 1 
|-
| Stavanger || - || - || 2 || 2 || 3 
|-
| Kristiansund || - || - || 1 || 1 || 1 
|-
| Namsos || - || - || 1 || 1 || 1 
|-
| Mo i Rana || - || - || 1 || 1 || 1 
|-
| Bodø || - || - || 1 || 1 || 1 
|-
| Narvik || - || - || 1 || 1 || 1 
|-
| Harstad || - || - || 1 || 1 || 1 
|-
| Hammerfest || - || - || 1 || 1 || 1 
|-
| Bærum || - || - || - || 2 || 4 
|-
| Andre || - || - || 1 || 7 || 39 
|-
| SUM || 32 || 41 || 54 || 65 || 106 
|-
|}

=== Oppdeling av vinmonopolet ===
Etter at [[EØS-avtalen]] tok til å gjelde 1. januar 1994, ble det klart at den norske monopolordningen var i strid med [[EFTA]]s regler. EFTAs overvåkingsorgan [[ESA]] slo fast at import- og engrosmonopolet til Vinmonopolet var i strid med EØS-avtalen. Resultatet var at disse delene av monopolordningen ble opphevet 1. januar 1996. Fra denne dato ble det åpnet for private importører og grossister. Samtidig ble Vinmonopolet delt og det statlige aksjeselskapet [[Arcus]] stiftet. Arcus AS overtok all import- og grossistvirksomhet som Vinmonopolet hadde hatt, i tillegg til eneretten til brennevinsproduksjon og tapping på flasker. Produksjonsvirksomheten som Vinmonopolet hadde på det tidspunkt ble overdradd til Arcus produksjonsanlegg i [[Oslo]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og på [[Hamar]]. Vinmonopolet ble etter dette et rendyrket detaljsalgsmonopol.

I 1997 ble det slått fast at vinmonopolordningen slik den er i dag, ikke strider mot EØS-avtalen.{{tr}}