Redigerer Vinland (avsnitt)

== Ordet «vin»==
[[Fil:Ribes aureum berries.JPG|thumb|Gullrips med vinfargede blader og bær.]]
Det har gjennom årene vært diskutert om ordet ''vin'' viser til [[vindruer]], enger eller lykke.

[[Adam av Bremen]] mente ordet ''vin'' viste til [[vindruer]]. Dersom tolkningen er rett, tyder det på at Vinland var sør for Canada. Det kan også ha vært andre bær enn vindruer en har vist til, som [[gullrips]], en hardfør type [[ripsbær]] som finnes i nordøst Canada.

[[Sven Söderberg]] mente at 'vin'-leddet i Vinland-navnet kom fra norrøne ordet for 'gressmarker'.<ref name="Rekvig2009">Rekvig, Ole Petter (13. februar 2009): [https://nbl.snl.no/Helge_Ingstad «Helge Ingstad»] i: ''Norsk biografisk leksikon''.</ref> Vi finner også ordet vin på [[tysk]] og i det utdødde språket [[gotisk (språk)|gotisk]]. Ordet forekommer i en rekke norske stedsnavn, som det gamle navnet for Bergen, «Bjørgvin». Stedsnavn på vin har ofte endret seg til endinger med «-e» eller «-n».<ref>[[Arnvid Lillehammer|Lillehammer, Arnvid]] (1994): ''Fra jeger til bonde - inntil 800 e. Kr.'', i Aschehaugs Norgeshistorie, bind 1, Oslo.</ref> For eksempel kan ordet Sandvin ha blitt til Sandve, Sandum, Sande eller Sander. Problemet med tolkningen av Vinland som eng-land, er at ordet vin i hovedsak er knyttet til gårdsnavn som kan føres tilbake til [[eldre jernalder]], og at ordet var gått ut av bruk i [[vikingtiden]].<ref>[[Bergljot Solberg|Solberg, Bergljot]] (1986): «Førhistorisk Tid i Sogndal» i: ''Sogndal bygdebok'', bind 1, Sogndal.</ref> Vin-navn ble blant annet ikke brukt i de norrøne bosetningene på [[Island]].

[[William Schipper]]<ref>Bill Schipper var professor i engelsk ved Memorial University of Newfoundland i [[St. John’s (Newfoundland og Labrador)|St. John’s]]. Hvordan wynland i et engelsk dikt ble til Vinland i de norrøne sagaene tre hundre år senere, mente han var et resultat av upresise stedsangivelser i middelalderlitteraturens reiselektyre, islendingenes dårlige diksjon og tyskernes begrensede språkkunnskaper.</ref> mente at navnet kan forklares ved å gå veien om det gammel-engelske ordet ''wyn''. Det har med lykke eller glede å gjøre, og gjenfinnes i et dikt fra [[900-tallet]] der det beskriver et land uten sorger og bekymringer, der maten er rikelig og været behagelig.<ref>[http://www.nrk.no/programmer/radioarkiv/verdt_a_vite/2220479.html «Verdt å vite torsdag 17. oktober»], NRK</ref> Den norske historikeren [[Claus Krag]] mener likeså at vinrankene er en idyllisk referanse til det nyoppdagede «lykkelandet» - det gode Vinland.{{tr}}