Redigerer Vind (avsnitt)

==Vind på forskjellig skala==
===Storskala vind &mdash; atmosfærisk sirkulasjon===

Storskala vind er vind som oppstår som følge av [[atmosfærisk sirkulasjon|globale sirkulasjonsmønstre]]. Disse er blant andre [[passatvind]]en, [[vestavindsbeltet]], [[Polar østavind|den polare østavinden]] og [[jetstrøm]]men.

Fordi Jorden blir ujevnt oppvarmet og fordi varm luft stiger mens kald luft synker, oppstår det sirkulasjoner som på en planet som ikke roterer ville ha ført til en luftstrøm fra ekvator til polene i den øvre [[troposfæren]], og en luftstrøm fra polene til ekvator ved overflaten. Men på grunn av jordens rotasjon blir denne enkle situasjonen mye mer kompleks i den virkelige atmosfæren. I nesten alle tilfeller er den horisontale vindkomponenten mye større enn den vertikale. Unntaket er i kraftig [[konveksjon]].

'''Passatvinden''' er kanskje den mest kjente og vedvarende vind på Jorden. Bare den [[katabatisk vind|katabatiske vinden]] fra isen i Antarktis og Grønland er mer vedvarende. Det var passaten de tidlige sjøfarerne som reiste fra Europa til Nord- og Sør-Amerika stolte på for å komme seg fram.

Passatvinden oppstår under [[Hadleycelle]]n, og er en del av returstrømmen i denne sirkulasjonscellen. Hadleycellen fører luft fra ekvator oppover i troposfæren og transporterer den mot polene. Ved rundt 30°N/S blir luften avkjølt og synker ned mot bakken, før den strømmer tilbake mot ekvator. Corioliseffekten gjør derimot at vinden avbøyes mot vest.

Langs kysten av Nord-Amerika fører friksjon til at passatvinden snur enda mer med klokken, og resultatet er at passatvinden går inn i vestavindsbeltet og danner et kontinuerlig vindbelte for skip som reiser mellom Europa og Amerika.

'''Vestavindsbeltet''' finner vi på midlere bredder under [[Ferrelcellen]], som er en annen [[atmosfærisk sirkulasjon]]scelle. Luftstrømmen har en tendens til å gå mot polene nær bakken og mot ekvator i høyden, men trykksystemer i lave nivå (som for eksempel [[lavtrykk]]) gjør at vinden på midlere bredder varierer en god del i styrke og retning sammenlignet med vind på høyere og lavere breddegrader. Den polare jetstrømmen i høyden styrer derimot stort sett trykksystem østover, så i all hovedsak blir luftmassene ført mot øst.

Den '''polare østavinden''' kommer av utstrømming fra det polare høytrykket som oppstår når kald luft synker ned over polene som en del av polarcellen. Selv om disse vindene er mer eller mindre vedvarende er de ikke særlig dype, men er kalde og sterke. I Nord-Amerika kan denne kalde luften blande seg med varm og fuktig luft fra [[Golfstrømmen]] og danne kraftig tordenvær og tornadoer så langt nord som til 60°N. Disse blir derimot sjelden observert på grunn av store områder uten folk, men i 1987 oppstod det en tornado i [[Edmonton]], [[Canada]] som nådde styrke F4 på [[Fujitaskala]]en og drepte 27 mennesker.

'''Jetstrømmen''' er en kraftig vind i et relativt smalt område i høyden. Disse går i hovedsak mot øst like under [[tropopause]]n. Den polare jetstrømmen oppstår på grensen mellom Ferrelcellen og Polarcellen, og ligger over [[polarfronten]]. Om vinteren oppstår det en annen jetstrøm rundt 30° N/S i grensen mellom Hadleycellen og Ferrelcellen, som et resultat av temperaturforskjeller mellom tropisk luft og kald kontinental polarluft. Jetstrømmene er ikke kontinuerlige, og kan endre både styrke og tildels retning. De flytter seg hovedsakelig østover, men kan svinge stort mot nord og sør. I forbindelse med den polare jetstrømmen oppstår det [[Rossbybølge]]r, som er langskala (bølgelengde på 4000–6000&nbsp;km) harmoniske bølger som svinger seg rundt kloden.

===Sesongbasert vind===
Sesongbasert vind er vind som bare oppstår i spesielle sesonger eller årstider. Den indiske [[monsun]]en er et eksempel på slik vind.

===Synoptisk vind===
Synoptisk vind er vind i forbindelse med storskala fenomener som [[varmfront|varm-]] og [[kaldfront]]er, og er en del av vinden som utgjør det daglige været. Disse inkluderer [[geostrofisk vind]], [[gradientvind]] og [[syklostrofisk vind]].

Som et resultat av [[corioliskraften]], vil vind på den nordlige halvkule alltid strømme med klokka rundt et [[høytrykk]], og mot klokka rundt et [[lavtrykk]]. På den sørlige halvkule er det motsatt. Samtidig strømmer luften alltid fra høytrykk mot lavtrykk. Trykkgradientkraften og corioliskraften er motsatt rettet, men er vanligvis ikke like. Når disse kreftene er like store vil vinden gå parallelt med [[isobar]]ene, og slik vind kalles geostrofisk vind. Vinden er bare helt geostrofisk når man kan se bort fra de andre kreftene (som [[friksjon]]) som virker på luften. Dette er en god approksimasjon for storskala luftstrømmer bort fra tropene.

I visse tilfeller kan luftbevegelsene bli nesten eller helt dominert av sentripetalkrafta, mens corioliskraften får lite å si. Slik vind kaller vi ''syklostrofisk'', og er kjennetegnet ved rask rotasjon over et lite område. [[Tropiske sykloner]] og [[tornado]]er er eksempler på slik vind.

===Mesoskala vind===
Synoptisk vind er vind som det til vanlig er umulig å varsle. Vind på mindre skala er som regel mer kortvarig og oppstår i små geografiske områder slik at de er svært vanskelig å varsle med mindre det er på kort sikt. Disse ''mesoskala vindene'' kan for eksempel oppstå i forbindelse med tordenvær. Flere av de «spesielle» vindene som er nevnt til slutt i denne artikkelen er mesoskala vind.

===Mikroskala vind===
Mikroskala vind varer svært kort – sekunder til minutter – og over områder på ti til hundrevis av meter. [[Turbulens]] i forbindelse med passerende fronter er dannet av mikroskala vind, og det er mikroskala vind som danner små konvektive fenomener som [[støvvirvel|støvvirvler]]. Selv om de er små i utstrekning og tid, kan de spille en stor rolle i det daglige liv. I 1985 styrtet et fly i [[Dallas]], [[USA]] av mikroskala vind som ga navn til fenomenet [[mikroutbrudd]]. 133 mennesker mistet livet, og hendelsen førte til at flyplasser og enkelte værstasjoner installerte [[dopplerradar]].