Redigerer Vincent van Gogh (avsnitt)

== Biografi ==

===1853–1877: Tidlig liv i prestefamilie===
[[Fil:Vincent van Gogh January 1873.jpeg|thumb|left|150px|Vincent rundt 1873, da han var 19 år.]]
Vincent ble født i den lille landsbyen Zundert i syd-Nederland, like ved grensen til [[Belgia]]. Han var sønn av presten Theodorus van Gogh og Anna Cornelia Carbentus. Nøyaktig ett år før hans fødsel, hadde de fått sønnen Vincent Willem, men han døde samme dag.<ref>[http://www.arthistoryarchive.com/arthistory/expressionism/Vincent-Van-Gogh.html Vincent Van Gogh Biography, Quotes & Paintings]. The Art History Archive. Retrieved 12 July 2011.</ref> Ekteparet fikk tre gutter og tre jenter, blant annet Theo van Gogh, som var fire år yngre.<ref>Pomerans (1997), 1</ref> Som barn var Vincent en stille og innadvendt gutt. Tidlig utdanning for Vincent var begrenset, for eksempel gikk han på en skole hvor én lærer underviste rundt 200 elever. I åtteårsalderen begynte Vincent på den lokale landsbyskolen, men ett år senere startet han med hjemmeundervisning. Deretter gikk han noen år på kostskoler, men ble ofte hjemmeværende fordi faren ikke kunne betale for skolegangen.

Vincent viste fra en tidlig alder stor interesse for kunst. Tegneferdighetene ble større og større gjennom ungdomsårene, noe som resulterte i at Vincent fort bestemte seg for å bli kunstner. Hans opprinnelige planer var å bli prest, slik som faren, men denne planen måtte han etterhvert gi opp, noe som skuffet Vincents far. I mars 1868, da Vincent var 15 år, sluttet han på skolen, og vendte hjem til Zuendert.

16 år gammel ble Vincent den yngste betjenten i en kunsthandelbutikk i [[Haag]], ''Goupil & Cie''. Denne kunsthandelen ble opprinnelig drevet av hans onkel, Vincent van Gogh, som hadde blitt partner i kunsthandelen Goupil i [[Paris]]. I 1872 begynte Vincent å skrive med sin yngre bror Theo. 1. januar 1873 fikk han jobb hos ''Goupil & Cie'', i [[Brussel]]-filialen. I juni samme år ble Vincent omplassert til filialen i [[London]]. Han ble forelsket i husvertinnens datter, men hun var allerede forlovet med en tidligere leieboer, noe som førte til en [[depresjon|depressiv]] periode for Vincent.

I 1873 og 1874, da Vincent var mellom 20 og 21, ble han stasjonert flere steder ved hovedkontoret i [[Paris]] og kontoret i [[London]]. Depresjonen fortsatte. Vincents onkel ble svært skuffet da nevøen fikk sparken i april 1873. Vincent jobbet videre som lærer i [[Ramsgate]], sør i England, og deretter som assistentpredikant i [[Isleworth]]. Den 4. november holdt han sin første preken. Han malte svært lite i disse årene, og forøvrig de ti neste, men lagde enkelte [[Tegnekunst|tegninger]].<ref>''Tralbaut'' (1981), s.25–35</ref>

[[Fil:Cuesmes JPG001.jpg|thumb|Huset i Cuesmes, i [[Mons]] kommunen i Belgia, hvor Vincent bodde frem til 1880. Det var her han fant ut at han ville bli kunstner.]]

=== 1877–1885: Tidlig karriere ===
Fra januar 1877 vendte Van Gogh tilbake til Nederland. Han arbeidet en kort periode ved en [[bokhandel]] i [[Dordrecht]], men i mai flyttet han tilbake til [[Amsterdam]]. Her i hovedstaden forberedte Van Gogh seg til å ta [[Examen artium|artium]], som skulle gi ham tilgang til [[teologi]]studiene. Han bodde hos sin onkel, Johannes van Gogh, som var kommandant på et marineverft i Amsterdam. I 1878 avsluttet han studiene, uten å ha tatt artium. Dette valget ble tatt blant annet fordi han ikke interesserte seg for språkfagene, som da var [[latin]] og [[gresk]]. Han fulgte en kort opplæring på [[misjonær]]skolen i [[Laken (Belgia)|Laken]] ved [[Brussel]]. I desember 1878 ble han sendt til Borinage i [[Vallonia]], hvor han blant annet jobbet som [[lekpredikant]] blant gruvearbeidere.

I 1881, i en alder av 27, eksperimenterte Van Gogh med ulike teknikker og stiler med ulike motiver og perspektiver. Han malte mye av datidens [[primærnæring]]er, slik som bondelivet, og gruvearbeidere og kullgruver.<ref name="VGGalleri" /><ref>McQuillan, Melissa. ''Van Gogh''.</ref> Det var i denne perioden Van Gogh begynte sin kunstnerkarriere. Han laget mange ekspressive skisser og tegninger, der han lot seg inspirere av mestere som [[Rembrandt van Rijn|Rembrandt]] og [[Jean-François Millet|Millet]]. I 1880 stiftet han vennskap med den unge, belgiske maleren [[Anthon van Rappard]]. Han fikk nå også penger fra sin yngre bror Theo.

Nå startet en eksplosiv, men dramatiske odyssé, som varte i knappe ti år. Vennskapet med van Rappard tok slutt etter en misforståelse, noe som hadde en følelsemessig effekt for Van Gogh. Han utførte mange av verkene sine i [[Brussel]], hvor han forble et halvt år til.

[[Fil:Van-willem-vincent-gogh-die-kartoffelesser-03850.jpg|thumb|left|150px|''«[[Potetspiserne]]»,'' fra 1885, [[Van Gogh-museet]]]]

De neste fem årene bodde Van Gogh hos sine foreldre, som i mellomtiden hadde flyttet til Etten i [[Noord-Brabant]]. Han fortsatte med å konsentrere seg om kunsten i denne perioden, og laget utallige tegninger og malerier, som stadig ble bedre.<ref name="VGGalleri" /> Til å begynne med ble han tiltrukket av idéen om å tegne for tidsskrifter og tjene til livets opphold på den måten, men etter en stund ga han opp dette målet.

Van Gogh bodde etter hvert for seg selv i [[Haag]], byer i [[Drenthe]], og i [[Nuenen]]. Han innviklet seg inn i et problematisk forhold med «Sien», som egentlig het Christine Hoornik. Hun var en fattig kvinne med [[Alkoholisme|alkoholproblemer]] og med fortid som [[prostitusjon|prostituert]].<ref name="VGGalleri" /> Hun fødte i 1882 en sønn, men det er aldri blitt funnet beviser for at Vincent er faren. Forholdet skrantet og Sien og Van Gogh skiltes.

Vincent kom stadig i problemer, blant annet havnet han ofte i krangel med sine foreldre. I 1885 døde faren, noe som ble vanskelig å bearbeide for Vincent. Den lokale presten forbød sine soknebarn å posere for Van Gogh. Han måtte ofte vente lenge på hjelp fra sin bror Theo, som han ble stadig mer avhengig av. Men i sitt arbeid gjorde han fremskritt. Gjennom sine nesten to års opphold i Nuenen malte han nesten 200 oljemalerier. Mange av maleriene i denne perioden var naturlandskap og noen bypanoramaer.

I sine malerier fra denne perioden fremstilte Van Gogh ofte det harde livet til bøndene. I slutten av april 1885 malte et av sine mest anerkjente malerier, det ytterst ekspressive, men mørke ''[[Potetspiserne]]''. Interesse for Van Goghs malerier økte, og han viet derfor mer og mer tid til maleriene.

[[Fil:Skull with a Burning Cigarette.jpg|thumb|left|150px|''«Skallen av skjelett med en brennende sigarett»,'' fra 1885 til 1886. [[Kröller-Müller-museet]]]]

=== 1885–1886: Akademisk fiasko ===
I november 1884 flyttet Van Gogh til [[Antwerpen (by)|Antwerpen]] hvor han leide en liten hybel. I januar året etter, da han var 33 år gammel, skrev han seg inn på [[kunstakademi]]et i Antwerpen. Årsaken til at han ville ta akademisk utdanning baserte seg mye på at Van Gogh følte han trengte større malerferdigheter.

Van Gogh hadde lite penger, noe som gjorde at han spiste dårlig. Mye av pengene gikk til å få tak i materialer til maleriene. Helsen var langt fra god, mye på grunn av dårlig [[kosthold]] og [[sigarett]]røyking. Han ble alvorlig syk og mistet noen [[Tann|tenner]].<ref>Callow, Philip. Bok: ''Vincent van Gogh: A Life''. s184</ref> I tillegg ble det konstatert at han hadde [[syfilis]].<ref group="note"> Dokumentasjonen på at han hadde syfilis er tvilsom, og kommer hovedsakelig fra barnebarn av Van Goghs lege dr. Gachet. Se boka ''Tralbaut'' (1981), s.177–178</ref>

På tross av sin beundring for koloritt og penselføringen til [[Peter Paul Rubens|Rubens]], holdt Van Gogh bare ut i tre måneder ved akademiet; han overarbeidet og ble fort utmattet. En av lærerne var [[Eugène Siberdt]]. Van Gogh mislikte akademiet, og avsluttet derfor utdanningen, men han tok artium i høyere kompetanse innenfor maling og tegning. I disse periodene ble Van Gogh interessert i japansk kunst.

=== 1886–1889: Paris ===
I mars 1886 forlot han Belgia. Han flyttet inn hos Theo i Paris, på ''Rue Ie Pie'' 47 i [[Montmartre]], der han fikk sitt eget atelier. Dette året ble hans gjennombrudd som kunster, men han oppnådde langt ifra global anerkjennelse.

[[Fil:The Sower.jpg|thumb|«''Såmannen''» fra 1888 ved [[Kröller-Müller-museet]].]]

Han ble senere venn med [[Henri de Toulouse-Lautrec]], [[Camille Pissarro]], [[Claude Monet]] og [[Émile Bernard]],<ref name="VGGalleri" /> og hadde også sterk beundring for [[Adolphe Monticelli]]s blomster[[stilleben]]. Romantikkmaleren [[Eugène Delacroix]] og den allegoriske [[Pierre Puvis de Chavannes]] ble også bekjente med Van Gogh.

Samtidig ble han imponert over den japanske postkort-kunsten, som han ivrig samlet på. Samlingen hans omfattet til slutt omkring 400 stykker.<ref name="Gabrielsen" /> Enda viktigere er hans kontakt med den franske [[impresjonisme]]n. Han kom egentlig ti år for sent til å oppleve dens pionértid. Serien ''Salons des Impressionistes'' var forbi og [[Paul Signac]], som han ofte malte sammen med i Asnières, kjempet som postimpresjonist med divisjonismen. [[Georges Seurat]], [[Paul Gauguin]], [[Camille Pissarro]] og [[Armand Guillaumin]] var i hans bekjentskapskrets.<ref name="Gabrielsen" />

Forholdet mellom Vincent og Theo var vanskelig en tid, og først mot slutten av Vincents opphold normaliserte det seg. Også i denne perioden arbeidet Van Gogh utrettelig, noe som igjen ble en belastning for helsen. Han ble stadig mer selvsikker i sin svært personlige malerstil, og følte han kunne oppnå suksess i den moderne kunstverden.

=== 1889–1890: Saint-Rémy ===
Maleren Paul Gauguin kom i krangel med Van Gogh, noe som resulterte i at Van Gogh skar av seg deler av øret med et barberblad.<ref name="Lande" /><ref>{{kilde www |url=http://www.vangoghgallery.com/misc/fun_facts.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-04-10 |url-status=død| arkivurl=https://web.archive.org/web/20120413200722/http://www.vangoghgallery.com/misc/fun_facts.html |arkivdato=2012-04-13 }}</ref> Da Theo fikk høre om dette, dro han til Arles for å se til broren. Etter noen få uker på sykehuset vendte Van Gogh tilbake til arbeidet. Han fikk imidlertid raskt nye anfall, og ble derfor igjen sendt til sykehuset.<ref name="Lande" /> Mange av innbyggerne i Arles påsto at Van Gogh var en farlig mann, som ikke burde gå fri.<ref name="Lande" /> Det ble derfor til at Van Gogh valgte å reise til en klinikk i [[Saint-Rémy]], noen mil nord for Arles.<ref name="Lande" /> Han skrev seg selv inn ved klinikken, noe som må bety at Van Gogh ble mer og mer klar over sine sinnslidelser, som kom til å utvikle seg til det verre de påfølgende månedene.

[[Fil:Vincent Willem van Gogh 002.jpg|thumb|right|150px|''[[«Ved evighetens port»]],'' fra 1890, [[Kröller-Müller-museet]]]]
[[Fil:VanGogh-self-portrait-with bandaged ear.jpg|thumb|left|200px|''«Selvportrett med bandasjert øre»,'' fra 1889.]]

Til å begynne med hadde Van Gogh nok med å male utsikten fra vinduet i rommet sitt, og gjorde flere malerier fra det perspektivet, til tross for jerngitteret som dekket vinduet. Utsikten dekket hovedsakelig hagen utenfor klinikken. Han var glad i de grønne markene med [[Vanlig sypress|sypresser]] og [[oliven]]trær, og de blåfiolette fjellene i bakgrunnen. Hagen og området i Saint-Rémy var inspirasjonskilder for Van Gogh, som likte oppholdet ved klinikken, og syntes det var vemodig å være bort i lengre perioder.<ref name="Lande" /> Ved solnedgang sto silhuettene av de sørgmodige furuene som utsøkte store kniplinger mot den blekt sitrongule himmelen. Om og om igjen malte han hveteåkeren i mange forskjellige fargetoner, med fjelltoppene og [[sky]]ene i den grønnlige himmelen som bakgrunn.

Han belaget seg på å bli lenge ved klinikken, der det var flere ledige rom som Van Gogh kunne arbeide i. De andre pasientene kom ofte for å se ham male, noe Van Gogh var positiv til.<ref name="Lande">Lande , Marit (2003). ''Med ild i sjelen: Vincent van Gogh''.</ref> Han lagde svært mange malerier ved klinikken, blant annet også fordi han stadig hadde som mål å kunne forsørge seg selv. Det hastet, fordi broren Theo hadde stiftet en familie, og trengte lønnen sin selv.<ref name="Lande" /> Han produserte derfor enda flere malerier enn vanlig, og flere kjente malerier ble malt under oppholdet i Saint-Rémy.

Under oppholdet i Saint-Rémy fikk Van Gogh lov til å gå turer, og kunne enkelte ganger også besøke hjembyen.<ref name="Lande" /> Sykdommen utviklet seg til det verre, men han malte som aldri før, og var på høydepunktet i effektivitet.

=== 1890: Siste leveår ===
Fra mai 1889 til 1890 gjennomgikk Van Gogh nye [[Psykisk lidelse|psykiske lidelser]]. Det er generelt akseptert at Van Gogh skjøt seg selv i brystet med et [[skytevåpen]] den 27. juli 1890. Dagen etter ble han behandlet av leger, som ikke hadde muligheten til å operere. Han døde den 29. juli, mest sannsynlig av en [[betennelse]] som følge av kuleskuddet.

Ved Van Goghs bortgang fantes det godt over 800 [[brev]], hvorav minst 600 var mellom Vincent og broren Theo.<ref name="VGletterwriter">[http://vangoghletters.org/vg/letter_writer_1.html «Van Gogh as letter-writer»]. Van Gogh Museum Amsterdam. Retrieved December 10, 2011.</ref> Ett av hans siste brev til broren sier: «Du vet at jeg setter mitt liv inn på mitt arbeid, og at det halvveis har kostet min forstand…».<ref name="Lande" />

Vincent van Gogh ble begravd dagen etter, med et oppmøte på rundt 30–40 sørgende. Ved Van Goghs død var det kun en håndfull antall mennesker som kjente til hans malertalent, og selv om Van Gogh fikk oppleve litt suksess mot slutten av hans liv, var det først etter hans død at verkene ble verdenskjente, men som har medført at Van Gogh anses som en av verdens største kunstnere gjennom kunsthistorien.<ref name="Gabrielsen" /><ref>http://entoen.nu/vincentvangogh (nederlandsk)</ref>