Redigerer Villsvin (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Wild boar in the winter.jpg|thumb|left|Villsvin tåler også snø og kulde]]
Villsvin er store dyr, men størrelsen kan variere betraktelig. Kroppslengden blir normalt omkring 90 til 180&nbsp;cm og vekten omkring 50 til 200&nbsp;kg hos ekte villsvin, men det finnes eksempler på at forvillede tamsvin (som blir til villsvin igjen) kan bli betydelig større enn dette. Kroppen er slank og mangler tamgrisens fettlag. Lemmene blir dessuten lengre. Nordlige bestander ser ut til å bli noe mer langbente enn sørlige. Villsvinet har smalere skalle og et betydelig lengre tryne enn tamgrisen. Villsvin har dessuten alltid stående ører.

Arten utvikler gråbrun pels over hele kroppen, som gjerne blir gråere med alderen. I tempererte områder blir den tykk og varmeisolerende.

Villsvin mangler svettekjertler og må regulere kroppstemperaturen gjennom endret atferd og aktivitetsnivå. Sølebad er i så måte effektivt til å beskytte seg mot både ultrafiolett bestråling fra solen og overoppheting.

=== Tannsettet ===
[[Fil:Skull of a wild hoag.png|thumb|left|Villsvinkranium{{Byline|Illustrasjon:|Rothe, Frank, og Steigl}}]]
Svin har et tannsett som minner mye om menneskets, også villsvinet. Tyggeknutene på [[jeksel|jekslene]] er imidlertid både flere, høyre og kraftigere enn våre. I hver kjevehalvdel har det 3 [[fortann|fortenner]], 1 [[hjørnetann]], 4 [[premolar]]er og 3 [[molar (biologi)|molarer]] (44 tenner i alt).

Hos villsvinhannen vokser |hjørnetennene i over- og underkjeven ut til sylskarpe [[dolk]]elignende krumme [[støttenner]]. Dette er imidlertid ikke egentlig støttenner, men [[hoggtann|hoggtenner]]. Hoggtennene i overkjeven krummer seg ut og oppover og sliper mot hoggtennene i underkjeven når munnen åpnes og lukkes. Dette gir hoggtennene en knivlignende, sylkvass flate der de møtes. Hos hannen vokser disse tennene livet ut.

=== Sanseapparatet ===
Villsvinet har en spesielt godt utviklet [[luktesans]] og god [[hørsel]] og [[smakssans]]. Luktesansen brukes aktivt til å finne mat og å oppdage farer. [[Syn]]et er derimot mindre utviklet. Øynene sitter på siden av hodet og indikerer at synet primært benyttes til å oppdage bevegelser med, en typisk forsvarsmekanisme for [[fluktdyr]]. Retningssynet er da gjerne sterkt redusert.

=== Underarter ===
En rekke (mer en tjue) [[underart]]er har blitt beskrevet i tillegg til tamgris, men bare fire har generell aksept blant forskere og taksonomer på internasjonalt nivå. I tillegg til de nevnte fire underatene (opplistet nedenfor) regner mange ''Sus scrofa'' [[ssp]]. ''riukyanus'' som en egen underartart. Dette er et villsvin som lever eksklusivt på [[Ryukyu-øyene]] ([[Japan]]), der den regnes som sårbar med hensyn til utryddelse på grunn av utstrakt jakt. Flere regner også ''Sus scrofa'' ssp. ''leucomystax'' ([[japansk villsvin]]) som en egen underart, selv om dette er mer kontroversielt. Revideringer med hensyn til underartene vil derfor kunne redusere eller endre antallet.

* ''S. s. scrofa'' ([[Nord-Afrika]] og [[Europa]])
* ''S. s. ussuricus'' ([[Nord-Asia]] og [[Japan]])
* ''S. s. cristatus'' ([[Lilleasia]]-[[India]])
* ''[[Sus scrofa vittatus|S. s. vittatus]]'' ([[Sørøstasia]])