Redigerer Villa Fridheim (avsnitt)

== Bakgrunn for bygningen ==
Huset ble oppført for [[Trelasthandel|trelasthandler]] [[Svend Haug]] (født i [[Sigdal]] 1832 - 1891). Svend Haug hadde ingen velstående foreldre så han startet i det små med sin egen trelastforretning, han kjøpe tømmer fra skogsområdene langs [[Simoa]] som han solgte i [[Drammen]] uten noe større foredlingsprosess. Trelasten ble skipet fra Drammen til [[Danmark]], [[Nederland]] og andre land.

Han slo seg meget raskt opp og fra hjembygden utvidet han virksomheten til andre områder langs [[Drammensvassdraget]], blant annet [[Modum|Modum-]] og [[Krødsherad]]-skogene. Han begynte å kjøpe skog til hugst og foredlet trelasten for egen regning ved sagbrukene i vassdraget, i Drammen hadde han sin egen kommisjonær som tok hånd om eksporten. I 1871 flyttet han til Drammen. [[Dampmaskin|Dampmaskinene]] hadde nå begynt å ta over for [[Vannkraft i Norge|vannkraften]], så foredlingen var nå plassert nærmere [[Elvemunning|elvemunningen]].

Svend Haug var dyktig til å satse på det riktige til enhver tid, han var blant de første til å satse på trelasteksport til [[Australia]] og [[Sør-Amerika|Syd-Amerika]]. Han kjøpte også [[Treforedling|treforedlingsbedrifter]] i [[Sverige]] og var tidlig ute med å starte med [[Papirmasse|tremasseindustri]].

I sine senere år fikk Svend Haug en skade i benet og måtte [[Amputasjon|amputere]] det. Han var også plaget av [[nyresvikt]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bygdeposten.no/5-10-372532|tittel=(+) Historien om familien Haug og Villa Fridheim på Noresund|besøksdato=2021-04-04|dato=2021-04-03|fornavn=Thormod R.|etternavn=Hansen (Bygdeposten)|språk=no|verk=Bygdeposten}}</ref>

Villa Fridheim skulle tjene som landsted for trelasthandleren og hans hustru Thea (født Sveaas). Da byggherren selv døde midt under byggearbeidene i 1891, ble det enken Thea Haug som fikk sluttført arbeidet. Deretter flyttet hun hit permanent og brukte det som hjem for seg og barna. Etter flere år bygget familien stedet om til hotell, men det ble kort etter solgt ut av slekta.

Hotellet var i drift fra 1914 til 1960.<ref>Arne Gunnarsjaa: ''Norges arkitekturhistorie''. s. 272</ref> Etter det ble huset stående tomt og forfalle.