Redigerer Vilhelm I av Tyskland (avsnitt)

== Tidlig liv og militær karriere ==
Wilhelm Friedrich Ludwig av Preussen ble født i [[Kronprinzenpalais]] i Berlin. På det tidspunktet var Kronprinzenpalais residensen til det preussiske kronprinsparet. Faren var [[Fredrik Vilhelm III av Preussen|prins Fredrik Vilhelm]] eldste sønn av [[Fredrik Vilhelm II av Preussen|Kong Fredrik Vilhelm II av Preussen]], mens moren var [[Louise av Mecklenburg-Strelitz]]. Kongen døde senere samme år og faren tok over som konge. Under oppveksten var det ikke forventet at Wilhelm Friedrich kom til å overta tronen, da han var kongeparets andre sønn. Han fikk dermed ikke den utdannelsen han ville fått dersom han var nærmeste tronfølger. Wilhelm tjenestegjorde i hæren fra 1814 og utover. Han kjempet mot [[Napoleon I av Frankrike]] under [[Napoleonskrigene]], og han ble holdt for å være en svært modig soldat. Han kjempet under [[Gebhard Leberecht von Blücher]] under slagene ved [[Ligny]] og [[Slaget ved Waterloo|Waterloo]]. Han ble også en kompetent diplomat etter 1815. I 1825 ble han forfremet til general.

Rundt 1825 inledet Wilhelm et romantisk forhold til sin kusine, den polske adelskvinnen Elisa Radziwill. I 1826 ble Wilhelm tvunget til å bryte forholdet av faren, som anså det som en upassende match. Det påstås at Elisa fikk en datter med Wilhelm. Datteren ble oppdratt av Joseph og Caroline Kroll, eiere av operahuset Kroll i Berlin, og fikk navnet Agnes Kroll. Hun giftet seg med en Carl Friedrich Ludwig Dettman (kjent som "Louis") og emigrerte til Sydney, Australia i 1849. Etterkommere av paret lever fortsatt i Australia.<ref>{{Kilde bok|tittel=Agnes the Secret Princess – An Australian Story|etternavn=Dettman|fornavn=E. Belinda, and Stevens, Jane|år=1997|isbn=9781543400755}}</ref>

I 1829 giftet Wilhelm seg med prinsesse Augusta, datteren til storhertug Karl Friedrich av Saxe-Weimar-Eisenach og [[Maria Pawlowna]], søsteren til [[Nikolaj I av Russland|Nikolaj I]]. Ekteskapet deres var utad stabilt, men ikke særlig lykkelig.<ref>{{Kilde bok|tittel=Die preußischen Könige und Kaiser|etternavn=Feldhahn|fornavn=Ulrich|utgiver=Kunstverlag Josef Fink|år=2011|isbn=978-3-89870-615-5.|utgivelsessted=Lindenberg|side=22-24}}</ref> Sammen fikk de to barn, [[Fredrik III av Tyskland]] og prinsesse Louise.

I 1840 ble hans eldre bror konge av Preussen. Siden han ikke hadde barn, var Wilhelm først i arverekkefølgen til tronen og fikk dermed tittelen Prinz von Preußen. Mot sin overbevisning, men av lojalitet mot sin bror, signerte William lovforslaget om å opprette et prøyssisk parlament (Vereinigter Landtag) i 1847 og tok plass i det øvre kammeret, Herrenhaus.

Under [[Revolusjonen i Tyskland i 1848|revolusjonen i 1848]], klarte Wilhelm å knuse et opprør mot hans eldre bror [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen|kong Fredrik Vilhelm IV]]. Hans bruk av kanoner gjorde ham upopulær og gav ham tilnavnet ''Kartätschenprinz'' ([[Kardesk]]fyrste). I 1854 ble prinsen forfremmet til graden [[feltmarskalk]] og gjort til guvernør over den føderale festningen ved Mainz. I 1857 ble Fredrik Vilhelm IV rammet av slag og havnet i et mentalt uføre som varte livet ut. I januar 1858 ble Wilhelm [[regent|prinsregent]] på sin brors vegne.