Redigerer Vilhelm I av Oranien (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Vilhelm var sønn av [[Vilhelm (Nassau)|Vilhelm av Nassau]] og [[Juliana zu Stolberg]]. Hans fetter, [[Renatus (Oranien-Nassau)|Renatus (René) av Nassau]], fyrste av Oranien, døde den 18. juli 1544 under et felttog i [[Champagne (historisk region)|Champagne]]. Allerede før slaget hadde René, som var uten mannlige arvinger, bestemt Vilhelm av Nassau-Dillenburg som arvtaker. Arven omfattet fyrstedømmet Oranien, nesten en firedel av [[Brabant]], og dessuten [[Franche-Comté]], [[Dauphiné]] og grevskapet [[Charolais]] <ref name="Wedgwood">C.V.Wedgwood: ''Wege der Mächtigen, Wilhelm von Oranien'', Paul List Verlag, München 1970, s. 14</ref>, og dermed ble Vilhelm en av de nederlandske høyadelige med mest land og gods. 

Allerede i ung alder fikk den unge prinsen lære av faren hvordan det er mulig å instrumentalisere religion til egen fordel. For denne var i all hemmelighet protestantisk sinnet, men på grunn av en arverettsstrid om grevskapet [[Katzenelnbogen]] bekjente Vilhelms far seg offentlig til [[katolisismen]] foran keiser [[Karl V]].<ref>Vetter, Wilhelm von Oranien, s. 14.</ref>

Om å kvele mulige antikatolske følelser i fødselen ble Vilhelm sendt til det keiserlige hoff i [[Brussel]]. Her ble han etterhvert en av keiser Karls V nærmeste utenlandske utsending, og han hadde betydelige privilegier. Da Karl V ble trett av å utøve regjereriet fikk Vilhelm i oppdrag å bringe de keiserlige riksinsignier til [[Frankfurt am Main|Frankfurt]]. Vilhelm var i [[Breda]] i besittelse av en av de vakreste borger nord for Alpene, og Nassaupalasset i Brussel var viden kjent langt utover landegrensene.

Han tjente ved hoffet til guvernøren i [[De spanske Nederlandene]], [[Margarethe av Parma]], men sluttet seg til opprøret mot spanjolene på grunn av misnøye med spanjolenes sentraliseringspolitikk og med forfølgelsen av de nederlandske protestantene.

På 1560-tallet ble en spansk hær under ledelse av [[Fernando Álvarez de Toledo|Hertugen av Alba]] sendt til Nederlandene for å kvele det gryende opprøret der. Motstanden mot Alba førte til at Vilhelm I av Oranien samlet en hær og prøvde å drive Alba ut av Nederlandene. Våren 1568 kjempet nederlenderne og spanjolene i [[slaget ved Heiligerlee]], et slag som endte med seier til opprørerne.

===Stattholder===
I 1572 i [[Dordrecht]] valgte [[generalstendene]] ham til stattholder. Alba måtte marsjere sørover på grunn av trusselen om et [[Frankrike|fransk]] angrep. Dette gjorde at en opprørsflåte kunne ta kontrollen over byen [[Vlissingen]] i Zeeland. Etter at trusselen fra Frankrike var over på høsten kunne Alba trekke nordover og igjen ta kontrollen over mesteparten av Nederlandene, men en langvarig beleiring av [[Haarlem]] (desember 1572 &ndash; juli 1573) gjorde at Alba sto uten de nødvendige midlene til å gjenerobre Zeeland.

I [[1575]] ble det gjennomført mislykkede fredssamtaler i [[Breda]]. Året etter gikk den spanske kongen konkurs, og misfornøyde spanske soldater plyndret [[Antwerpen (by)|Antwerpen]] på grunn av manglende lønnsutbetalinger. Samme år ble [[Don Juan de Austria]] utnevnt til ny spansk guvernør i Nederlandene. Utnevnelsen av Don Juan gjorde at opprørerne samlet seg og undertegnet en avtale i [[Gent]] i november. Her avtalte de å legge interne stridigheter til side og samle seg i kampen mot spanjolene. 

Militært sett gikk det imidlertid ikke så godt for opprørerne disse årene. Den 80&nbsp;000 mann sterke spanske hæren under ledelse av [[Don Luis de Requeséns]] dominerte slagmarkene. I 1574 ble [[Ludvig av Nassau]] drept og hæren hans ødelagt ved [[Mokerheide]], og Don Juan vant en stor seier ved [[Gembloux]] i 1578.

Kong [[Filip II av Spania]] erklærte Vilhelm I av Oranien [[fredløs]] i [[1580]]. Den katolske  [[Balthasar Gérard]] fra Burgund hadde i lengre tid betraktet Vilhelm av Oranien som en forræder mot kongen og mot den katolske tro. Da Vilhelm ble erklært fredløs og det ble utlovd en dusør på 25.000 kroner til den som tok ham av dage, dro Gérard til Nederlandene for å få has på ham.  Slik gikk det til at han fire år senere etter han ble fredløs ble myrdet av Gérard (eller ''Gerardts'') i sin residens [[Prinsenhof]] i [[Delft]].

Etter drapet ble hans sønn med [[Anna av Sachsen (1544-1577)|Anna av Sachsen]], [[Maurits av Nassau]] valgt til ny stattholder etter forslag fra [[Johan van Oldenbarnevelt]].

Det finnes flere forklaringer på hans tilnavn «den tause». Den vanligste er at han i sin tid ved hoffet unnlot å uttale seg om kontroversielle temaer.

Han er kjent som Nederlands [[landsfader]], og den nederlandske [[nasjonalsang]]en [[Wilhelmus]] er skrevet til hans ære.

Vilhelm I av Oranien ligger gravlagt i [[Nieuwe Kerk (Delft)|Nieuwe Kerk]] i Delft.

===Ekteskap og barn===
Vilhelm I av Oranien var gift fire ganger. Første ekteskap ble inngått 6. desember 1551 da han giftet seg med [[Anna van Egmond]] en Buren. De fikk tre barn:
# Maria (1553–1554)
# [[Filip Vilhelm av Oranien|Filip Vilhelm]] (1554–1618) 
# [[Maria av Nassau|Maria]] (1556–1616)

25. august 1561 giftet Vilhelm seg for andre gang; med [[Anna av Sachsen (1544-1577)|Anna av Sachsen]]. Ekteskapet oppløst i 1571. De fikk barna:
# Anna (1562)
# Anna (1563–1588)
# Moritz August Filip (1564–1566)
# [[Moritz av Nassau|Moritz]] (1567–1625)
# [[Emilia av Oranien|Emilia]] (1569–1629)

Tredje ektefelle ble [[Charlotte de Bourbon-Monpensier]], en fransk tidligere nonne. Tilsammen fikk de seks døtre:  
# [[Louise Juliana av Oranien|Louise Juliana]] (1576–1644)
# Elisabeth (1577–1642)
# Catherina Belgica (1578–1648)
# Charlotte Flandrina (1579–1640)
# Charlotte Brabantia (1580–1631) 
# Emilia Antwerpiana (1581–1657)

Fjerde ekteskap ble inngått 12. april 1583 med [[Louise de Coligny]], en fransk hugenott og datter av [[Gaspard de Coligny]]. Hun ble mor til [[Fredrik Henrik av Oranien|Fredrik Henrik]] (1584–1647).