Redigerer Vikingtiden på Færøyene (avsnitt)

==Bosetninger== 
[[Fil:Faroe stamp 064 europe (viking route).jpg|thumb|På dette færøyske frimerke fra [[1982]] kan man se hvor vikingenes utvandringsbølger gikk til [[Island]], [[Storbritannia]] og [[Færøyene]] fra [[Norge]]]]
Det antas at de første vikingene kom til Færøyene omkring 795, men det ble ikke etablert faste bosetninger der før flere tiår senere. Ved ankomst til Færøyene møtte vikingene de siste munkebosetningene som fortsatt eksisterte på noen av øyene. Munkene ankom omkring trolig i 625, men var i ferd med å forlate øyene ettersom de ikke hadde funnet spor av noen urbefolkning som kunne kristnes.{{tr|Kom munkene til Færøyene for å kristne urbefolkning?}} Da vikingene ankom drev munkene for det meste med [[sau]]ehold og [[korn]]dyrking.

===De første bosetningene===
[[Fil:Faroe stamp sheet 406-408 viking voyages.jpg|thumb|300px|[[Viking]]ene var utmerkede sjøfolk, noe som er gjengitt på dette [[Færøyene|færøyske]] frimerket fra 2002.]]
Det er uklart om det var vikingene som fordrev de siste irske munkene fra [[Færøyene]] eller om de forflyttet seg til [[Island]] på egen hånd, noe som gjorde vikingene til øyenes eneste innbyggere. Selv om de første vikingene besøkte øya omkring [[795]] ble det ikke etablert faste bosetninger her før flere tiår senere. På det tidspunktet som Færøyene ble bosatt av vikingene tidlig på 800-tallet kan det derfor hende at øyene hadde vært ubebodd i 30 år, ettersom munkene forlot øyene omkring 800, hvis vi skal tro ''Liber de Mensura orbis Terra'', en tekst skrevet av den irske munken [[Dicuil]].

I Liber de Mensura orbis Terra står det at i en samtale med [[Grímur Kamban]] i 825 skal Dicuil ha sagt<ref>Dicuili: Liber den mensura orbis terrae. Dublin 1967 (s. 75–6)</ref>{{Bedre kilde|LMT sier ingenting om at Grim Kamban og Dicuil samtalte om dette}}: 
{{Sitat|Et land hvor det kun finnes får – etterlatt av munkene|Dicuil|Parameter 3}}

Dicuil har omtalt [[Færøyene]] og bosetningene her flere ganger i sine skrifter fra omkring 820. Dicuil omtaler Færøyene som ''De små øyene hvor de nordiske piratene bosatte seg''. Dicuil spekulerer også i sine tekster om hvor færingene kom fra, i tekstene hans drøfter han muligheten om at vikingene først kom fra [[Shetland]], men samtidig viser han til vikingenes store og sjødyktige skip, så han utelukker ikke at de seilte direkte fra [[Norge]]<ref>http://www.nb.no/utlevering/nb/6b2443ed765c5560ae17a4fd8de93bff</ref>.{{Bedre kilde|Hvor spekulerer Dicuil om dette??}} Det er likevel viktig å huske at disse påstandene kun er [[Dicuil]] sine drøftinger i hans skrifter, og kan ikke bekreftes av noen andre pålitelige historiske kilder.

I Færøyboka fra [[Island]]s vikingtid finner man en annen teori om hvordan de første færingene kom til [[Færøyene]] <ref>http://viking.no/e/info-sheets/faroe/n-torsha.htm Artikkel fra universitetet i Torshavn</ref>.
{{Sitat|Vikingene var på vei fra Norge til Island. Halvveis besluttet de seg for å sette igjen de som var sjøsyke på noen ubebodde øyer - slik ble de de første færøyingene.|Færøyabok |Parameter 3}}

Navnet ''Kamban'' kan være av keltisk opprinnelse. Det er derfor stor grunn til å tro at Grímur Kamban trolig kom fra vikingenes bosetninger i [[Storbritannia]] hvor vikingslekter på denne tiden rådet med enerett over store landområder. Det kan også hende at [[Grímur Kamban]] var en [[Norge|norsk]] oppdagelsesreisende og har fått tilnavnet etter flere vennlige besøk hos irske munker.{{tr}} De første vikingene som slo seg ned på [[Færøyene]] er derfor etterkommere av andre vikinger som allerede hadde slått seg ned i de sydlige og østlige vikingområdene på De britiske øyer, slik som Hebridene og Irland<ref>{{kilde www |url=http://www.faroeislands.com/Default.aspx?pageid=9708 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-07-01 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121017053454/http://www.faroeislands.com/Default.aspx?pageid=9708 |arkivdato=2012-10-17 }}</ref>.{{tr|oppgitt ref til faroeislands.com sier ikke dette, Hebridene og Irland er heller ikke syd og øst på De britiske øyer}} Selv om majoriteten av beboerne var vikinger bragte de også med seg et større antall [[slaveri|treller]], da som oftest keltere.

===Bosetningsbølgen=== 
Fra 880 til 900 var det en stor bosetningsbølge til [[Færøyene]]. Bølgen var spesielt sterk mellom 885 og 890 som var i [[Harald Hårfagre]] sin regjeringstid i Norge. I [[Færøyingesaga]] står det at nettopp Harald Hårfagre var hovedgrunnen til den store innvandringen i denne perioden til Færøyene som nesten i sin helhet besto av norske vikinger. Under Harald Hårfagre sine mange kriger for å samle [[Norge]] ble bønder pålagt høyere skatter, dessuten var mange av innvandrerne tidligere bosatt i områder hvor plyndringer var utbredt<ref>J. Schreiner: «Harald og Hafrsfjord», Scandia 1936, side 66-77.</ref>. I denne perioden kom også en liten del av innflytterne fra de norsk-kontrollerte områdene av de [[Storbritannia|britiske øyene]] som også var pålagt høye skatter og preget av intern uro<ref>Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 23.</ref><ref>Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død – Om påliteligheten i sagaenes tidsangivelse, Historisk Tidsskrift nr 1, 1968.</ref>.

At den store tilflyttingen hovedsakelig bestod av nordmenn kan også fastslås ved at man i dag kan finne tydelige spor i det [[færøysk|færøyske språket]] av vestnorske dialekter. Det sies{{av hvem|forøvrig var vestnorrønt språk i bruk både på Færøyene og i Norge rundt 900}} at færinger og innbyggere i [[bergen]]sområdet på tiden omkring 900 ikke hadde noe problem med å forstå hverandre, dette var også grunnlaget for opprettelsen av gode handelsavtaler mellom [[Færøyene]] og [[Bergen]], som senere ble en hansaby. De språklige likhetene som oppsto på grunn av bosetningsbølgen gjorde at handelen mellom Færøyene og Vest-[[Norge]] forble upåvirket helt til langt utpå [[1800-tallet]].

===Det første tinget===
[[Fil:Tinganes, Tórshavn 2004.1.jpg|thumb|[[Tinganes]], fra vikingtiden frem til moderne tid har denne halvøya vært Færøyenes politiske sentrum.]]
Allerede i [[900]] hadde færingene opprettet sitt første ting på den [[halvøy]]a som i dag er oppkalt etter hendelsene her, [[Tinganes]]. På dette tidspunktet var likevel [[Tórshavn]] den aller viktigste handelshavnen og det møtestedet av størst betydning. Det færøyske tinget hadde samme navn som det islandske, nemlig Alltinget. Fra omkring 1400 har navnet Alltinget gått over til [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]]. Det færøyske Alltinget er i dag et av verdens eldste parlamenter som fortsatt er i bruk{{tr}}. I tillegg til Alltinget var det i vikingtiden også mange små ting, kalt várting, som rådet over regionale områder.

Hvordan den færøyske politikken var er noe uklart, men likevel har historikere og arkeologer{{tr|hvordan kan arkeologien stadfeste noe om statsskikk?}} stadfestet at øygruppen kan omtales som en [[republikk]]<ref>logting.fo [http://logting.elektron.fo/Ymiskt/Soga/YvirlitSogaLogtings.html Yvirlit yvir søgu løgtingsins]</ref>. Det er i hvert fall helt sikkert{{tr|Svært kategorisk utsagn}} at den [[Liste over Norges monarker|norske kongen]], 500 kilometer unna, ikke hadde noen makt på øyene. Tinget som rådet over øyene var en forsamling av frie færøyinger samt storbønder{{tr|artikkelen inngår i et mønster av retorisk baserte historieframstillinger fra Vest-Norden som forsøker å framstille Island og Færøyene som en slags republikanske idealstater.}}. Skildringer fra denne tiden{{tr|Det står lenger opp i artikkelen at det ikke finnes skriftlige kilder fra denne tiden.}} tilsier at det rådet full rettferdighet mellom innbyggeren på øyene.

Det første tinget som ble opprettet på [[Færøyene]] var ifølge [[Færøyingesaga]] basert på den norske modellen, som også var i bruk på Island, samt de norske koloniene på De britiske øyer. Alltinget, som i dag bærer navnet Lagtinget, ble samlet sammen en gang i året, som regel på sommeren. Tingets beliggenhet ble ikke valgt tilfeldig. Ettersom tinget lå på halvøya [[Tinganes]], beskytter den mot de verste stormene og gir god beskyttelse også for de verste vindene fra Norskehavet.

Det antas at det fantes lokale ting i hver av de seks regionene: [[Suðuroy]], [[Sandoy]], [[Vágar]], [[Streymoy]], [[Eysturoy]] og [[Norðoyar]].

===Bosettelse og befolkningsutvikling=== 
Omkring 900 var alle [[Færøyene]] bebodd (med unntak av [[Lítla Dímun]]), noe som fortsatt gjelder i moderne tid. Befolkningstallet har holdt seg stabilt rundt 3000 innbyggere, og var nesten uforandret helt frem til det 18. århundre hvor det bikket over til 4000 innbyggere. Det var kun etterkommere av bosetningsbølgen som bodde på øyene i flere hundre år uten større innflytting ettersom det var begrenset med dyrkbar jord til nye innflyttere. Derfor antar man at de neste 450 årene var [[Færøyene]] meget isolert fra resten av [[Europa]].

Det største befolkningstapet skjedde mellom 1349 og 1350 da [[svartedauden]] herjet på øyene. Det er estimert at [[svartedauden]] tok livet av en tredjedel av Færøyenes befolkning, noe som gjorde plass til flere innvandrere ettersom tilgangen til jord ble større. Med dette kom det et mindre antall innvandrere fra de nordlige delene av [[Skottland]], Vest-[[Norge]] og [[Island]].

===Bosetningen på Kvivik=== 
[[Fil:Faroe stamp 516 everyday life in the viking age.jpg|thumb|Færøysk landbruk i vikingtiden]]
I den lille bygden [[Kvívík]] på øya [[Streymoy]] har man i moderne tid funnet en mindre vikingbosetning. I utkanten av det lille samfunnet finner vi en høyde som heter Toft, som betyr gammel hustuft. Det er uklart når stedet fikk dette navnet, men ifølge færingene selv har navnet eksistert i meget lang tid, muligens helt tilbake til de første vikingbosetningene. I 1942 skulle man på denne høyden bygge en rekke nye boliger, og det var ved utgravingen av fundamentet for disse bygningene man fant ruiner av [[Langhus (bygning)|langhus]] fra vikingtiden. Funnet var to langhus samt en rekke mindre gjenstander. Det er derfor stor grunn til å tro at dette var et ynglende sted for vikingene. Den gode plasseringen på en liten kolle nær både elv og sjø ga et godt grunnlag for liv her. Elven som renner et lite stykke unna de to tidligere langhusene ga både ferskvann og fiske. Samtidig var det lett å forflytte seg med båt fra området.

Etter nøyere utgravinger omkring 1942 og 1943 fant man ut at det ene huset var bebodd av mennesker, mens det andre ble brukt til både oppbevaring og husdyr. Veggene i begge byggene var konstruert med stein og torv som isolasjon og bindingsmateriale,  og var omtrent 1,5 meter tykke, noe som var meget tykt selv for denne perioden. I dag er begge byggene fullstendig utgravd og restaurert og fungerer som museum.

Utgravingen gav ikke bare et godt inntrykk av hvordan vikingene bodde. Det ble også funnet en rekke gjenstander, blant annet mye fiskeutstyr i form av teiner, lamper og garn. Det er også funnet rester av fiskebåter, samt hesteskjeletter som stammer fra omkring 1000. I bygget som mennesker bodde i har man også funnet perler og diverse kvinnesmykker. Dessuten har man også funnet store mengder med importerte nøtter, som trolig var en stor del av kosten til vikingene som bodde her. Den gjenstanden som har vekket mest oppsikt er en kvinnesko som var nesten helt intakt, denne skoen er i dag utstilt sammen med resten av gjenstandene på Færøyenes nasjonalmuseum.