Redigerer Vidje (avsnitt)

==Terminologi==
Betegnelsen har vekslet fra landsdel til landsdel. ''Viu'' er det vanlige ordet på [[Østlandet]], i [[Agder]]-fylkene heter det ''vidje'' (eller ''vedje'').  På Vestlandet sies det ''vier'' om den vridde bjørkegreinen, men ''vierved'' i sammensettinger. I [[Nordland]] heter det ''vi'' (med lang i). Disse ulike variantene av [[substantiv]]et vidje er alle [[femininum|hunkjønnsord]].<ref name="ReferenceA">Ove Arbo Høeg: Planter og tradisjon. s. 43</ref>

Vidje er en betegnelse for [[emne]]t, mens det ferdige produktet ''etter vridningen'', kalles for ''spenning'' eller ''spenil''.<ref name="ReferenceA"/>  I [[Trøndelag]] er ordet ''nesting''.<ref>Ove Arbo Høeg: Planter og tradisjon. s. 46</ref> Ei spenne kan lukkes og åpnes igjen.

Den tykke enden på vidjen kalles ''hals'' eller ''nål'.

[[Vanlig bjørk|Bjørk]] var det viktigste treslaget til å lage vidjer. [[Einer]] kunne også brukes som vidjer, og de var mer holdbare enn bjørk. [[Salix]]-arter ble også anvendt til formål der kravene til styrke og holdbarhet var mindre.<ref>Ove Arbo Høeg: Planter og tradisjon. s. 44 – 45</ref>

I nyere tid er ordet (feilaktig) blandet sammen med ord for Salix-arter. Salix-arten heter ''[[vier]]'', og ordet er [[maskulinum|hankjønnsord]].<ref>Ove Arbo Høeg: Planter og tradisjon. s. 43-44</ref>