Redigerer Videokomprimering (avsnitt)

==Metoder==
Metodene som blir brukt for å komprimere levende bilder baserer seg på begrensninger i menneskets fysiologi og gjør det mulig å fjerne detaljer uten at billedstrømmen oppfattes som dårligere. Fagfeltet som omhandler dette kalles [[psykofysikk]]. For eksempel er menneskeøyet mer følsomt for gult og grønt lys enn for rødt <ref>https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/f/farger.html</ref>.

Når man skal bestemme seg hvilken informasjon som kan utelates, baserer man seg som regel på modeller av menneskets audiovisuelle persepsjons-muligheter. Øyet kan for eksempel ikke oppfatte enkelte farger fordi de ligger utenfor det som øyet klarer å registrere (mer intense). Videre så registreres bevegelser som sammenhengende gjennom en prosess som på engelsk kalles persistence of vision, noe som utnyttes i videokomprimering ved å utelate detaljer i tidsdomenet også kjent på engelsk som motion-blur. Et annet eksempel er at vi er mer ømfintlige for forandringer i bildets lumen (svart/hvitt) en et bildes chroma (farge). Dette kan utnyttes i komprimering ved å skille de to kanalene og utelate noe av informasjonen om farge uten at bildet blir synlig forringet. Hvis man hadde utelatt informasjon om lumen ville øyet kjapt ha oppfattet kvalitetsforringelse.

Typisk benytter man seg av en fargekoding som kalles YUV eller YCbCr. Denne kodingen har den fordelen at den både er mer tilpasset menneskelig persepsjon ved at den separerer lumen og chroma informasjon og den er også bedre tilrettelagt for maskinell behandling. Denne fargekodingen benyttes både i produksjon og distribusjon av digital film. De aller fleste skjermkort på markedet i dag har elektronikk for å aksellerere konvertering av et bildes fargekoding fra YUV/YCbCr til RGB som er den fargekodingen de fleste dataskjermer benytter.