Redigerer Vidar Sandbeck (avsnitt)

== Liv ==
Sandbeck hadde en trang barndom, som han skildret i flere av bøkene sine – bare delvis skjult som fiksjon. Han ble født i 1918 som den yngste av fem søsken – to jenter og tre gutter. Faren Emil Antonsen Sandbæk (1884–1962) var født i [[Romedal]] og kom i 1903 til [[Åmot]] for å arbeide som skogsarbeider. Mora Lenny Alida Larsen (1881–1964) var husmannsdatter fra grenda [[Åsta]] i Åmot. De giftet seg i 1908 og bodde til leie ulike steder før de i 1926 bygget hjemmet Skoglund, som blir kalt «Myra» i Sandbecks romaner.<ref>Bakken 2005, s 9-21</ref><ref name="selv">Vidar Sandbeck. [https://vidarsandbeck.no/selvbiografi Selvbiografi], 1983</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vestad, Geir | utgivelsesår = 1997 | tittel = Litteraturer : vandringer til Hedmarks diktersteder | isbn = 82-75180-70-8 | forlag = Oplandske bokforlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080308117 | side = 38}}</ref> Faren var kommunist og aktiv i fagforeningen, og gikk derfor ofte arbeidsledig.<ref name="selv"/><ref name="kf"/>

Vidar Sandbeck hadde et omskiftelig yrkesliv i yngre år, og skal ha hatt 12 ulike jobber før han slo gjennom som plateartist med «Pengegaloppen» i 1959.<ref name="kf">Knut Fjeld. «[https://www.ostlendingen.no/nyheter/vidar-sandbeck-er-dod/s/2-2.2757-1.4492859 Vidar Sandbeck er død]». ''Østlendingen'', 11. november 2005</ref> Blant disse yrkene er skogsarbeider, gårdsarbeider, anleggsarbeider og bygningsarbeider fra 1933 til 1941; fiolinist, snekker, handelsmann og treskjærer fra 1941 til 1946; treskjærer og handelsreisende fra 1947 til 1958; og musikklærer 1974–1978.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Hvem er hvem i norsk kulturliv? | isbn = 8209104268 | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060400085 | side = 364}}</ref>

Han debuterte som musiker i Losjelokalet i Stjørdal 20. september 1941 mens han oppholdt seg på Værnes som anleggsarbeider på flyplassen.<ref name="tb50">Bakken 2005, s 50-69</ref> Han giftet seg i 1942 med Gerd Bergersen,<ref name="NBL">{{NBL|Vidar_Sandbeck}}</ref> og tok 1943–1944 privatundervisning i fiolin hos [[Bjarne Brustad]] i Oslo, men avbrøt undervisningen – dels på grunn av økonomien, og dels på grunn av veivalget: å leve som yrkesmusiker i hovedstaden ville bety en avskjed med hjembygda.<ref name="tb50"/> Han hadde tidligere også hatt andre musikklærere, som [[Ernst Glaser]].<ref name="CM5">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = Cappelens musikkleksikon. Bind 5 | isbn = 82-02-03690-9 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062307091 | side = 572f}}</ref> Han bygde hjemmet «Vidarvoll» i 1951, på et hjørne av tomta til foreldrene. Fram til han slo gjennom i 1959 og ble artist på fulltid, hadde han forskjellige yrker. Han ble enkemann i 1969 og bearbeidet tapet i diktet/visa «Enkjemanns vise», som sto i ''Arbeiderbladet'' i 1971, og hadde preg av en selvironisk kontaktannonse.<ref>Bakken 2005, side 176</ref> Han giftet seg på ny i 1972 med Målfrid Ljosland.<ref name="NBL"/>

I de siste årene av livet fikk han mye oppmerksomhet og heder: Spellemannprisens hederpris i [[Spellemannprisen 1992|1992]], fylkeskulturpris i 1994, og i 2003 «kongens gull» og [[Prøysenprisene#Alf Prøysens Ærespris|Prøysenprisens ærespris]]. Han døde på Ryslingmoen sykehjem i Åmot i november 2005.<ref name="kf"/>

Ved siden av virksomheten som forfatter og viseartist var Sandbeck også en dyktig treskjærer.<ref>[[Åse Grønlien Østmoe]] og [[Ove Røsbak]]. [https://www.nrk.no/ho/vidar-sandbeck---minneord-1.43734 Vidar Sandbeck - minneord]; NRK, 10.11.2005</ref>