Redigerer Vicente Martín y Soler (avsnitt)

== Liv og virke ==
Som barn var Vicente Martín y Soler korsanger ved [[katedralen i Valencia]].

Etter musikkstudier hos [[Giovanni Battista Martini]] i [[Bologna]] flyttet han i 1775 til [[Madrid]], der han oppførte sin antatt første opera, ''Il tutore burlato''. Librettoen var en adapsjon av [[Giovanni Paisiello]]s ''La frascatana'', som i sin tur bygde på et skuespill ved samme navn av [[Filippo Livigni]]. Senere oversatte Soler librettoen til [[spansk]], tilpasset den til [[zarzuela]]-formen og kalte operaen ''La madrileña, o El tutor burlado''. I Madrid vant han den senere kong [[Karl IV av Spania|Karl IVs]] gunst. Endelig reiste han til [[Napoli]] for å arbeide hos den kongelige familien i byen, som i likhet med Karl var av [[huset Bourbon]]

Soler arbeidet mellom 1777 og 1785 i Napoli, og befestet der sitt ry som komponist. I 1779 lyktes det ham å få oppført [[Opera seria|seriaen]] ''Ifigenia in Aulide'' i det storslåtte  [[Teatro di San Carlo]]. I de følgende årene ble operaene hans oppført også andre steder i Italia, blant annet ''Andromaca'', ''L’amore geloso'', ''In amor ci vuol destrezza'' og ''Le burle per amore''. 

I 1785 aksepterte han et tilbud fra [[Wien]], som den gang var sentrum for italiensk opera. I Wien ble Soler hurtig venn med den populære [[Libretto|librettisten]] [[Lorenzo da Ponte]]. Ponte samarbeidet på denne tiden med komponister som [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]] og [[Antonio Salieri|Salieri]], og også Soler samarbeidet med ham. Av samarbeidet oppsto en rekke operaer. I 1786 ble ''Il burbero di buon cuore'' og ''Una cosa rara'' med tekst av Lorenzo da Ponte uroppført. Mozart siterte en melodi fra finalen i første akt av ''Una cosa rara'' i bordscenen i finalen av [[Don Giovanni]]s andre akt.

Sommeren 1788 aksepterte Soler et tilbud om å bli hoffkomponist hos [[tsar]]ina [[Katarina II av Russland|Katerina den stores]] i [[St. Petersburg]]. Her skrev han ni operaer, mange på [[russisk]] språk.

Fra 1793 til 1796 bodde han i  [[London]] og uroppførte der ''La capricciosa corretta'', også den med tekst av da Ponte. Da suksessen uteble, vendte han tilbake til St. Petersburg som hoffkomponist. I sine siste år i Russland underviste han stort sett, og komponerte forholdsvis lite. Han var aktiv til sin død.