Redigerer Vev (biologi) (avsnitt)

== Cellevev i dyr og mennesker ==
{{seksjonsstubb}}
Det er fire hovedtyper vev i kroppen hos alle dyr, inkludert [[menneske]]r og mindre flercellede organismer som [[insekt]]er.

* [[Epitel]]vev 
* [[Muskelvev]]
* [[Nervevev]]
* [[Bindevev|Bindevev/Støttevev]]

Alle vevstypene oppstår som modifikasjoner av tre hovedgrupper av vev som dannes i de tidlige stadiene av [[fosterutvikling]]en. Ytre hud og nerveceller dannes fra [[ektoderm]], som er de cellene som ligger utenpå fosteret på [[gastrula]]-stadiet. [[Slimhinne]]r i [[Fordøyelsessystem|tarm]] og [[lunger]] dannes fra [[endoderm]], cellene som ligger rundt [[urmagen]] i gastrulaen. Det resterende vevet ([[muskel|muskler]]), sener, skjelett, blodåret etc) dannes fra [[mesoderm]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Grey, H.|tittel=Anatomy og the Human body, 20. utg.|utgivelsesår=1918|forlag=Lea & Febinger|utgivelsessted=Philadelphia og New York|side=49-50|url=http://archive.org/stream/anatomyofhumanbo1918gray#page/48/mode/2up|besøksdato=2014-12-08}}</ref> Mesodern dannes på forskjellige måter hos [[protostomier|protostome-]] og [[deutrostomier|deutrostome dyr]], men ligger i begge tilfeller ender en populasjon med celler opp mellom endo- og ectodermen. Hos det voksne individet vil mesodermen utgjøre mesteparten av dyret.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ruppert, E.E., Fox, R, & Barnes, R.D.|tittel=Invertebrate Zoology|utgivelsesår=2001|forlag=Cengage Learning|utgave=7|isbn=0030259827|kapittel=Introduction to Bilateria|side=196–224}}</ref>