Redigerer Vettisfossen (avsnitt)

== Fredning ==
Fossen ble fredet ved kongelig resolusjon 8. februar 1924: "...Vettisfossen og Fosselven med omgivelser paa gaarden Vetti gr.nr. 13 br.nr 1 i Aardal herred, Sogn, være fredet mot ødelæggelse eller beskadigelse eller forandringer av ethvert slags overensstemmende med en av eieren Jørgen A. Vetti utstedt erklæring 28. juni 1923...".<ref name=":1" />

Bakgrunnen for fredningen var strid om et privat vern av [[Ringedalsfossen]] og [[Tyssestrengene]] (loddrette fall på 300 meter) gjennom avtale mellom [[Den Norske Turistforening|DNT]] og grunneierne i [[Tyssedal]]. I 1920 godtok DNTs generalforsamling salg av fossene til AS [[Tyssefaldene]] som planla kraftutbygging. Det var mye strid om salget av servituttene i Tyssedal. DNT ble tilbudt 240.000 kroner for servituttet. Professor [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]], formann i Vestlandske krets av Naturfredningsforeningen, kritiserte salget og satset da hardt på å redde Vettisfossen som erstatning for de to som ble solgt til kraftverk. Sammen med godseier [[Gert Falch Heiberg|Gjert F. Heiberg]] på Amla i [[Kaupanger]] besøkte han Jørgen Vetti og fekk til et evigvarende [[servitutt]] om at fossen skulle renne fritt uten regulering eller endring på noen måte. Holmboe ønsket ikke en gjentak av Tyssedal-saken og servituttet innebar at Naturfredningsforeningen ([[Naturvernforbundet]]) aldri kunne selge eller tjene på avtalen. Jørgen Vetti fikk i juni 1923 betalt 15.000 kroner i kompensasjon, hvorav DNT betalte halvparten, [[Johan Ludwig Mowinckel]] ga 1200 kroner, Årdal kommune 250 kroner og resten skaffet ved en innsamlingsaksjon. I februar 1924 vedtok regjeringen en [[kongelig resolusjon]] om varig vern av Vettisfossen; dette var første gang en elv i Norge fikk varig vern.<ref>{{Kilde avis|tittel=Då Vettisfossen vart freda|avis=Dag og Tid|url=https://www.dagogtid.no/feature/reportasje/da-vettisfossen-vart-freda-6.121.35532.5d09f20524|etternavn=Solheim|fornavn=Erik|dato=5. juli 2024}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062705093|tittel=Strid og vern. Glimt fra Naturvernforbundet Hordalands historie|etternavn=Askeland|fornavn=Heine|forlag=Forbundet|isbn=8299659116|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2003}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012200023|tittel=Grønne linjer|forfatter=Berntsen, Bredo|forlag=Grøndahl Dreyer : Norges naturvernforbund|isbn=8250421507|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1994}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014060406028|tittel=Stå vakt om naturen|forlag=Eide forlag|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1969}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071405569|tittel=Naturhistorisk vegbok|forlag=Nord 4|isbn=8273260615|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2004}}</ref>

{{-}}